Roma

Roma
Land		Italia
Region		Lazio
Provins		8 oppføringer Provinsen Roma (1870–2010) Kirkestaten (752–1870) Rome (1810–1814) Romerriket (753 f.Kr.–509 f.Kr.) Den romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) Det romerske keiserriket (27 f.Kr.–395) Vestromerriket (395–476) Storbyområdet Roma hovedstad (2010–)
Storbyområde		Roma
Status		Kommune
Ligger ved		Tiber Aniene Tyrrenhavet
Grunnlagt		21. april 753 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommuner		Anguillara Sabazia, Ardea, Castel Gandolfo, Ciampino, Colonna, Fiumicino, Fonte Nuova, Formello, Grottaferrata, Mentana, Monte Porzio Catone, Monte Compatri, Monterotondo, Poli, Pomezia, Sacrofano, Trevignano Romano, Zagarolo, Albano Laziale, Campagnano di Roma, Castel San Pietro Romano, Frascati, Gallicano nel Lazio, Marino, Palestrina, Riano, Tivoli, Guidonia Montecelio, San Gregorio da Sassola
Postnummer		00118–00199
Retningsnummer		06
Areal		1 287,36 km²
Befolkning		2 748 109 (2023)
Bef.tetthet		2 134,69 innb./km²
Høyde o.h.		21 meter
ISTAT-nummer		058091
Roma 41°53′35″N 12°28′58″Ø
Roma på Commons http://www.comune.roma.it

Serviusmuren

«Roma» har flere betydninger.

Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste statsdannelse.

Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet. I antikken var Roma hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet, hvilket hadde avgjørende innflytelse på europeisk kultur.

Navn

Navneformen Rom, som byen også heter på dansk og svensk, var tidligere den rådende formen i norsk språk, og fremdeles er i riksmål. Som angitt over, er det denne navneformen som gjerne brukes i uttrykk som omtaler byen. Den italienske navneformen, Roma, har blitt mer vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen.^{[trenger referanse]} På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.

Byen Roma er sentral for Europas kultur og historie, og derav gjenstand for flere språklige uttrykk. Det kanskje mest kjente er den evige stad, på latin urbs aeterna, noe som går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma er pavelig sete omtales byen som den hellige stad (uttrykket brukes også om andre byer). Til sist er uttrykket alle veier fører til Rom, et uttrykk for at byen var hovedstad for Romerriket. Det hevdes at uttrykket what happens in Rome, stays in Rome er eldre enn whats happens in Vegas, stays in Vegas, og mest sannsynlig kommer dette av at eliten i England og USA foretok sine såkalte dannelsesreiser til Italia og spesielt Roma i mellom og etterkrigstiden.

Historie

Se også: Romersk kongedømme, Den romerske republikk, Romerriket

Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.Kr. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Alba Longa. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Alba Longas trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinerhøyden, Aventinhøyden, Kapitolhøyden, Quirinalhøyden, Viminalhøyden, Esquilinhøyden og Celiohøyden etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se romersk mytologi.)

Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 f.Kr.–510 f.Kr.), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.

Roma regnes for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).

Roma mistet sin status som Romerrikets hovedstad da keiser Konstantin flyttet administrasjonen til Konstantinopel i 330 e.kr., men paven i Roma beholdt sin posisjon som kirkens overhode, dog i stadig strid med patriarken i Konstantinopel om posisjonen som overhode. Den reelle innflytelse over kirken i Østromerriket gled gradvis bort, og fikk en alvorlig knekk da Romerriket ble delt permanent i 395. Konflikten om posisjonen som kirkens overhode fortsatte like til 1054, da Det store skisma førte til en endelig splittelse mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Men hele tiden var Roma sentrum for kirkens makt i den kristne verden, og da fra 1054 som sentrum for den romersk- katolske kirke i Vest-Europa.

Romas tap av status etter 330 e.kr førte til en jevn befolkningsnedgang. Selv om Vest-Romerriket formelt gjenopprettet Roma som hovedstad, bodde keiseren i Ravenna, og Senatet i Roma hadde nå liten innflytelse Roma opplevde for første gang på 800 år å bli plyndret da vestgoterne stormet og herjet byen i 410, og igjen ble byen rammet av plyndring i 451 og 455, denne gang av vandalene. Da Vest-Romerrikets siste keiser ble styrtet i 476, mistet Roma sin politiske status for godt.

