Hopp til innhold

Karate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For radioprogrammet Karate, se Karate (radioprogram)
Utøvere av sporten karate, med ulike farger på beltene, knyttet til hvor langt de har kommet

Karate er flere japanske kampsystemer med opprinnelse på Okinawa.[1] Felles for dem alle er at de hovedsakelig vektlegger effektive spark-, slag- og blokkeringsteknikker. Selv om navnet karate først ble formulert på 1930-tallet, strekker historien til karate seg helt tilbake til Shaolin-tempelet og buddhistmunken Bodhidarma på 500-tallet. Man finner også kataer som er flere hundre år gamle.

Karatens røtter

[rediger | rediger kilde]
Traditional Dojo - Shurei no yakata at Karate Kaikan, Tomigusuku, Naha, Okinawa

På Okinawa hadde man fra gammelt av utviklet et kampsystem som ble kalt Tode (eller Tote – kinesisk hånd). På grunn av hyppig kontakt med det kinesiske fastlandet ble denne stilarten påvirket av sørkinesiske kampsystemer kalt Ch'uan Fa (kung fu). Dette førte til utviklingen av en ny stilart på Okinawa som ble kalt Te. Siden våpen var forbudt for bøndene på Okinawa, bestod dette systemet i all hovedsak av våpenløs kamp.

Hver by på Okinawa hadde sin egen te-stilart. Men det var først og fremst stilartene fra tre byer som ble dominerende. Disse var shuri-te, naha-te og tomari-te. Det er disse tre grenene som er grunnlaget for de tradisjonelle karatestilartene man finner i dag: Shotokan, Goju-Ryu og shito-ryu. Siden har det oppstått stilarter som wado-ryu, kyokushinkai, shotokai, chito-ryu, samt en rekke stilarter av nyere dato, blant annet makotokai som ble dannet i 2014.

I tiden etter andre verdenskrig har karate blitt populær i Sør-Korea under navnene tangsudo eller kongsudo.

Kion (grunnteknikker)

[rediger | rediger kilde]

Denne delen består av grunnleggende trening, hvor man lærer de grunnleggende spark-, slag- og blokkeringsteknikkene.

Kata (mønster)

[rediger | rediger kilde]

En kata består av en rekke teknikker og bevegelser, satt sammen i et fast mønster som skal simulere en kampsituasjon. Antallet teknikker varierer fra et tyvetalls til 50-60 teknikker.

Antall kataer kan variere fra stilart til stilart. Det er vanskelig å si med sikkerhet når de forskjellige kataene oppstod, men man vet med sikkerhet at noen av dem stammer tilbake til 1600-tallet. Det har også blitt hevdet at noen strekker seg tilbake til Kina og Shaolin-tempelet.

Gradering

[rediger | rediger kilde]

Karatekaer bærer et belte rundt livet som viser hvilken gradering man har. I Shotokan-karate går man fra hvitt (10. kyu) til hvitt med gul stripe (9. kyu), før gult (8. kyu) dersom man er junior, eller fra hvitt (10. kyu) til gult (8. kyu) dersom man er senior. Deretter oransje, grønt, blå, lilla og så tre brune belter. Fra 1. kyu, som er det siste brune beltet, er neste trinn svart belte (1. dan).

Svart belte 10. dan er øverste dan-inndeling. Over dette finnes det tre grader, junidan, juichidan og øverst shihan.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]