karate

Graderingen varierer noe mellom stilartene, men det er vanlig med åtte læregrader (kyu) og ti mestergrader (dan). I læregradene er vanligvis beltefargene etter stigende grad henholdsvis hvit, gul, oransje, grønn, blå og brun. Mestergradene har svart belte.

Det konkurreres i kamp (kumite) mellom to utøvere, samt i kata, som er formelle øvelser med blokkeringer og angrep mot tenkte motstandere i et fastsatt mønster. Her blir det gitt poeng etter vanskelighetsgrad og utførelse. I kamp er utøverne delt i vektklasser, seks for menn og tre for kvinner i tillegg til åpen klasse. Kampområdet er belagt med matter og 8×8 meter stort, i tillegg et sikkerhetsområde på 2 meter rundt det hele.

Kampene ledes av en kampdommer (shushin) og tre eller fem hjelpedommere (fukushin), i tillegg en bisittende dommer som overvåker at kampen følger konkurransereglene (kansa). Konkurrentene bærer henholdsvis rødt og blått kampbelte, og hjelpedommerne hever enten rødt eller blått flagg når poeng scores. Poenggivende teknikker belønnes med tre poeng (sanbon), to poeng (nihon) eller ett poeng (ippon). Man kan også få ett eller to poeng hvis motstanderen bryter reglene. Kamptiden er vanligvis tre minutter effektiv tid for menn, to minutter for kvinner.

En kamp stoppes før full tid og vinnes av en utøver som leder med åtte poeng eller mer, eller vinnes etter full tid av den som har flest poeng. Kampen kan også vinnes ved diskvalifisering av motstanderen. Ved uavgjort ved full tid forlenges kampen med inntil ett minutt og vinnes av den som først scorer poeng. Hvis ingen scorer, utpekes vinneren etter rådslagning blant dommerne.

World Karate Federation (WKF) ble stiftet i 1970, og har 200 medlemsland (2024). Hovedsetet ligger i Madrid i Spania. VM for menn er arrangert fra 1970, for kvinner fra 1980, og avholdes nå annethvert år. WKF ble i 1985 anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOC), men karate kom ikke på det olympiske programmet før under OL i Tokyo i 2021. European Karate Federation (EKF) består i 2024 av 54 medlemsnasjoner, og står hvert år bak det offisielle EM for kata og kumite.

I Norge er karate regelmessig blitt trent fra midten av 1960-tallet. Norges Karateforbund ble stiftet i 1973. Forbundet ble i 1976 tatt opp som utvalg i Norges Idrettsforbund, fra 1984 har det vært eget særforbund under navnet Norges Karate- og Taekwondoforbund. I 1992 ble karate en seksjon i det nye Norges Budo Forbund, som i 2000 skiftet navn til Norges Kampsportforbund. Frem til 2022 var Norges Kampsportforbund tilsluttet både European Karate Federation (EKF) og World Karate Federation (WKF). Fra og med 2022 har Norsk Karateforbund opprettholdt tilknytningen til både EKF og WKF.

Norsk Karateforbund ble opprettet av tidligere utøvere og trenere i 2022 for at Norge skulle ha tilknytting til EKF, WKF og internasjonale karateforbund.

De mest fremtredende stilarter i Norge er Shotokan, Wado-ryu, Shito-ryu, Goju-ryu og Kyokushinkai. Stein Rønning, Morten Alstadsæther, Jarle Sorken og Jørn Ove Walstad Hansen har alle vunnet internasjonale karatemesterskap.

I de første hundreårene etter vår tidsregning fikk buddhismen stor innflytelse i Kina. Ifølge legender kom Bodhidharma til Kina fra India og skapte et lærested for yngre buddhistmunker. Den religiøse opplæringen bestod blant annet av krevende meditasjon som forutsatte en sterk fysikk. Det ble derfor innført daglig trening med pusteøvelser og kombinasjoner av slag og spark som stammet fra yoga.

Alle disse øvelsene finnes igjen i dagens moderne karate. De ble kjent utenfor denne lille religiøse gruppen og utviklet som en ren kampteknikk, kalt kempo. Fra Kina spredte kunnskapene seg til øya Okinawa. Dette resulterte i en ny teknikk med dype stillinger, lave spark, sterke blokkeringer og slag, samt en utstrakt bruk av våpen som lignet på jordbruksredskaper (se kobudo).

Teknikken ble fra 1300-tallet og opp til slutten av 1800-tallet kalt te, håndteknikk. Frem til rundt år 1890 ble karate trent i det skjulte. Det var én hard og én myk hovedskole, henholdsvis i Shuri og Naha, to byer på Okinawa. Den harde skolen bestod av ekstrem herding av kroppen, samt vekt på stor styrke, mens den myke skolen var mer fleksibel og la større vekt på hurtighet og avstivning. Treningsmetoden var innøving av ulike kata. Etter 1890 ble karate mer eller mindre tillatt og kom i 1922 til det sentrale Japan ved Gichin Funakoshi (1868–1957), hvor det ble regelmessig instruert fra 1925. Forskjellige stilarter oppsto, men alle hørte inn under enten den harde eller den myke skolen. En videreutvikling var konkurranser hvor slag og spark ble markert og gitt poeng. Etter andre verdenskrig ble karate kjent også i Amerika og Europa.

Karate ble for første gang tatt med som olympisk idrett under sommer-OL i Tokyo i Japan i 2021. Karate-entusiaster hadde da arbeidet for å få sporten inn på det olympiske programmet siden 1970-tallet. Dette var en stor begivenhet for karate fordi idretten har historie tilbake til 1400-tallet på den japanske øya Okinawa. Det ble konkurrert i kumite og kata, to hovedgrener innen karate. Kumite er en form for kampsparring, mens kata består av en serie forhåndsbestemte bevegelser som etterligner kampscener. Det var totalt 80 utøvere som deltok, likt fordelt mellom menn og kvinner.

IOC har imidlertid besluttet at karate ikke blir en del av Paris-OL i 2024 eller Los Angeles-OL i 2028, men en del av programmet under ungdoms-OL i Dakar i 2026. Dette skyldes trolig IOCs ønske om å redusere antall idretter og utøvere i OL, i tillegg til ønske om å legge til nye idretter som kan tiltrekke seg et yngre publikum.

• kampsport

• Norges Kampsportforbund
• Norsk Karateforbund