Kurt von Hammerstein-Equord
| Kurt von Hammerstein-Equord | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Kurt von Hammerstein-Equord 26. sep. 1878[1][2][3]  Woldegk Hinrichshagen (Mecklenburg-Strelitz) | ||
| Død | 24. apr. 1943[1] (64 år) Berlin Kreft | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet | ||
| Barn | 6 oppføringer
Kunrat von Hammerstein
Franz Freiherr von Hammerstein-Equord Ludwig von Hammerstein-Equord Marie Luise von Hammerstein Maria Paasche Helga Rossow[4] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Niedersachsen | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Ridder av Johanniterorden Albrechts-ordenen Jernkorset Den militære fortjenstorden Friedrich-August-Kreuz Johanniterorden Hansakorset Militærfortjenstkorset | ||
| Troskap | Tyske keiserriket Weimarrepublikken Tyskland | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | Sjef for Truppenamt | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Kurt Gebhard Adolf Philipp Freiherr von Hammerstein-Equord (født 26. september 1878 i Hinrichshagen i Mecklenburg-Strelitz, død 24. april 1943 i Berlin) var en tysk general. Han er for ettertiden mest kjent for sin skepsis til Hitler, og skal ha deltatt i flere planer om å styrte Hitler. Han ble etter hvert omplassert og til slutt avsatt, og døde under andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Baron Kurt von Hammerstein-Equord stammet fra en adelsfamilie i storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz. Han giftet seg i 1907 med Maria von Lüttwitz, datter av Walther von Lüttwitz.
Militær løpebane
[rediger | rediger kilde]Baron von Hammerstein trådte inn i den tyske hær 15. mars 1898 og ble infanterioffiser.
Da første verdenskrig brøt ut var han kaptein. Han ble tilknyttet den tyske generalstaben, og var major ved krigens slutt. Han deltok i slaget ved Turtucaia i 1916, gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen, og ble oberstløytnant i 1920.
von Hammerstein var lojal mot Weimarrepublikken og gikk imot Kapp-Lüttwitz-putschet i 1920. Han støttet parlamentarisme og fagforeninger, og ble av den grunn regnet som en opportunist av sin egen stand, medregnet sin svigerfar, general von Lüttwitz, som styrte Berlin i desember 1918 og var von Hammersteins overordnede. Da von Lüttwitz ønsket svigersønnens støtte i kupp-planene mot Weimar-regjeringen i mars 1920, frarådet von Hammerstein dette og sa at han ikke selv ville delta. von Lüttwitz ble rasende, og offiserskorpset glemte ikke Hammerstein dette. De kritiserte i sterke ordelag hans utnevnelse til øverstkommanderende for den tyske hær i 1930.[5]
Fra 1924 var han stabssjef for 3. divisjon, oberst i 1925, generalmajor og stabssjef for I. gruppekommando i 1929.
von Hammerstein var nær venn av Kurt von Schleicher som ble henrettet i de lange knivers natt i 1934; ble general i infanteriet 1930 og overtok samtidig ledelsen av generalstaben og var slik den tyske hærens øverstkommanderende, etter general Wilhelm Heye.
Hammerstein-Equord hadde ry på seg for uavhengighet og et rolig liv, han foretrakk jakt og skyting fremfor administrativt arbeid. Han fortalte sine venner at det eneste som hadde hemmet hans karriere, var hans «behov for personlig komfort». Han kunne være distansert og sarkastisk, kjent for sine bitende, nedsettende karakteristikker. Selv regnet han seg som den tyske stats tjener, uavhengig av politiske partier.[6]
Avvisende holdning til nazistene
[rediger | rediger kilde]Han var skeptisk til nazistpartiet, men inviterte den nyutnevnte rikskansleren Hitler til aftens for 20-30 generaler og admiraler, der også viseadmiral Otto Groos (1882-1970)[7] var til stede. Da von Hammersteins kone brøt opp, holdt Hitler en lengre bordtale om at hærens rekrutter var marxistisk påvirket ved innrullering, og hvilken fordel det var at SA-folkene fikk påvirke ungdommen med nazismens verdier. Hitler roste seg av å levere styrkene mentalt forberedte rekrutter. «Det fremkom ingen politiske formål som virket betenkelige,» mente Groos.[8] Men von Hammerstein karakteriserte nazistene som «forbryterbande og svin» (Verbrecherbande und Schweineigel), det siste henspilte på ryktene om Ernst Röhms homofile legning; Röhm var leder for SA-folkene.[9]
von Hammerstein-Equord advarte personlig Hitler i desember 1932 mot å forsøke et statskupp, og lovet at han i så fall ville gi ordre om å skyte. Han forsikret det samme til den amerikanske ambassadør Frederic M. Sackett.