Fremdeles levde minnet om Roma som det gamle Romerrikets sentrum videre, og keiser Justinian 2 i Østromerriket så på gjenerobring av Roma som et viktig mål. I 536 gjenerobret general Belisarius Roma fra østgoterne. I perioden 537-552 var byen stadig beleiret og herjet av kamper, og bysantinerne og østgoterne byttet jevnlig på hvem som hadde kontrollen over byen. Da kampene om byen opphørte i 552 lå mye av byen i ruiner, og store deler av befolkningen hadde forlatt byen. Fra å være en navngjeten storby, var byen nå sunket hen til å være en liten provinsiell by dominert av ruiner fra sin forgangne storhetstid. Folketallet er beregnet å ha sunket til 20 000. Fram til 756 forble Roma under bysantinsk kontroll gjennom eksarkatet av Ravenna, vasall av Østromerriket. Da Ravenna ble sterkt truet av langobardene på midten av 700-tallet, kom frankerne til unnsetning.

Da frankernes konge Pipin den yngre beseiret langobardene i 756 overlot han Roma direkte til paven, og Roma ble hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde pavene liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. i økende grad fikk pavekirken en politisk og kulturell rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa. Likevel forble folketallet i Roma lavt gjennom hele middelalderen. Da Roma ble herjet og plyndret av hæren til den tysk-romerske keiser Karl 5. i 1527, var det en ny svekkelse av Roma og førte til stor fraflytting.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at forsøk på opprettelse av republikk i 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur under renessansen, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

Italia ble samlet under kongen av Sardinia i 1861, og Roma ble erklært for rikets hovedstad. Imidlertid stod de siste restene av Kirkestaten under Napoleon IIIs beskyttelse, og det var ikke før de franske troppene ble trukket ut, under den fransk-prøyssiske krig i 1870, at Raffaele Cadorna på vegne av kong Viktor Emmanuel kunne innta Roma etter kamper mot pavens soldater. Forholdet mellom Italia og Vatikanet forble kjølig frem til Lateranoverenskomsten i 1929 mellom pave Pius XI og Benito Mussolini regjering. Etableringen av Roma som Italias hovedstad førte fra 1870 til en voldsom befolkningsvekst, med gjenoppbygging av byens gamle prakt.

Kart over bykjernen i Roma slik den var i romertiden

Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura
UNESCOs verdensarv
Innskrevet		Ved UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 91. verdensarvsted
Referanse		UNESCO nr. 91

Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye quartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagte verdensutstillingen i 1942, som ikke ble realisert på grunn av annen verdenskrig. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniør Pier Luigi Nervi.

Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roma ble forberedt til de olympiske leker i 1940 og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. Europa. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i 1960 fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som Villa Borghese og badeanlegget Caracallas termer, brukt som omgivelser.

Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.

Motorveien Granda Raccordo Anulare, omgir byen som en stor rundkjøring og er mer enn 80 km lang.

Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og ambassader, inkludert Norges ambassade i Roma. I tillegg er ambassader til Den hellige stol plassert i Roma, også den italienske. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling og Verdens matvareprogram.

Colosseum

Klima

Roma har middelhavsklima. Årsmiddeltemperaturen er 15,4 °C. De varmeste månedene er juni, juli og august med månedsmiddeltemperaturer mellom 21 og 23,8 °C. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 °C i gjennomsnitt. Når det gjelder nedbør er det i månedene oktober, november og desember det faller mest regn. Statistisk er det november som er Romas våteste måned med en gjennomsnittlig regnmengde på ca. 130 mm. I gjennomsnitt regner det 11 dager i november. Til sammenligning har måneden juli i gjennomsnitt kun en regndag.

Gjennomsnittlig vær for Roma
Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Year
Gjennomsnittlig høyeste temp. °C (°F)	12 (54)	13 (55)	15 (59)	17 (63)	21 (70)	25 (77)	28 (82)	28 (82)	26 (79)	21 (70)	16 (61)	13 (55)	20 (68)
Gjennomsnittlig laveste temp. °C (°F)	3 (37)	4 (39)	6 (43)	8 (46)	12 (54)	16 (61)	18 (64)	19 (66)	16 (61)	13 (55)	7 (45)	5 (41)	11 (52)
Nedbør cm (inch)	8 (3.1)	7 (2.8)	6 (2.4)	6 (2.4)	5 (2)	3 (1.2)	1 (0.4)	2 (0.8)	6 (2.4)	11 (4.3)	11 (4.3)	9 (3.5)	80 (31,5)
Kilde: Weatherbase

Administrativ inndeling

Hovedartikkel: Romas bydeler

Det historiske Roma har siden tidlig middelalder vært inndelt i såkalte rioni. Dagens Roma er delt i 19 administrative bydeler (municipi).

