Hopp til innhold

Sveits’ geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveits
47°00′N 8°00′Ø
LandSveits’ flagg Sveits
GrenserFrankrike 573 km
Italia 740 km
Liechtenstein 41 km
Tyskland 334 km
Østerrike 164 km
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
41 290 km²
39 770 km² km²
1 520 km² km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste
Dufourspitze 4 634 m
Maggioresjøen 195 m
Landegrenser1 852 km
Kystlinje0 km
Naturressurserpotensiell vannkraft, tømmer, salt
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet
10%
2%
28%
32%
28%
Irrigert land250 km² (1993 est.)
Sveits’ geografi på Commons

Sveits er et lite, fjellrikt land midt i Europa med et totalt landområde på 41290 km². Landet grenser mot Østerrike og Liechtenstein i øst, Frankrike i vest, Italia i sør og Tyskland i nord. Store deler av den nordlige grensen mot Tyskland følger elveløpet til Rhinen, den østlige grensen mot Tyskland og Østerrike går gjennom Bodensjøen, og deler av den sørvestlige grensen mot Frankrike gjennom Genfersjøen.

Sveits er velkjent for Alpene i sør og sørøst, i nord ligger Mittelland, et platå med åser og berg. Størsteparten av Sveits' befolkning bor på dette platået. Landet er delt inn i 26 kantoner, hvorav 6 fram til 1999 offisielt ble betegnet som «halvkantoner» (Obwalden/Nidwalden, Basel-Stadt/Basel-Landschaft, Appenzell Ausserrhoden/Appenzell Innerrhoden). Kantonene på og langs Mittelland er generelt de mest folkerike[1], industrialiserte og protestantiske.[2] Kantonene i Alpene har lavere befolkningstall, har landbruks- eller turistbaserte økonomier og er gjennomgående mer katolske[2].

Sveits er også delt av språk. Det er fire offisielle språk, tysk (63,7 % av befolkningen), fransk (20,4 %), italiensk (6,5 %) og retoromansk (0,5 %).[3] Fra Bern og østover (med unntak av Ticino) snakker befolkningen for det meste tysk, vest for Bern stort sett fransk, og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubünden.

Landskap

[rediger | rediger kilde]
De tre hovedregionene:
  Jurafjellene
  Mittelland
  Alpene

Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: Alpene, Mittelland og Jurafjellene.

Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 meter. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Man regner at Sveits' topografi er resultat av platekollisjoner mellom den europeiske og den afrikanske plate de siste millioner av år. Sveits har til sammen 78 fjell på 4000 meter eller mer. 55 av disse ligger helt innenfor landets grenser, 19 på grensen mellom Sveits og Italia. De 12 høyeste fjellene ligger alle i Wallis-Alpene. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, der Bodensjøen og Genfersjøen er de to største.[4]

Mittelland

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mittelland

Åslandskap sør for Bern
Rhinfallet (tysk: Rheinfall) nær Schaffhausen er Europas største foss

Mittelland, også kalt det sveitsiske platå, løper fra Genfersjøen på grensen mot Frankrike over de sentrale delene av Sveits til Bodensjøen på grensen mot Tyskland og Østerrike. Platået har en gjennomsnittshøyde på 580 moh.[5] Hele platået er dekket av lave åser, innsjøer og elver. De fleste av Sveits' større innsjøer finnes her. Både Genfersjøen (581.3 km²) og Bodensjøen (541.1 km²) ligger på platået, men deles med andre land. Den største innsjøen som er helt innenfor landets grenser er Neuchatelsjøen (218.3 km²), også den ligger i Mittelland.

Mittelland krysses av tre store elvedaler, Rhône, Rhinen og Aare, og den mindre Thur-elven. Utspringene til disse elvene ligger alle i Alpene, og de krysser platået mellom Alpene og Jurafjellene. Rhône og Rhinen er isolert fra Aare og Thur av den store nordre utløperen av Alpene, som består av Berner Oberland og Tödialpene i Glaruskantonen.[6] Alle de fire elvene slanger seg fram og tilbake, og danner sammen noen av de største elvene i Europa. Nær Schaffhausen renner Rhinen gjennom Rhinfallet, Europas største foss. Denne er 150 meter bred og 25 meter høy.

