Hopp til innhold

Storkobbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storkobbe
Nomenklatur
Erignathus barbatus
Erxleben, 1777
Populærnavn
storkobbe[1]
(blåsel)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieSelfamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse:

Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange bartene. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.[trenger referanse]

Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet, som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker dieperiode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk, og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer paringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25–30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae). Storkobben, eller blåsel som den også kalles, har fått navnet sitt på grunn av de lange bartene den har rundt munnpartiet. Disse barten fungerer som et føleorgan i vannet, og hjelper selene med å finne mat. Selv om storkobben kan veie opp mot 400 kg, er den en ganske sky og forsiktig sel, og trekker seg som regel unna når den kommer i nærheten av mennesker.

Phocidae










ringsel (Pusa hispida)



bajkalsel (Pusa sibirica)




kaspisel (Pusa caspica)





flekksel (Phoca largha)



steinkobbe (Phoca vitulina)





havert (Halichoerus grypus)





harlekinsel (Histriophoca fasciata)



grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)





klappmyss (Cystophora cristata)




storkobbe (Erignathus barbatus)







weddellsel (Leptonychotes weddellii)



leopardsel (Hydrurga leptonyx)




krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)




ross-sel (Ommatophoca rossii)






sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)



nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)






middelhavsmunkesel (Monachus monachus)



hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)




Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av storkobbe Erignathus barbatus som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]