Skatval
| Skatval | |||
|---|---|---|---|
 Midtbygda sett fra Forbordsfjellet | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Innbyggernavn | Skatvalsbygg | ||
| Postnummer | 7510 Skatval | ||
| Areal | 98 km² | ||
| Befolkning | 2596[a] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 26,5 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 67 meter | ||
| Preposisjon | på Skatval | ||
 Skatval 63°30′39″N 10°48′59″Ø | |||
Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som delområde i kommunen, 2 596 innbyggere.[1] Sentrumsbebyggelsen er et tettsted med 962 innbyggere per 1. januar 2023[2].
Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger.[3] Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av E6 og Nordlandsbanen. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen, og en del dagpendler også nordover til Innherred.
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet.[4][5] I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.[4]
En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».[6][7]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]
Det antatt eldste navnet for Skatval er det norrøne Aglo, Oglo, Augla eller Uglu, som var navn på skipreidet, og som er skriftlig belagt før 1000-tallet.[8] Det finnes ingen gård i bygda med navnet Aglo, men noen har knyttet det til Auran.[8][9]
Skatval ble kirkested for hele bygda på 1500-tallet. Navnet Skatval kommer fra norrønt Skatválir eller Skataválir, trolig avledet fra skat, «endepunkt», og val, «svedjebruk».[8][10] Mindre sannsynlig viser det første leddet til det norrøne mannsnavnet Skate.[10]
Under dansk innflytelse ble navnet etter hvert forvansket til Skatvold. Samtidig med kommunedelingen i 1902 ble navnet endret tilbake til Skatval. Kommunestyret var delt; et mindretall stemte for Oglo som kommunenavn.[11]
For Skatval brukes preposisjonen «på».[8]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.
Johan L. Fløan (1938)[12]
Skatval er en halvøy avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis Åsenfjorden, Strindfjorden og Stjørdalsfjorden, som alle er armer av Trondheimsfjorden. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 meter over havet. På det meste måler sognet 11,5 km fra nord til sør og 18 km fra øst til vest.[10] Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18 km.[10] For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe poetiske, betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.
Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og Langstein domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).[10] Det finnes i alt 23 innsjøer på tilsammen 1,4 km², deriblant Buvatnet (0,3 km²),[10] Liavatnet (0,48 km²) og deler av Ausetvatnet (1,43 km²), som tilhører nedslagsfeltet til Mælaselva.[13]
Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er Saltøya i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.[10]
Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda. Skatval utgjør også et eget delområde tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i grunnkretsene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, Forbord, Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.
Geologi
[rediger | rediger kilde]
Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt marine avsetninger. Det er mest lagdelte bergarter, skifer, konglomerat og sandstein, men i Forbordsfjellet er det mye saussurittgabro.[14] Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale.[15] På Nordbygda kan man finne mindre morener. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.
Fauna
[rediger | rediger kilde]Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.
Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.
Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.
Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer på Skatval.
Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. Av rovdyr finnes først og fremst rødrev i lavlandet og gaupe og jerv i fjellet.
Flora
[rediger | rediger kilde]
Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.[16]
Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten vårfagerhatt vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.[16]
Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt, en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.[16]
Varmekjær flora. På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal og sølvasal er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.[16]
Broddbergknapp er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval.[17] Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.[18]
Samfunn
[rediger | rediger kilde]| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1835 | 1 717 | — |
| 1845 | 1 914 | +11,5% |
| 1855 | 2 082 | +8,8% |
| 1865 | 2 279 | +9,5% |
| 1875 | 2 197 | −3,6% |
| 1890 | 1 964 | −10,6% |
| 1900 | 2 125 | +8,2% |
| 1910 | 1 800 | −15,3% |
| 1920 | 1 827 | +1,5% |
| 1930 | 1 864 | +2,0% |
| 1939 | 1 810 | −2,9% |
| 1950 | 2 062 | +13,9% |
| 1960 | 1 889 | −8,4% |
| 1970 | 1 945 | +3,0% |
| 1980 | 2 084 | +7,1% |
| 1986 | 2 121 | +1,8% |
| 2000 | 2 243 | +5,8% |
| 2010 | 2 781 | +24,0% |
| 2020 | 2 591 | −6,8% |
| Kilde: Statistisk sentralbyrå.[19][20] | ||
Politikk
[rediger | rediger kilde]Skatval var en egen kommune i årene 1902–1961. Høyre og Venstre var jevnstore før den første verdenskrig. Deretter var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunestyrevalg på Skatval. Det ble dannet egne partipolitiske organisasjoner: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903,[21] Skatval bondeparti, stiftet i 1921,[22] og Skatval venstrelag. Venstrelaget gikk inn i Stjørdal venstrelag i 1970, etter kommunesammenslåingen.[23]
Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.
Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets[24][25][26]
| Valg | Ap | H | FrP | SV | Sp | KrF | V | MDG | R | Andre |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023–K | 16,7 | 5,5 | 4,6 | 8,9 | 51,6 | 1,4 | 1,8 | 2,9 | 2,9 | 3,5 |
| 2021–S | 22,8 | 10,9 | 8,9 | 8,8 | 35,4 | 1,0 | 1,2 | 2,6 | 5,1 | 3,3 |
| 2019–K | 22,3 | 5,5 | 3,8 | 6,1 | 48,0 | 1,1 | 3,0 | 4,1 | 6,2 | — |
| 2017–S | 30,4 | 14,9 | 11,2 | 5,8 | 29,1 | 1,2 | 1,6 | 1,8 | 3,0 | 1,0 |
| 2015–K | 34,8 | 7,5 | 4,2 | 4,4 | 39,7 | 1,9 | 3,4 | 1,3 | 2,7 | 0,1 |
| 2013–S | 37,1 | 14,9 | 9,1 | 4,4 | 25,2 | 2,5 | 4,5 | — | — | 2,3 |
| 2011–K | 41,6 | 11,2 | 6,7 | 6,2 | 26,7 | 2,8 | 3,7 | — | — | 1,1 |
| 2009–S | 39,7 | 11,0 | 13,8 | 8,0 | 20,7 | 2,4 | 2,7 | — | — | 1,7 |
| 2007–K | 31,8 | 7,4 | 10,2 | 8,2 | 35,2 | 3,2 | 3,5 | — | — | 0,5 |
Skole og helse
[rediger | rediger kilde]Skatval skole samt Skatvalshallen ble tatt i bruk i januar 1994. Skolen har om lag 300 elever, og elevene sogner til Halsen ungdomsskole for videre skolegang. Skatval videregående skole (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole) ble slått sammen med Ole Vig videregående skole i 1997. I Skatval videregående skoles tidligere lokaler finnes nå barne- og ungdomsskolen Fagerhaug kristne skole. En annen kristen privatskole er Aglo videregående skole, som drives av Blå Kors.
Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Vollsdalen og er revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.
Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne fastlegetjenesten. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Skatval bosenter ligger like ved helsestasjonen og legekontoret, og huser personer med bistandsbehov, i hovedsak eldre. Bosenteret bistår også med å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig la ned Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]
Europavei 6 krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.
Nordlandsbanen går gjennom Skatval. Skatval stasjon og Langstein stasjon ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra Hell til Levanger i 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.
Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.[27]
Kirker
[rediger | rediger kilde]
I Den norske kirke utgjør Skatval et eget kirkesogn i Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme. Skatval kirke har eksistert siden middelalderen, men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.
I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, Auran kirke og Fløan kirke på Skatval og Skjelstad kirke i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes kirke og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kongelig resolusjon av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.
I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i Vassbygda, Kaldal kirke. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, Hegge kirke. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken Forbord kirke har eksistert.
Skatval Historielag har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]
Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Vollsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for Trøndermeieriet i 1949.[28] Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug kristne skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.
Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.
I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte handelslaget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum og begynte sin handelsvirksomhet der. Handelslaget har også drevet bakeri. Handelslaget stod for butikkdriften frem til 1991, da Coop begynte å leie lokalene. Coop åpner sitt nye forretningsbygg i 2019.[29] I sentrum har det også vært drevet blant annet bensinstasjon, landbruksverksted, frisørsalong og serveringssted.
Skatval Sparebank ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under okkupasjonen, og fra frigjøringen i 1945 og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991.
Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter dagligvarehandel og kafé med ny eier frem til 1939. Under okkupasjonen var huset brukt som bibliotek og kontor for NS. Etter frigjøringen ble det igjen drevet dagligvarehandel og kafé på Hjørnet, først ved O.K. Mæhre frem til 1964. Kafeen ble nedlagt i 1971 og butikken i 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før det ble ombygget til hybler. Bygningen ble totalskadet i brann i 2006 og revet.[30] Det har også vært drevet handel flere andre steder på Skatval, som hos far og sønn Søren og Sigurd Tvete.
Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og H. & F. Bachke som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev far og sønn Ole og Olav Aavik landhandel på Brusand 1898–1985.[31] Mor og sønn Anna og Arvid Løvtangen drev Paradisbukta kafé 1964–2000.[32]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Skatvals historie
Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløan lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.
Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst Eirikssønnenes mordbrann på Oglo da Sigurd Håkonsson Ladejarl var på gjestebud der i november 962, Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at reformasjonen også kom til Norge) samt det tyske slagskipet «Tirpitz» sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.
Haakon Storøy (1970).[33]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Bygdedagen
[rediger | rediger kilde]Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.
Skatval samfunnshus
[rediger | rediger kilde]Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.
Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under Norsk revyfestival på Høylandet.[34]
Operaen «Olav Engelbrektsson»
[rediger | rediger kilde]
Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdotter Rømer («fru Inger til Austrått»), Lucie Nilsdatter (fru Ingers datter), hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.
Idrett og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av Idrettslaget Fram i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes stadion. Herrelaget lå i 4. divisjon i 2013. Fram tilbyr blant annet barneidrettsskole for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag, stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.
Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og Borås på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15 500 mål, derav 8 000 mål barskog og 7 500 mål høyfjell.[35]
Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.
Dialekt
[rediger | rediger kilde].jpg)
Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønderdialekten. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som substantivene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer bokmålsnære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».
Kasuset dativ er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -om. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med n-endelse i bestemt form (i entall) får a-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får i-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på tonelag mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.
Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift (IPA):
| Normert | Dialekt | |
|---|---|---|
| Nominativ | Dativ | |
| Alstad | [æʃta] | [æʃtum] |
| Arnstad | [arnsta] | [onstum] |
| Auran | [øʉran] | [øʉrum] |
| Fiskvik | [feskviɟan] | [feskviɟum] |
| Fløan | [fɽøan] | [fɽøum] |
| Hamran | [hamran] | [hamrum] |
| Hollan | [hoʎan] | [hoʎum] |
| Stavnås | [stavnosn] | [stavnosa] |
| Tiller | [tiʎra] | [tiʎrum] |
| Valstad | [vaʎsta] | [vaʎstum] |
| Velvang | [væɽviŋan] | [væɽviŋum] |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. juli 2022.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153.
- ^ a b Jukvam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9.
- ^ Leirfall, Jon (red.) (1970). «Stjørdalsbygdene – litt geografi». Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 9–10.
- ^ «Innbyggjarnamn». Språkrådet. Besøkt 10. februar 2013.
- ^ Hoås, Jan (2005). «Et øyeblikk …». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 7–9. ISBN 82-995735-6-4.
- ^ a b c d Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. s. 51–78. ISBN 82-995735-7-2.
- ^ Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. s. 27–28. ISBN 82-995735-7-2.
- ^ a b c d e f g Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 5–6.
- ^ Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 47.
- ^ Fløan, Johan L. (2007). «Stjørdalsutstillingen 1935». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–90. ISBN 82-993759-8-3.
- ^ Berger, Hans Mack et. al. (2004). Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye (PDF). Trondheim: Norsk institutt for naturforskning. s. 10. ISBN 82-426-1466-0.
- ^ Røkke 1928, s. 5
- ^ Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 53. ISBN 82-7385-170-2.
- ^ a b c d Bjørgen, Tor (2005). «Vegetasjon og vegetasjonstyper». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 46–62. ISBN 82-995735-6-4.
- ^ «Kommuneblomst». Stjørdal kommune. 7. januar 2011. Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 11. februar 2013.
- ^ Vigander, Kristin. «Broddbergknapp». Besøkt 11. februar 2013.
- ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. juli 2022.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 353.
- ^ Alstadhaug, Leif (2007). «Johan Johnsen Belsvik. Lederskikkelse i arbeiderbevegelsen i Skatval». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 37–46. ISBN 82-993759-8-3.
- ^ Hilmo, Jon (1996). «Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag» : 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet : 1921-1996. Steinkjer: Nord-Trøndelag Senterparti. s. 131. ISBN 82-993671-0-7.
- ^ Stjørdalens Blad: 2. 31. januar 1970.
- ^ «Valgresultat 2013». Stjørdal kommune. 10. september 2013. Besøkt 29. april 2018.[død lenke]
- ^ «Valgresultater». Stjørdal kommune. 19. september 2011. Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 29. april 2018.
- ^ «valgresultat.no». Valgdirektoratet. Besøkt 18. juli 2022.
- ^ Tokle, Hilde A. (2003). «Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag». I Bruvoll, Torstein Engum. Årbok for 2003. Nord-Trøndelag Historielag. s. 33–50. ISBN 82-90060-20-3.
- ^ Myhr, Karl (1988). «Meieriet i Skatvalsdalen. Eit 110-års jubileum». I Røvik, Sigurd. Historisk årbok 1988. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 90–92. ISBN 82-7358-011-3.
- ^ Haugen, Martin (12. juli 2018). «Nå er det klart når Extra-butikken på Skatval åpner». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Cadamarteri, Frank, Hjertholm, Anniken og Musinoi, Catalina (20. februar 2006). «Reddet fem fra brennende hus». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Aune, Kjell Arnfinn (16. februar 2017). «Gammel landhandel ble praktbygg ved fjorden». Stjørdals-Nytt. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Sæther, Stein Arne (14. januar 2005). «Det tapte kaféparadis». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Storøy, Haakon (1970). «En utabygdes kar ser på dalen». I Leirfall, Jon. Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 28.
- ^ «Historikk». Skatvalsrevyen. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 11. februar 2013.
- ^ «Skatval og Borås fjellstyre». Fjellstyrene i Stjørdal. Arkivert fra originalen 9. desember 2013. Besøkt 11. februar 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-8-0.
- Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-7-2.
- Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene. [2 bind]
- Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153.
- Leirfall, Jon (red.) (1968–1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1–3. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner.
- Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune.
- Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred.
- Vinge, Olav (2005). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-6-4.
- Vinge, Olav (2000–2002). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-0-5. [3 bind]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skatval – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «skatval.no».
