Hopp til innhold

Köln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Köln

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalens flagg Nordrhein-Westfalen
StatusKreisfreie Stadt
Ligger vedRhinen
Oppkalt etterColonia Claudia Ara Agrippinensium
Postnummer51149
Retningsnummer221
Areal405,01 km²[1]
Befolkning1 087 353[2] (2023)
Bef.tetthet2 684,76 innb./km²
Høyde o.h.59 meter
Nettsidewww.stadt-koeln.de/
Kart
Köln
50°56′32″N 6°57′28″Ø

Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland. Den 2 000 år gamle, velstående og tradisjonelt katolske byen ligger ved Rhinen og hadde 1 087 353 innbyggere per 31. desember 2023,[2] med forsteder nærmere to millioner. Det er den 16. største byen i EU. Byen er en av de viktigste tyske innlandshavner, og anses som den økonomiske, kulturelle og historiske hovedstad i Rhinlandet.

Geografi og klima

[rediger | rediger kilde]
Administrativ inndeling

Köln ligger på begge sidene av elven Rhinen. Kommunen har et areal på 405,15 km² (hvorav den vestre Rhinen består av en grunnflate på 230,25 km², den østre siden har et areal på 174,87km²). Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2005 på 11,9 °C, noe som gjør den til Tysklands varmeste by.

Rekonstruksjon av romerbyen CCAA


Romertiden

[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt sannsynligvis 38 f. Kr. som Oppidum, det vil si en romersk administrasjonsby, efter at romerne hadde beseiret en lokal stamme kalt Ubiere. Den fremvoksende byen ble etter hvert kalt Colonia Claudia Ara Agrippinensis/Agrippinensium (CCAA), der Colonia er opphav til dagens bynavn, Köln, og betød at byen ved grunnleggelsen fikk status som «romersk» by, det vil si at innbyggerne hadde fulle romerske borgerrettigheter. Claudia viser til at det var keiser Claudius som opprettet byens statutter i år 50. Ara som betyr «alter», forekom sjelden i et bynavn, og viste til alteret som var opprettet til ære for avdøde keiser Augustus og Roma. Status som colonia og alteret fremhevet byens betydning foran alle andre steder i regionen. Et tilsvarende alter, ara Romae et Augusti, fantes også i Lyon, der tre galliske provinser satte hverandre stevne for å hylle keisermakten og ellers diskutere saker av felles interesse. Agrippinensis betød at Claudius kalte opp byen etter sin siste kone og niese, Agrippina den yngre (Neros mor), som ble født i byen under ett av de felttogene som hennes far Germanicus ble oppkalt etter. Allerede i antikken var Köln en storby på 98 hektar med minst 25.000 innbyggere.

Vannforsyning fikk byen rundt 80 e. Kr. fra fjellkjeden Eifel rundt 60 km sørvest for byen. Eifelakvedukten er en av de lengste kjente romerske akvedukter og slynget seg over 95 km gjennom kupert terreng. I 89 ble Köln provinshovedstad for provinsen Germania Inferior. I 260 ble Colonia Agrippiniensis hovedstad for det kortvarige galliske utbryterriket. Etter det begynte man å bygge en fast bro over Rhinen, castellum, og på den andre siden et kastell kalt Castellum Divitia, dagens bydel Deutz. Fra 355 ble byen gjentatte ganger erobret av invaderende germanere og gjenerobret av romerske tropper frem til 454, da romerne måtte gi opp byen for godt og overlate området til frankere.

Over tre km av den antikke bymuren er stadig synlig.[3] Man kan fremdeles stige ned i antikkens underjordiske kloakkanlegg, og besøke muséet med de mange gjenstandene fra romertiden.[4]

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Etter romerrikets opphør forble Köln en betydelig by og Frankerkonger benyttet for eksempel det romerske Praetorium, militærkommandantes store borglignende bygg (fundamentene kan sees i dag under det middelalderske rådhuset). Kölns beliggenhet der Rhinen krysser en av de store handelsrutene mellom det østlige og vestlige Europa, var grunnleggende for byens videre kommersielle betydning.

Kristendommen er tidligst påvist fra rundt 313 i Köln, byen ble tidlig bispesete kort tid etter det. I middelalderen ble denne betydnigen økt med at byen ble erkebispesete i 795. Det var (og er) et av Europas store kirkelige sentre, og ble også et senter for kunst og vitenskap. Universitetet ble grunnlagt i 1388.