Platået utgjør rundt en tredjedel av Sveits' totale areal, og rundt to tredeler av befolkningen bor her. Befolkningstettheten her er i snitt på omtrent 450 mennesker per km². I regionene rundt Genfersjøen, Zürich og andre store byer kan befolkningstettheten overstige 1000 per km².[7] I tillegg til å ha majoriteten av befolkningen finnes også det meste av Sveits' industri i Mittelland. Også det meste av jordbruket i landet foregår her. Gårdene er for det meste små og velorganiserte, med varierte avlinger og små skogsområder.

De sveitsiske alper

[rediger | rediger kilde]
Matterhorn, det mest fotograferte fjellet i Sveits

De sveitsiske alpene er del av en fjellkjede som strekker seg over Sør-Europa og isolerer det nordlige Europa fra Middelhavet. Flere viktige fjelloverganger gjennom Alpene ligger i Sveits, og kontrollen over disse har vært viktige opp gjennom Sveits' historie. Alpene har en gjennomsnittlig høyde på 1700 moh[8] og dekker nesten to tredjedeler av det totale arealet i Sveits. I Alpene er det 48 fjell med en høyde på over 4000 meter.

Alpene er Vest-Europas vannforsyning. Rhinen, sammen med sideelvene Aare og Thur, drenerer rundt to tredjedeler av vannet ut i Nordsjøen. Rhône og Ticinoelven drenerer omtrent 18 % av vannet i Middelhavet, og elven Inn, som blir til Donau utenfor Sveits' grenser, drenerer omtrent 4,4 % av vannet i Svartehavet.[9] De sveitsiske alper har også mange av Sentral-Europas isbreer, omtrent 1800 totalt, som dekker rundt 1200 km² av det totale snødekte området av Alpene.

Alpene er en populær turistdestinasjon, og et av de mest lettkjennelige symbolene på Sveits. Det høyeste punktet i Sveits, Dufourspitze (4634 m) i Valaiskantonen ligger i Alpene, det samme gjør det høyeste fjellet som kun ligger i Sveits, Dom (4,545 m). Det kanskje mest kjente symbolet på Sveits, fjellet Matterhorn (4,478 m) ligger også her. Dette er det 7. høyeste fjellet i Alpene, og det mest fotograferte i Sveits.

På sørsiden av Alpene ligger kantonen Ticino, som er delt i to av Monte Ceneripasset. Den nordre, mest fjellrike delen kalles Sopraceneri, og består av to store daler rundt Maggioresjøen; Ticinodalen og Maggiadalen. Sør for passet ligger delen som kalles Sottoceneri, som omgir Luganosjøen. Sveits' laveste punkt er Lago Maggiore, 177 moh[6].

Jurafjellene

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jurafjellene

Creux du Van i Neuchatelkantonen viser kalksteinslagene i Jurafjellene

Jurafjellene er en fjellkjede av kalkstein som går fra Genfersjøen til Rhinen. Området utgjør omtrent 12 % av Sveits' totale areal. Beliggende på rundt 700 meter er området karakterisert av høylandslandskap i kalkstein med dype elvedaler.

