Hopp til innhold

Rauma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Rauma» har flere betydninger.
Rauma

Våpen

Kart over Rauma

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
InnbyggernavnRaumaværing[1]
Grunnlagt1. januar 1964
Adm. senterÅndalsnes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 502,15 km²[4]
1 441,97 km²[3]
60,18 km²[3]
Befolkning7 046[5] (2023)
Bef.tetthet4,89 innb./km²
Antall husholdninger3 314
Kommunenr.1539
MålformNøytral
Nynorskandel36,4 % (2016)
Høyeste toppPuttegga (1999,2 moh.)
NettsideNettside
Politikk
OrdførerYvonne Wold[2] (SV) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rauma
Kart
Rauma
62°30′17″N 7°46′55″Ø
Rauma på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rauma er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til Molde, i sørøst til Lesja, i sør til Skjåk, i sørvest til Fjord, og i vest til Vestnes. Over fjorden til nordvest ligger Molde kommune. I kommunen ligger bygdene Måndalen, Innfjorden, Isfjorden, Eidsbygda, Rødven, Åfarnes og Mittet. I selve Romsdalen ligger bygdene Medalen og Verma, strandstedet Veblungsnes og kommunesenteret Åndalsnes.

Rauma kommune ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av herredene Eid, Grytten, Hen, Voll og deler av Veøy (unntatt Sekken, Nesjestranda og Veøya).[6] Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Symbolikken skal gjenspeile Raumas topografiske forhold og viser tre stiliserte fjell, som tre oppovervendte spisser, på en blå bakgrunn. Kommunens tusenårssted er Jernbanetorget, sentralt beliggende på Åndalsnes. Togkapellet, Rallarmonumentet, et rullebrettanlegg og en gjestehavn finnes i samme område.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Kommunens våpen på grensen til Fjord kommune ved Trollstigen, Bispen og Kongen bak

Rauma har en allsidig natur med mange ulike naturtyper. I ytre deler av kommunen, som Vågstranda og Åfarnes er naturen litt slik som ved kysten. Fjellene er lavere og liene slakkere. Ytre deler av kommunen har oseanisk klima, og vintrene er relativt milde, mens somrene er noe kjøligere. I indre deler av kommunen er liene brattere og mange fjell har loddrette vegger. De indre delene er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700 mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500 mm langs fjorden. Ved fjorden er middeltemperaturen i januar omkring 0 C.[7] Landskapet og naturen i indre strøket er preget av dype daler og høye fjell. Vinterstid er det vanligvis mye snø og kaldt, mens det om sommeren er varmt på grunn av soloppvarmingen mellom de bratte fjellsidene. Store deler av kommunen er fjellområder, som østover og innover platået mot Dovrefjell. Mer enn halvparten av kommunens areal ligger høyere enn 900 moh.

Det høyeste fjellet, Pyttegga med 1999 moh, ligger sør i kommunen på grensa til Fjord, dette er også det høyeste fjellet i fylket. Andre kjente fjelltopper er Romsdalshorn, Trollveggen, Vengetind, Bispen, Dronninga, Kongen og Karlskråtind - samlet i et forholdsvis lite område nederst i Romsdalen og sidedalen Isterdalen.

Kalskråtind er mye brukt av basehoppere
Foto: Halvard Hatlen
Trollstigen

I kommunestyret den 30. mai 2006, vedtok Rauma kommune en «visjon», som ledd i merkevarebyggingen av kommunen. Den lyder slik: Vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Dette har medført økt bevisstgjøring og bruk av naturen. Turistnæringen har hatt en bevisst markedføring mot naturbaserte opplevelser, blant annet ved tilrettelegging av Romsdalseggen som tursti. Tidligere var det et utbredt fiske etter laks i de større elvene, men etter at flere elver ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, er laksefisket sterkt redusert.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Rauma kommune med tettstedet Åndalsnes, er knutepunktet mellom byene Molde og Ålesund og den indre delen av Romsdal. Åndalsnes er også knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk mellom store deler av fylket og Østlandet.

Raumabanen, med Åndalsnes stasjon, er den eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal. Raumabanen knytter Møre og Romsdal til Dovrebanen, som går mellom Trondheim og Oslo.

E 136 gjennom Romsdalen fortsetter til Ålesund. På 1990-tallet ble det utført et omfattende sikringstiltak på E 136, mellom Åndalsnes og Måndalen ved at Innfjordtunnelen og Måndalstunnelen ble bygget. Fra Åndalsnes går Fv64 på nordsiden av Isfjorden til Molde med forbindelse til Kristiansund. Sørover, gjennom Isterdalen og over Trollstigen går Fv63 over til Valldal på Sunnmøre.

