Standardspråk
Et standardspråk er en varietet som fungerer som fellesspråk for et språksamfunn med ulike dagligspråk, til bruk i skrift, eventuelt også i tale i bestemte situasjoner (for eksempel formelle eller offisielle) eller i alle, inkludert dagligtalen.[1]
Standardspråk finnes først og fremst på det nasjonale nivået. Et nasjonalt standardspråk kalles gjerne et riksspråk. Stater med flere nasjonalspråk har ofte flere riksspråk. Stater som har samme nasjonalspråk har som regel samme riksspråk.[1] Det finnes også eksempler på at ett nasjonalspråk har mer enn ett riksspråk, for eksempel er både bokmål og nynorsk norske riksspråk.
Det normale er at et standardspråk finnes i både en skriftlig og en muntlig form, men det finnes også varieteter som finnes bare eller primært enten skriftlig eller muntlig.[2] For eksempel finnes bokmål både i skriftlige og muntlige varianter, mens nynorsk (som riksspråk) er primært skriftlig.[3] Standardtalemålene samsvarer med skriftspråkene på i morfologi, syntaks, og ordforråd, selv om enkelte avvik kan finnes.[4] I uttale er det normalt ikke direkte samsvar mellom skrift og tale. Det kan dessuten være en viss variasjon i uttale, både mellom individer og i form av regionale uttalevarianter eller aksenter.[5] For eksempel er standard østnorsk og penbergensk ulike talte varianter av bokmål.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Papazian 2012, s. 67
- ^ Papazian 2012, s. 71
- ^ Papazian 2012, s. 83
- ^ Papazian 2012, s. 75
- ^ Papazian 2012, s. 76
- ^ Papazian 2012, s. 84
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Papazian, Eric (2012), «Norge – riket uten rikstalemål?», Norsk Lingvistisk Tidsskrift 30 (1),
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Standard languages – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