Utdypende artikkel: Kurfyrstedømmet Köln

Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske kurfyrster, som valgte den romerske keiseren og kongen av Tyskland (siden 953). På 1200-tallet ble den store bymuren bygget, som økte byens areal til litt over 400 hektar. Muren hadde 52 tårn og 12 porter og var et av de største forsvarsverk i middelalderen. I 1259 fikk byen rett som ladested (Stapelrecht) som medførte at alle tilreisende eller passerende handelsmenn måtte tilby sine varer til salg i byen. Erkebiskopen styrte et stort område som verdslig fyrste i middelalderen, men i 1288 ble han slått av Kölns borgere og tvunget til å flytte til Bonn. I høymiddelalderen var den Tysklands største by med om lag 50 000 innbyggere. Köln var medlem av Hansaforbundet, men ble først fri stad i 1475.

Frem til 1900

[rediger | rediger kilde]

I 1794, under den franske revolusjon ble Rhinlandet besatt av franske tropper. Under det franske styret mistet byen sin status som fri by og fikk tilbake erkebiskopen, og ved Wienerkongressen i 1815 ble den en del av kongeriket Preussen. Den ble en viktig industriby, og Kölnerdomen, påbegynt i 1248, men gitt opp på midten av 1500-tallet, ble omsider ferdigstilt i 1880. Den er det største gotiske kirkebygg i Nord-Europa, finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er et viktig landemerke i byen. I 1850 hadde Köln over 100 000 innbyggere.

Etter 1900

[rediger | rediger kilde]
Kölns ødelagte sentrum, 1945

Som viktig tysk industriby ble Köln hardt angrepet av allierte bombefly under andre verdenskrig. Det aller første angrep med over 1000 fly ble utført mot Köln på 31. mai 1942. Over 90% av byens sentrum ble ødelagt i 262 bombeangrep og det meste av middelalderbebyggelsen gikk tapt. De tolv romanske kirker ble gjenoppbygget, midt i den nærmest totale ødeleggelsen fikk domen kun mindre skader.

Universitetet

[rediger | rediger kilde]

Byen er idag sete for et av de største universiteter i Tyskland, Universität zu Köln, som er særlig anerkjent for sitt økonomiske fakultet. Universitetet ble grunnlagt av borgerskapet i 1388 og bekreftet av pave Urban VI. For tiden er det i overkant av 85 000 studenter i Köln, noe som utgjør ca. 8,5 % av byens totale befolkning.

Kultur og religion

[rediger | rediger kilde]

Köln er dessuten sete for en romersk-katolsk erkebiskop (og kardinal). Den er tradisjonelt en overveiende katolsk-preget by. Ved slutten av annen verdenskrig kom det et større antall flyktninger fra de tyske østområdene. Idag er 43 % av innbyggerne katolikker, 18 % protestanter og 39 % sekulære eller tilhengere av andre religioner (hovedsakelig islam og jødedom). Kölns jødiske samfunn er det eldste jødiske samfunn nord for Alpene, og nevnes tidligst i år 321. De katolske verdensungdomsdagene i 2005 ble arrangert i Köln, og det kom da rundt 1 million katolske ungdommer fra hele verden til byen.

Köln har 31 museer, bl.a. det kjente Römisch-Germanisches Museum (romersk-germansk museum). I tillegg til universitetet er det 3 høyskoler i byen. Det totale studenttallet er 65 000.

17,2 % (175 515 innbyggere) av Kölns innbyggere er innvandrere, av disse er 40 % tyrkere. Andre større grupper inkluderer polakker, italienere, eks-jugoslaver og franskmenn.

Köln er velkjent for ølet sitt, kölsch. Kölsch er også navnet på byens dialekt.

Byen var vert for G8-toppmøtet i 1999.