Det moderne Roma

Roma sett fra en satellitt.

Panorama over Roma.

Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter. Blant severdighetene i Roma er Peterskirken, Spansketrappen, Pantheon, Musei Capitolini, Det Sixtinske kapell, Trevifontenen, Forum Romanum, Colosseum, Castel Sant'Angelo og Piazza Navona.

Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven Lupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Den berømte forkortelsen S.P.Q.R. henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.

Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).

Byen har to farger, gul og rød.

Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenene Peter og Paulus.

Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet, San Paolo fuori le Mura (St. Paul utenfor murene), Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirke), San Lorenzo fuori le Mura (St. Lavrans utenfor murene) og San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.

Samferdsel

Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn

Roma har en moderne flyplass som formelt heter Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn, men mer alminnelig kalt Fiumicino etter byen den ligger i. En mindre flyplass, Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk og lavprisselskaper.

Undergrunnsbanen (Metro) har tre linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. I tillegg går det trikk i byen.

Fra sentralstasjonen Stazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet. Andre viktige togstasjoner i Roma er Ostiense, Trastevere og Tiburtina.

Panorama over Roma sett fra Peterskirken.

Galleri

• 
  Colosseum
• 
  Colosseum innvendig
• 
  Forum Romanum
• 
  Pantheon
• 
  Piazza Navona
• 
  Piazza Venezia
• 
  Spansketrappen
• 
  Fontana di Trevi
• 
  Castel Sant'Angelo
• 
  St.Angelo-broen over Tiber
• 
  Petersplassen og Roma
• 
  Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse
• 
  Domus Augustana på Palatinerhøyden

Roms tidslinje

• ca. 1220 f.Kr. – Bronsealderbosetninger i området
• 753 f.Kr. – Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
• 509 f.Kr. – Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
• 451 f.Kr. – Første skriftlige lover (i motsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre konstitusjonen.)
• 390 f.Kr. – Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
• 343 f.Kr.-146 f.Kr. – Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago), hellenistiske folk (makedonere, grekere), asiatiske folk (syrene, rhodenserene, Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne, celtiberierene).
• 133 f.Kr.-123 f.Kr. – Demokratiske reformer av Graccherne.
• 44 f.Kr. – Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig.
• 31 f.Kr.-14 e.Kr. – Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
• 64 – Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
• 96-192 – Store territorielle utvidelser av imperiet under Nerva, Trajan, Hadrian og Antonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1 000 000.
• 258 – Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
• 312 – Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
• 330 – Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
• 395 – Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion.
• 408 – Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
• 410 – Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
• 454 – Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma på nytt.
• 476 – Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italiensk kongedømme under herulske Odovaker.
• 547 – Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30 000.
• 607 – Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
• 800 – Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
• 846 – Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
• 1054 – Det store skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
• 1095 – Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
• 1144 – Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
• Pave Bonifatius VIII utropte det første hellige år. Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
• 1309 – Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
• 1347 og 1354 – Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
• 1400 – Befolkningstallet hadde falt til omkring 17 000. I løpet av året kom omkring 120 000 pilegrimer til byen.
• 1420 – Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
• 1526 – Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55 000 innbyggere.
• 1527 – Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
• 1798–1799 – Den første «moderne» romerske republikk
• 1848–1849 – Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX var ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
• 1870 – Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i Vatikanet.
• 1871 – Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
• 1922 – Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur, samtidig som kongedømmet nominelt ble beholdt.
• 1925 – Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
• 1929 – Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
• 1942 – Under annen verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli.
• 1943 – Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
• 1944 – Allierte styrker inntok Roma, som før inntoget var blitt erklært som åpen by..
• 1946 – Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
• 1960 – De olympiske leker ble avholdt i Roma.

Eksterne lenker

• (it) Offisielt nettsted
• (en) Rome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Roma – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Roma hos Wikivoyage (engelsk)
• Interaktivt kart (italiensk)
• Virtual Roma: Virtual panoramas and photo gallery (engelsk) (italiensk)
• Roma – Comuni-Italiani.it (italiensk)
• Rome guide - Romesite.com (engelsk)