Musikk i renessansen

Renessansemusikk er europeisk klassisk musikk skrevet i perioden 1400–1600. Renessansen som musikkhistorisk periode faller ikke nøyaktig sammen med periodene i andre deler av kulturhistorien. Til forskjell fra andre renessansekunstarter, oppsto renessansemusikken ikke i Italia, men i Nord-Europa – i det nordlige Frankrike, Nederland og Belgia.

Viktige komponister

Den burgundiske skolen

• John Dunstaple (ca1385-1453)
• Gilles Binchois (1400–1460)
• Guillaume Dufay (ca1400-1474)

Den fransk-flamske skolen

• Johannes Ockeghem (ca1410-ca1497)
• Josquin des Prez (ca1440-1521)
• Orlando di Lasso (ca1532-1594)

Den flamske skolen var sterkt preget av polyfoni.

Den romerske skolen

På 1500-tallet ble Trientkonsilet opprettet for å legge en kirkepolitisk strategi for den katolske motreformasjonen. Blant annet skulle kirkemusikken renses for alle verdslige elementer. Musikkinstrumenter ble forbudt, og bruken av polyfoni skulle minskes betraktelig. Formålet var å få tekstene i fokus.

• Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525–1594) ble en førende komponist i denne nye katolske kirkemusikken.
• Tomás Luis de Victoria (1548-1611 )
• Gregorio Allegri (1582–1652)

England på 1500-tallet

• John Taverner (1490–1545) – kirkemusikk
• John Dowland (1563–1626) – musikk for sang og lutt
• William Byrd (1543–1622) – kirkemusikk

Den venetianske skolen

Komponistene Andrea og Giovanni Gabrieli som virket i Markuskirken i Venezia utviklet på slutten av 1500-tallet en ny stil. Særlig karakteristisk var flerkor-teknikken.

Tidslinje over renessansekomponister

Kilder

• Sørensen, Søren og Bo Marschner, red. (1990). Gads Musikhistorie (på dansk). København: Gads Forlag. ISBN 978-87-12-86373-1.