Köln er delt inn i 85 administrative bydeler (Stadtteile) og ni bydeler (Stadtbezirke):

  • Innenstadt (Stadtbezirk 1): Altstadt-Nord, Altstadt-Süd, Neustadt-Nord, Neustadt-Süd, Deutz
  • Rodenkirchen (Stadtbezirk 2): Bayenthal, Godorf, Hahnwald, Immendorf, Marienburg, Meschenich, Raderberg, Raderthal, Rodenkirchen, Rondorf, Sürth, Weiß, Zollstock
  • Lindenthal (Stadtbezirk 3): Braunsfeld, Junkersdorf, Klettenberg, Lindenthal, Lövenich, Marsdorf, Müngersdorf, Sülz, Weiden, Widdersdorf
  • Ehrenfeld (Stadtbezirk 4): Bickendorf, Bocklemünd, Ehrenfeld, Mengenich, Neuehrenfeld, Ossendorf, Vogelsang
  • Nippes (Stadtbezirk 5): Bilderstöckchen, Longerich, Mauenheim, Niehl, Nippes, Riehl, Weidenpesch
  • Chorweiler (Stadtbezirk 6): Blumenberg, Chorweiler, Esch/Auweiler, Fühlingen, Heimersdorf, Lindweiler, Merkenich, Pesch, Roggendorf/Thenhoven, Seeberg, Volkhoven/Weiler, Worringen
  • Porz (Stadtbezirk 7): Eil, Elsdorf, Ensen, Gremberghoven, Grengel, Langel, Libur, Lind, Poll, Porz, Urbach, Wahn, Wahnheide, Westhoven, Zündorf
  • Kalk (Stadtbezirk 8): Brück, Höhenberg, Humboldt/Gremberg, Kalk, Merheim, Neubrück, Ostheim, Rath/Heumar, Vingst
  • Mülheim (Stadtbezirk 9): Buchforst, Buchheim, Dellbrück, Dünnwald, Flittard, Höhenhaus, Holweide, Mülheim, Stammheim

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Kölns motorveisring

Lokaltransport

[rediger | rediger kilde]

Köln har en godt utbygd bybane med bybanen både over og under jorden. Inn mot sentrum går det meste av bybanetrafikken under jorden.

Byen har også et S-Bahn-nett. Togene går blant annet ut til flyplassen. Hovedstasjonen kalles Köln Hauptbahnhof og her møtes alle togene. Togene frakter hver dag 250 000 passasjerer.

Hohenzollernbrücke er en jernbane-, gang- og sykkelbro som går over Rhinen, fra bydelen Deutz til elvens venstre side.

Den internasjonale flyplassen Köln Bonn Airport er den femte største flyplassen i Tyskland med rundt 10 millioner passasjerer i året.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Den 148 m høye skyskraperen, KölnTurm, i Mediaparken
Lufthansas hovedkvarter i Köln

De fremste næringsveiene i Köln er media, forskning, IT, industri, forsikring og bankvesen samt turisme. Rundt 2,5 millioner turister overnattet i 2005 i Köln. Flere nasjonale og internasjonale selskaper har hovedsete i byen, blant annet Kaufhof, REWE, Lufthansa og Germanwings.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Köln har de siste tiårene utviklet seg fra å være en industriby til å bli Tysklands mest utpregede mediaby. Da industrien gradvis ble lagt ned i løpet 1980-årene satset byen på å bli en medie- og teknologiby. Resultatet av denne utviklingen er at det er opprettet flere høgskoler; Fachhochschule Köln med ca. 17 000 studenter, Sporthochschule Köln samt kunstakademieene Kunsthochschule Köln og Internationale Filmschule Köln. Det nyeste tilskuddet er Tysklands første i sitt slag; mediehøgskolen Kunsthochschule für audiovisuelle Medien / Academy for Media Arts. I tillegg kommer Kölns universitet, Tysklands største og nest eldste, med vel 62.000 studenter. Vel 10 prosent av byens befolkning er studenter.

Kölns posisjon som kunnskaps- og medieby har gjort byen attraktiv for bioteknologiselskaper og media-bransjen. Disse selskapene etableres rundt hele byen, f.eks. den sentralt beliggende MediaPark med den 148m høye skyskraperen Kölnturm (tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel).

Koelnmesse

[rediger | rediger kilde]

Koelnmesse, eller Köln Messe, er verdens fjerde største messeområde med et flateareal på 284 000 m². Messeområdet ligger i bydelen Deutz, ved jernbanestasjonen Bahnhof Köln Köln Messe/Deutz. Koelnmessen huser årlig et 50-talls messer med 42 000 utstillere og 2 millioner besøkere.

