Ole J. Hammer
| Ole J. Hammer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1882 Skatval | ||
| Død | 17. mars 1968 (86 år) Skatval | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Barn | Jon Hammer | ||
| Parti | Senterpartiet Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Skatval kirke | ||
Ole Johnsen Hammer (født 14. januar 1882 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 17. mars 1968 samme sted)[1][2] var en norsk gårdbruker og kommunepolitiker for Bondepartiet.
Han var sønn av gårdbruker John Olsen Hammer og Anne Margrethe Olausdatter Ertsgård. På morssiden var han oldebarn av eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard. Han giftet seg i 1912 med Marit Forbord. Han overtok slektsgården Hammer (Håmmår) på Skatval i 1916.[3] «Det kan trygt sies at det var et mønsterbruk han drev. De moderne redskaper og hjelpemidler som han anskaffet bidro i vesentlig grad til å rasjonalisere driften.»[2] Han planla å dele gården mellom sine to eldste sønner, Jon og Søren Hammer. Jon falt i slaget ved Hegra festning i 1940, og Sørens del av gården ble beslaglagt og ombygd til soldathjem (nå Aglo videregående skole) av okkupasjonsmakten. Ole J. Hammer overdro gården til Søren i 1948.[3]
Ole J. Hammer var medlem av Skatval herredsstyre 1917–1919, 1923–1934 og 1938–1940, valgt for Bondepartiet.[4] Han var også styremedlem i Skatval Sparebank i mange år.[2] Da ordfører Karl Eidsvik døde i januar 1934, og varaordfører John Arnstad rykket opp til ordfører, ble Ole J. Hammer valgt til varaordfører ut året.[5] Hammer stilte ikke til gjenvalg til herredsstyret ved valget samme år.[6] Han tiltrådte ikke herredsstyret etter frigjøringen i 1945, ettersom han hadde stått som medlem av NS.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dødsfall». Adresseavisen: 9. 19. mars 1968.
- ^ a b c «Dødsfall». Stjørdalens Blad: 2. 20. mars 1968.
- ^ a b Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 172.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal. s. 332–337.
- ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. s. 197–198.
- ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. s. 200.
- ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. s. 280–281.