Kalksteinen i området stammer fra Juratiden, og har tallrike fossiler og spor etter dinosaurer. Navnet på den geologiske perioden stammer faktisk fra dette fjellområdet, hvor disse fossilene ble studert på slutten av det 18. århundre.[10] Jurafjellene regnes som et av de viktigste områdene i verden for å studere fotavtrykk etter dinosaurer. I et område, nær landsbyen Courtedoux, ble over 1500 fotavtrykk avdekket i perioden 2002 - 2004, og det anslås at mellom 4 og 5000 fotavtrykk fortsatt ligger uoppdaget.[11]

Den høyeste toppen i Jurafjellene er Le Crêt de la Neige på 1720 moh. Fjellet ble tidligere antatt å være 1717,6 meter høyt, men forskjellen kan ha med tektoniske bevegelser som får slike fjell til å endre høyde.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Alpene sør i Sveits har avgjørende betydning for klimaet her. Nordsiden av Alpene er ofte utsatt for de samme kuldebølgene som forekommer i Sør-Tyskland, mens sørsiden ofte kan få mild middelhavsluft og forholdvis fine temperaturer. Nordsiden har som regel mer regn eller snø, og mindre sol enn den sørvendte siden, som har mer sol og mindre, men ofte mer intense byger. Alpene er et mekka for skisportinteresserte, og vinterlavtrykk fra både Middelhavet og Atlanterhavet kan gi store mengder snø i disse fjellområdene.

Det kaldeste området i Sveits ligger derimot ikke i Alpene, men i La Brévine (som også kalles det sveitsiske Sibir), lengst nordvest i landet i en av dalene rundt Jurafjellene på grensen til Frankrike. Her samler det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldeste som er målt i Sveits er -42ºC i dette området i januar 1987. Kaldt er det også i Mittelland, som ligger mellom Jurafjellene og Alpene. Kaldluft fra Sibir stømmer med den nordøstlige vinden kalt «bise» inn i dette lavereliggende området, og det kan ble bitende kulde i flere uker i strekk, i tillegg til tåke og lett snø. I høyden, fra omkring 1000 m og oppover, er det derimot ofte samtidig sol og mye høyere temperaturer, gjerne 10ºC eller høyere. Mindre daler i Alpene er vernet fra bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til blåser fønvinden nordover og gir stigende temperaturer og svært tørre forhold. Den relative fukten kan bli lavere enn 10 % i slike tilfeller, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i daler som ligger i nord-sør retning. Vinden blir riktignok ofte mye svakere før den når ned til områdene der det bor folk. Episoder med fønvind er vanligst om høsten og våren.

Som i andre fjellområder er sommeren høytid for tordenvær. Alpene og Jurafjellene får tordenbyger nesten hver ettermiddag. Det er likevel rikelig med sol innimellom bygene, og de sentrale dalene i Alpene er ofte tørre.

Plante- og dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Store deler av den opprinnelige vegetasjonen i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss som finnes enkelte steder på over 2000 meters høyde.

Over 30% av Sveits' areal er dekket av skog. Disse områdene er dominert av bartrær og lønn, men nederst i dalbunnene finnes også kastanje og eik. Løvtrærne vokser grovt sett ikke over 1000 meters høyde.

Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter og kun 83 pattedyr. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes rødrev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere hovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid.

Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler, slik som sothøne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt tårnfalken og musvåken viktige.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Switzerland: Statistical information
  2. ^ a b Swiss Federal Statistics Office, in German Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ «CIA - The World Factbook - Switzerland». Arkivert fra originalen 21. mai 2020. Besøkt 20. november 2008. 
  4. ^ Jakobsen, Ole Skau, red. (1996). Verden i dag: Mellom-Europa. København: Bonniers Specialmagasiner. s. 20-21. ISBN 87-427-0722-6. 
  5. ^ «The Swiss Plateau – Switzerland – Information». Arkivert fra originalen 25. desember 2007. Besøkt 20. november 2008. 
  6. ^ a b Switzerland. Encyclopædia Britannica. 26. 1911. s. 239–40. Besøkt 12. november 2008. 
  7. ^ Swiss Federal Statistics Office Map Arkivert 9. april 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ «The Alps - Switzerland - Information». Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 20. november 2008. 
  9. ^ Geography of Switzerland
  10. ^ «The Jura - Switzerland - Information». Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 20. november 2008. 
  11. ^ «Swissinfo article, August 26, 2004». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 20. november 2008. 

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Commons På Commons finnes et atlas for Sveits
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sveits’_geografi&oldid=24777982»