Den tidligere hovedbygningen ble bygget om og tatt i bruk i 2008 som hovedsete for fjernsynsselskapet RTL.

Köln har en dominerende posisjon innen den tyske medieindustrien. I Köln lages over 30% av all tysk tv-produksjon.[5] Köln er også hjemmebyen til flere av de største film- og tv-selskapene i Tyskland, bl.a. RTL, WDR, VOX, Terra Nova og nyhetskanalen N24.

Westdeutscher Rundfunk har hatt hovedsete i Köln siden 1926.

RheinEnergieStadion
Kölnarena

VM i fotball 2006

[rediger | rediger kilde]

RheinEnergieStadion i Köln var en av arenaene som ble brukt under VM i fotball 2006. For eksempel ble gruppespillskampen England-Sverige spilt her. Arenaen har plass til 51 000 tilskuere. RheinEnergieStadion er også hjemmebanen for byens største fotballklubb, 1. FC Köln.

1. FC Köln

[rediger | rediger kilde]

1. FC Köln var på 60-,70- og 80-tallet en av Tysklands beste fotballklubber. Og pendler i dag mellom 1. og 2. divisjon.

Kölnarena (nå LANXESS arena)

[rediger | rediger kilde]

Kölnarena som er Tysklands største innenhusarena, ligger i bydelen Deutz og har plass til 20 000 tilskuere. Her ble blant annet VM i ishockey 2010 og Håndball-VM 2007 for menn arrangert.

ESL One Cologne (eSport)

[rediger | rediger kilde]

Verdens største eSport-turnering for videospillet Counter-Strike: Global Offensive fant sted i Köln. Her spiller lag fra hele verden om premiepotten, som ligger på om lag 250 000 dollar, som tilsvarer 2 millioner norske kroner.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Som en av Europas mest betydnigsfulle byer gjennom 2000 år har Köln svært mange severdigheter.

Kölnerdomen

[rediger | rediger kilde]

Byens mest markante byggverk, den 157 meter høye Kölnerdomen, er en av Tysklands mest besøkte turistattraksjoner. I skyggen av domen ligger Römisch-Germanisches Museum som viser byens rolle som en viktig handelsby i det romerske riket.

Romanske kirker

[rediger | rediger kilde]

Innenfor den middelalderske gamlebyen ligger tolv større kirker fra den romanske perioden: St. Severin, St. Maria Lyskirchen, Basilika St. Andreas, St. Aposteln, St. Gereon, St. Ursula, St. Pantaleon, St. Maria im Kapitol, Groß St. Martin, St. Georg, St. Kunibert und St. Cäcilien

Rådhuset

[rediger | rediger kilde]

Rådhuset fra 1569 er bygget i renessansestil. Under den kan man se grunnmurene av den romerske prefektura. Rundt rådhuset den befandt seg i perioder byens jødiske kvarter.

Den eldste delen av Kölns sentrum, selv om få gamle bygninger er igjen etter bombingene under andre verdenskrig.

  • Museum Ludwig (Samtidskunst, popkunst, ekspresjonisme)
  • Wallraf-Richartz-Museum (Kunstmuseum, middelalder og barokk)
  • Römisch-Germanisches Museum (statshistorisk museum med fokus på romertiden)
  • MAK, Museum für Angewandte Kunst
  • Kölnischer Kunstverein (Kunsthall for sammtidskunst)
  • Kolumba – Erzbischöfliches Diözesanmuseum
  • Käthe Kollwitz-Museum (Kunstmuseum)
  • Kölnisches Stadtmuseum (Bymuseum)
  • Agfa-Photo-Historama (Fotografimuseum)
  • Museum für Ostasiatische Kunst
  • Rautenstrauch-Joest-Museum (Kulturhistorisk museum)
  • Deutsches Sport & Olympia Museum
  • Domschatzkammer Köln
  • Duftmuseum (Eau de Cologne)
  • Imhoff-Stollwerck-Museum (Sjokolade)
  • Karnevalsmuseum
  • Museum Schnütgen (middelaldersk sakralkunst)
  • EL-DE Haus (NS-dokumentasjonssentrum)

Kjente mennesker fra byen

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]