To av sønnene hans, Kunrat (1918–2007) og Ludwig (1919–96), ble reserveoffiserer og involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler, mens de tre døtrene Marie Louise (1908–99), [10] Marie Therese (1909-94) og Helga (1913-2005)[11] stod i kontakt med det tyske kommunistiske parti (KPD) og deres etterretningstjeneste fra slutten av 1920-årene, og spionerte til fordel for Sovjetunionen[12] ved å informere om Hitlers intensjoner som fremkom av en hemmelig tale han holdt til ledende generaler den 3. februar 1933.[13]
Under nasjonalsosialismen
[rediger | rediger kilde]von Hammerstein-Equord advarte gjentatte ganger president Paul von Hindenburg om farene ved å utnevne Hitler til kansler, og Hindenburg forsikret at han «ikke en gang ville ta opp til vurdering noen utnevnelse av den østerrikske korporalen til forsvarsminister eller kansler».[14] Men bare fire dager senere, den 30. januar 1933, dannet Hitler - etter anmodning fra Hindenburg - sitt eget kabinett med seg selv som kansler, i koalisjon med det konservative tyske nasjonale folkeparti.
Sammen med feltmarskalk von Mackensen protesterte von Hammerstein etter de lange knivers natt da kollegene Ferdinand von Bredow og Kurt von Schleicher ble myrdet i sine hjem; von Schleicher sammen med sin kone. Disse to ble stående alene med sitt krav om å få renvasket sine kolleger, inntil Hitler ble så lei maset deres at han stilte på et hemmelig møte mellom partiledere og høyere offiserer i Berlin 3. januar 1935. Her innrømmet han at mordene på von Bredow og von Schleicher skyldtes «en feiltagelse», og lovet at navnene deres skulle gjeninnføres i æresrullene. Men dette ble aldri offentlig kunngjort i Tyskland; også dette godtok det tyske offiserskorps, trolig fordi de lange knivers natt i det minste hadde befridd dem for det plagsomme SA. Men også dette var en feiltagelse, for i stedet fikk de en langt verre rival om makten, SS, utskilt fra SA og opprettet 26. juli 1935 som belønning for sin hensynsløse opptreden under de lange knivers natt året før.[15]
Hammerstein-Equords opposisjon til Hitler førte til at han ble tvunget til å fratre den 31. januar 1934. Ved von Schleichers begravelse ble von Hammerstein av SS nektet å delta, og konfiskerte de bårekransene som de sørgende hadde gitt.[16]
Han gikk tilbake i militærtjeneste som kommanderende av Armégruppe A den 10. september 1939, som del av en plan om å avsette Hitler og unngå krig. Han sa til sin medsammensvorne Rudolf Pechel (1882-1961), utgiver av Deutsche Rundschau:[17] «Bare gi meg noen tropper, og jeg skal ikke svikte deg.» Deretter skal han ha invitert Hitler til sin forlegning i Köln i den hensikt å arrestere ham. Men Hitler takket nei, og før året var omme, befant von Hammersteins navn seg igjen på listen over pensjonerte. Uansett er det helt utopisk at en slik arrestasjon skulle kunne lykkes i 1939, da det nazistiske maktapparatet var godt innarbeidet etter seks år ved makten.[18]
von Hammerstein ble overført til en kommando i Forsvarsdistrikt VIII i Schlesien, men løst fra dette etter personlig ordre fra Hitler på grunn av sin «negative holdning til nasjonalsosialismen». I samarbeid med Carl Friedrich Goerdeler fortsatte han å konspirere mot Hitler.
Død og begravelse
[rediger | rediger kilde]Hammerstein-Equord døde av kreft i hjemmet sitt i Dahlem.[19][20] Familien avslo en offisiell begravelse på Invalidenfriedhof i Berlin, som ville ha medført at det hakekorsprydede Reichskriegsflagge ble drapert over kisten. Dermed ble han gravlagt på familiens gravsted i Steinhorst i Niedersachsen. Hitler forordnet tilsendelse av en krans med et kondolansebudskap, men denne ble beleilig «gjenglemt» av familien i Berlins tunnelbane.[21]
Annet
[rediger | rediger kilde]Heinrich Brüning, lederen for det katolske Sentrumsparti, som var tysk kansler 1930-32, kalte Hammerstein-Equord «den eneste mann som kunne fjerne Hitler - en mann uten nerver».[22] Ifølge hans sønn Kunrat von Hammersteins erindringer trakk Hammerstein-Equord seg fra Adelsklubben da de kastet ut sine ikke-ariske medlemmer i 1934 eller 1935, og talte om «organisert massemord» av jødene allerede før sommeren 1942. Han gav sin datter Marie Louise navn på jøder som var påtenkt deportasjon eller arrestasjon, slik at hun rakk å advare eller skjule dem.
