Musikk i renessansen
Middelalderen (476–1400) |
Renessansen (1400–1600) |
Barokken (1600–1760) |
Galant (1720–1770) |
Klassisismen (1730–1820) |
Romantikken (1815–1910) |
Impresjonismen (1875–1925) |
Nyklassisisme (1910–1960) |
Renessansemusikk er europeisk klassisk musikk skrevet i perioden 1400–1600. Renessansen som musikkhistorisk periode faller ikke nøyaktig sammen med periodene i andre deler av kulturhistorien. Til forskjell fra andre renessansekunstarter, oppsto renessansemusikken ikke i Italia, men i Nord-Europa – i det nordlige Frankrike, Nederland og Belgia.
Viktige komponister
[rediger | rediger kilde]- John Dunstaple (ca1385-1453)
- Gilles Binchois (1400–1460)
- Guillaume Dufay (ca1400-1474)
- Johannes Ockeghem (ca1410-ca1497)
- Josquin des Prez (ca1440-1521)
- Orlando di Lasso (ca1532-1594)
Den flamske skolen var sterkt preget av polyfoni.
På 1500-tallet ble Trientkonsilet opprettet for å legge en kirkepolitisk strategi for den katolske motreformasjonen. Blant annet skulle kirkemusikken renses for alle verdslige elementer. Musikkinstrumenter ble forbudt, og bruken av polyfoni skulle minskes betraktelig. Formålet var å få tekstene i fokus.
- Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525–1594) ble en førende komponist i denne nye katolske kirkemusikken.
- Tomás Luis de Victoria (1548-1611 )
- Gregorio Allegri (1582–1652)
England på 1500-tallet
[rediger | rediger kilde]- John Taverner (1490–1545) – kirkemusikk
- John Dowland (1563–1626) – musikk for sang og lutt
- William Byrd (1543–1622) – kirkemusikk
Komponistene Andrea og Giovanni Gabrieli som virket i Markuskirken i Venezia utviklet på slutten av 1500-tallet en ny stil. Særlig karakteristisk var flerkor-teknikken.
Tidslinje over renessansekomponister
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sørensen, Søren og Bo Marschner, red. (1990). Gads Musikhistorie (på dansk). København: Gads Forlag. ISBN 978-87-12-86373-1.