Busstrafikken i Rauma kommune utføres av Veøy Buss, bortsett fra ruta Ålesund-Åndalsnes (togbuss) som utføres av Vy Buss. Tidligere rutebilselskaper i Rauma var Måndalen og Innfjorden Billag, Rauma Billag, Veøy Billag og Valldal-Åndalsnes Rutebillag. Gjennom flere tiår hadde en rekke selskaper person- og/ eller godsruter til Åndalsnes i samtrafikk med Raumabanen.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
År Folketall[8]
1801 3306
1910 5930
2011 7422

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Vermafossen er en av fossene påvirket av kraftutbygging i Rauma

Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i Rauma, men antall gårdsbruk er sterk redusert fra siste halvdel av 1900-tallet. Særlig i bygdene langs fjordene og lengst ned i dalene finnes de største gårdbrukene, de fleste driver med husdyrhold og/eller grasproduksjon. Det er litt produktiv skog i Rauma, med en skogavvirkning på omkring 3700 m3 i 2003.

Den moderne norske konfeksjonsindustrien (industriell ferdigproduksjon av sko og klær) hadde sin begynnelse i Isfjorden omkring 1860. I begynnelsen var råvarene lokale og med bakgrunn i tradisjonelt skomaker- og skredderhåndverk som var utbredt i indre Romsdal. Omsetningen skjedde blant annet gjennom den såkalte nordlandshandelen. På Veblungsnes ble Rauma Ullvarefabrikk etablert i 1927. O.A. Devolds Sønner ble etablert av en utflyttet romsdaling med tilknytning til haugianerne. I 1900 var det registrert 80 sysselsatte skredderier og 90 skomakere bare i Isfjorden. Omkring 1930 var over 30 % av befolkningen i Hen sysselsatt eller tidligere sysselsatt i næringen. I 1950 var 2500 ansatte i 150 konfeksjonsbedrifter i Romsdal.[9] Rundt 1940 var omkring 900 personer sysselsatt i næringen i nåværende Rauma kommune. I Måndalen ble konfeksjonsfabrikken Wenaas etablert, som ga opphav til eiendomsselskapet Wenaasgruppen.[10] Det er lite igjen av den tradisjonelle konfeksjonsindustrien i Rauma.

Viktige industrinæringer er innen tekstil, møbel, transport, betong, plast og ulik verkstedindustri. Tollpost Globe hadde opphav på Åndalsnes. Plastindustrien består blant annet av Westnofa (kjent under merkenavnet Wonderland). På Øran Vest ble det på 1970-tallet bygget en Condeep-plattform.[10]

Kommunen har tre større kraftverk. Størst er Grytten kraftverk, som henter noe av vannet fra Mardalsfossen i Eikesdalen. Utbygningen av Grytten, ble forsøkt stoppet i Mardøla-aksjonen i 1970. Planer for kraftutbygging av Rauma med Ulvåa var et stort stridsspørsmål på 1970-tallet og utbyggingen ble ikke noe av.[10]

Åndalsnes Avis er eneste avis, den utkommer tre ganger i uken. Radio Rauma FM er nærradio, med sendinger helt tilbake til 1990.

I «hollendertida» på 1600-tallet ble det saget en del tømmer solgt hovedsakelig til nederlandske oppkjøpere. Deler av driften var basert på tømmer fra Lesja og Gudbrandsdalen. Virksomheten stanset opp da det bla knapphet på god skog.[11]

Kommunen deler hvert år ut Rauma kommunes næringspris.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Rauma.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Sosialistisk Venstreparti 43,6 +20,4 1 632 +726 12 +5 4
Senterpartiet 18,1 −1,3 676 −78 5 2
Fremskrittspartiet 13,5 +8,4 506 +306 4 +3 1
Høyre 12,5 –8,4 466 −347 3 −3 1
Arbeiderpartiet 7,2 –9,8 270 −394 2 –3 1
Industri- og Næringspartiet 2,8 +2,8 104 +104 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 2,4 −1,9 88 −77 −1
Andre −10,2 −400 −2
Valgdeltakelse/Total 68,1 % 3 773 27 9
Ordfører: Yvonne Wold (SV) Varaordfører: Jan Peter Valde (Sp)
Merknader: Kilde: [12][13]
Kommunesenteret Åndalsnes sett fra Romsdalsfjorden med Trolltindene bak

Ordførere

[rediger | rediger kilde]
Skottetoget 1612
Kunstner (Adolph Tidemand)
Romsdalshorn og Veblungsnes
Kunstner (Johan F. Eckersberg)

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Rauma har et allsidig kulturliv. Rauma kulturhus på Åndalsnes, ble åpnet sommeren 2007 og har bibliotek, konsert- og kinosal. Innen musikk har folkemusikken lange tradisjoner, som blant annet blir tatt vare på av Rauma Spelemannslag. Trollblues finner sted i februar hvert. Årlig deler kommunen ut Rauma kommunes kulturpris.