Politisk levde Marie Louise von Münchhausen tilbaketrukket. Først ved et møte i Nationaler Front i juli 1964 ytret hun seg om sin fars rolle som Hitler-motstander. De tre søstrene skaffet til veie hemmelige papirer om Reichswehr, og lyktes i å få tak i en kopi av Hitlers tale på et møte 3. februar 1933 fra bordet til sekretæren Ossip Pjatnitzki. Helt til 1937 kunne Helga levere hemmelige opplysninger til KPDs etterretning. I 1939 giftet hun seg med Walter Rossow (1910-92) med samme politiske tilknytning. Da hennes brødre Kunrat og Ludwig fikk problemer etter 20. juli-attentatet i 1944, ble også søsteren Helga fengslet i flere uker (Sippenhaft). Etter 1945 hjalp hun sin mann i hans arbeid som hage- og landskapsarkitekt.[23]
To av hans sønner, Ludwig og Kunrat, var delaktige det mislykkede kuppforsøket mot Hitler i 1944 som tok sikte på å innsette en ny regjering. De klarte å flykte fra landet i etterkant. Men generalens enke og to yngre barn ble deportert til konsentrasjonsleir. De overlevde og ble berget av allierte styrker våren 1945.
I fjernsynsserien Babylon Berlin opptrer von Hammerstein og datteren Marie Luise i fiksjonalisert skikkelse som «generalmajor Wilhelm von Seegers» og hans datter «Marie-Louise Seegers».[24]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Kurt Freiherr von Hammerstein-Equord, Munzinger IBA 00000004838, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Kurt von Hammerstein, BNF-ID 15767883q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Women in Resistance ID hammerstein-helga-freiin-von, besøkt 14. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange», The New York Review 14. oktober 2010
- ^ «Hammerstein-Equord, Kurt Gebhard Adolf Philipp Freiherr von», ww2gravestone.com
- ^ «Groos, Otto», press archives
- ^ Andreas Wirsching: Erindringsberetning av Otto Groos i 1952 i Man kann nur Boden germanisieren
- ^ «friherre von Hammerstein» ww2gravestone.com
- ^ «Marie Louise von Hammerstein», bundesstiftung-aufarbeitung.de
- ^ «Helga von Hammerstein», geneee.org
- ^ Pedersen, Arild: Ei verkeleg tysk historie [bokmelding]. Dag og Tid, 13. april 2012, s. 27
- ^ Wirsching, Andreas, [1] «Man kann nur Boden germanisieren». Eine neue Quelle zu Hitlers Rede vor den Spitzen der Reichswehr am 3. Februar 1933, Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte bind 40, no.3, pp.517-550
- ^ Fest, Joachim (1997). Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance. Macmillan. s. 8. ISBN 0-8050-5648-3.
- ^ William Shirer: Det tredje rikes vekst og fall bind 1 (s. 246-47), Cappelens forlag, Oslo 1961
- ^ Wheeler-Bennett, John The Nemesis of Power, London: Macmillan, 1967 s. 328
- ^ Correspondence with Deutsche Rundschau - «Pechel, Rudolf», holocaust library
- ^ Paasche, Gottfried: «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange», The New York Review of Books, 10. juni 2010
- ^ Paasche, Gottfried: «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange», The New York Review of Books, June 10, 2010, accessed April 14, 2011
- ^ Dakin, Rose. «My Great-Uncles Tried To Kill Hitler», 'slate.com', January 12, 2009, accessed April 14, 2011
- ^ «friherre von Hammerstein» ww2gravestone.com
- ^ Wheeler-Bennett, John Wheeler (1964). The Nemesis of Power: The German Army in Politics, 1918-1945. Macmillan. s. 441.
- ^ Omtale av søsknene i «Marie Louise von Hammerstein», bundesstiftung-aufarbeitung.de
- ^ Ralf Hoffrogge: Espionage and intrigue in Babylon Berlin
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Magnus Enzensberger Hammerstein. Hiltlers egensindige general. Norsk utgave oversatt av Per Qvale 2012, tysk utgave 2008 Hammerstein oder der Eigensinn: eine deutsche Geschichte ISBN 978-82-7547-490-0
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
- Fødsler i 1878
- Dødsfall i 1943
- Personer fra Landkreis Mecklenburgische Seenplatte
- Tyske generaler
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Tyskere fra første verdenskrig
- Militære opposisjonelle under det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1914)
- Tyske arméoffiserer
- Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Adelige tyskere