Festivaler

[rediger | rediger kilde]

Romsdalsmartnan

[rediger | rediger kilde]

Martnatradisjonene i Romsdalen (Romsdalsmarkedet) er over kjent fra 1500-tallet, men er trolig eldre. Markedet ble etter tradisjonen holdt i oktober. Markedet ble beskrevet av blant andre Peder Claussøn Friis i 1590. Bøndene fra innlandsdalene (hovedsakelig Gudbrandsdalen, i mindre grad Hedmark[15]) kom til markedet og kjøpte blant annet tørrfisk, saltfisk, salt og andre varer fra kysten.[16] Bøndene fra innlandet solgte blant annet korn og produkter av treskjæring og rosemaling.[17] På Hans Strøms tid ble det solgt en god del saltet kveite på markedet, før Strøms tid var også pigghå et ettertraktet produkt.[18] Bøndene fra Lesja og Dovre byttet til dels fiskeproduktene mot korn på Hedmarken og Toten om vinteren når det var sledeføre.[15] Markedet var det viktigste mellom Lærdal og Trondheimsfjorden.[19][20] På Vestlandet ble markedene avholdt sommer eller høst, mens innlandet hadde markeder om vinteren når det var sledeføre og vann og myrer var tilfrosset.[21]

Billedkunst

[rediger | rediger kilde]

Romsdalsnaturen har inspirert flere kunstnere, Johan F. Eckersberg, Adolph Tidemand og Thomas Fearnley er noen av disse. Halvard Hatlen (1899–1957) vokste opp i Isfjorden. Han har blant annet malt flere portretter i Hen kirke. Noen andre billedkunstnere med tilknytning til Rauma er Gunn Nordheim Morstøl, Britt Ragna Westhagen, Gunvor Amdam, Heidi Rødstøl og Guri Berg. Rauma Grafikkgruppe var aktiv fra 1995 til 2011, den var først og fremst et fellesverksted på Grøtta i Isfjorden. Gruppen bestod av Gunn Nordheim Morstøl, Åse Rangnes Søvik og Halvard Hatlen (1962).

Dialekt

[rediger | rediger kilde]
kvinne fra Måndalen, stedsnavn nevnes ikke
kvinne fra Måndalen, stedsnavn nevnes
Problemer med å lytte til disse filene? Se Hjelp:Multimedia.

Museer

[rediger | rediger kilde]

Kirker

[rediger | rediger kilde]

Grytten prestegjeld er prestegjeld i Rauma kommune, og underlagt Indre Romsdal prosti, i Møre bispedømme. Det er 12 kirker og kapeller i kommunen. Togkapellet er unikt og er innredet i en jernbanevogn på Åndalsnes. Kors kirke i Romsdalen er en liten kirke med dramatisk natur tett innpå. Andre nevneverdige kirker er den åttekantede Grytten kirke og Hen kirke i tykke gråsteinsmurer. Rødven stavkirke har en lang historie, nesten tusen år bakover i tid.

Kjente raumaværinger

[rediger | rediger kilde]
Journalisten Oddgeir Bruaset kommer fra Måndalen i Rauma

Se Kategori: Personer fra Rauma, for alle personer fra Rauma med omtale på Wikipedia.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ei bok om Rauma, Rauma kommune. 1990.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Innbyggjarnamn». Språkrådet. Besøkt 31. januar 2017. 
  2. ^ https://www.nrk.no/mr/yvonne-wold-blir-ordforer-i-rauma-1.14699272
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Forskrift om gjennomføring av samanslåinga av Voll, Grytten, Hen, Eid og Veøy kommunar, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 18. juni 2016. 
  7. ^ Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  8. ^ SSB. «Tabell 1 Folkemengde ved folketellingene 1801, 1910 og 2011, etter fylke og kommune». Folke- og boligtellingen, hovedtall, 2011. Besøkt 18. juni 2016. 
  9. ^ Søvik, Edmund (1996). Konfeksjonens vogge og Norges kleskammer: 130 år med konfeksjon i Isfjorden og Romsdal. [Åndalsnes]: Rauma kommune. ISBN 8291317038. 
  10. ^ a b c Ei Bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. 1990. 
  11. ^ Grüner, Otto R. (1972). Hollendertida i Romsdal: sagbruk og trelasthandel på 1600-tallet. [Trondheim]: [Rune forlag]. ISBN 8252300138. 
  12. ^ valgresultat.no
  13. ^ «Medlemmer i utvalg, råd og nemnder». Rauma kommune. 
  14. ^ Norske ordførere og varaordførere 88-89. no#: Kommuneforlag. 1988. ISBN 8272424835. 
  15. ^ a b Norsk bondeøkonomi 1650-1850. Oslo: Samlaget. 1996. ISBN 8252142257. 
  16. ^ Johannessen, Finn Erhard (1990). Folkevekst og levekår 1530-1830. [Gausdal]: Gausdal kommune. ISBN 8290439431. 
  17. ^ Folkekunst i Gudbrandsdalen. Lillehammer: De Sandviske samlinger. 1988. ISBN 8290241127. 
  18. ^ Molaug, Svein (1985). Vår gamle kystkultur. Oslo: Dreyer. ISBN 8250421779. 
  19. ^ Molaug, Svein (1994). Vår gamle kystkultur. [Oslo]: Dreyer [i.e. Grøndahl Dreyer]. ISBN 8250421779. 
  20. ^ Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. [Oslo]: Transportøkonomisk institutt : I kommisjon hos Grøndahl. 1977. ISBN 8250402235. 
  21. ^ Hodne, Fritz (2000). Norsk økonomi i det nittende århundre. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276743528. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rauma&oldid=24669164»