Hopp til innhold

John Waters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Waters
FødtJohn Samuel Waters Jr.
22. apr. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Baltimore[5][6][2]
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, skuespiller, filmklipper, journalist, stemmeskuespiller, kunstsamler, tegner, filmfotograf, fotograf, billedhugger, installasjonskunstner, filmskaper, regissør, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalvert School
Calvert Hall College High School
Boys' Latin School of Maryland
New York University
FarJohn Samuel Waters[7]
MorPatricia Ann Whitaker[7]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[8]
UtmerkelserOffiser av Ordre des Arts et des Lettres (2018)[9]
GLAAD Stephen F. Kolzak Award (2004)

John Samuel Waters, Jr. (født 22. april 1946 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk filmskaper, som slo gjennom på 70-tallet med kontroversielle undergrunnsfilmer.

De mest kjente filmene han har regissert er Pink Flamingos (1972), Polyester (1981), Hairspray (1988) og Cry-Baby (1990).

Oppvekst og tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Waters vokste opp i Baltimore og en av hans barndomsvenner er Glenn Milstead, som senere skulle spille i flere av Waters' filmer under artistnavnet Divine. Milstead vokste opp like ved Waters.

På sekstenårsdagen sin fikk Waters et videokamera i presang fra mormoren. Fire år senere laget han sin førte film: kortfilmen Hag in a Black Leather Jacket. Ifølge ham selv ble den vist bare én gang. Det skjedde på en bohemcafé.

Han begynte å studere film på New York University, men det var ikke riktig det han hadde forestilt seg på forhånd. Han uttalte:

«NYU... I was there for about five minutes. I don't know what I was thinking about. I went to one class and they kept talking about Potemkin and that isn't what I wanted to talk about. I had just gone to to see Olga's House of Shame. That was what I was more into..»

I 1966 lagde Waters sin andre film: Roman Candle, som var den første med Divine på rollelisten. Januar samme år ble Waters og noen venner utvist fordi de røykte marijhuana på skoleområdet. Dermed returnerte Waters til Baltimore, hvor han startet arbeidet på den første langfilmen sin, Eat Your Makeup, som ble ferdig i 1968.

For å lage de første filmene sine, grunnla Waters sammen med andre unge filmfolk produksjonsselskapet Dreamlanders. Filmene til dette selskapet var noen av de første som ble plukket ut til distribusjon av New Line Cinema.

Waters lagde to langfilmer, Mondo Trasho (1969) og Multiple Maniacs (1970), før han lagde kortfilmen The Diane Linkletter Story (1970).

Gjennombrudd og senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Da Waters regisserte Pink Flamingos i 1972, oppnådde han og filmen kultstatus. Filmen sprengte grenser for hva som var lovlig å vise av tabuer på kino i USA. Han kalte den og de to neste filmene hans, Female Trouble (1974) og Desperate Living (1977), for The Trash Trilogy.

På 80-tallet ble filmene hans mindre kontroversielle og la seg tettere opp mot hovedstrømmen. Polyester (1981 og Hairspray (1988) beviser dette. Sistnevnte var den siste filmen som Divine spilte i før han døde av åndedrettsfeil som følge av pustestopp i søvne.

Etter å ha regissert Cry-Baby (1990) med Johnny Depp, Massemor (1994) med Kathleen Turner, Pecker (1998) med Edward Furlong og Cecil B. DeMented (2000) med Melanie Griffith, fant Waters fram den gamle kontroversielle stilen igjen med filmen A Dirty Shame (2003) med Tracey Ullman og Jackass-stjernen Johnny Knoxville.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Regissør/manusforfatter

[rediger | rediger kilde]
1960-tallet
[rediger | rediger kilde]
1970-tallet
[rediger | rediger kilde]
1980-tallet
[rediger | rediger kilde]
1990-tallet
[rediger | rediger kilde]
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]

Manusforfatter (men ikke regissør)

[rediger | rediger kilde]

Skuespiller (filmer)

[rediger | rediger kilde]

Skuespiller (TV)

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Waters har publisert flere samlinger med ting han har skrevet, inkludert:

  • Shock Value (1981)
  • Trash Trio: Three Screenplays: Pink Flamingos, Desperate Living, Flamingos Forever (1988)
  • Crackpot: The Obsessions of John Waters (1987, fornyet utgave 2003)
  • Hairspray, Female Trouble, and Multiple Maniacs: Three more screenplays (2005)
  • Art: A Sex Book (2003) (sammen med Bruce Hainley), en undersøkelse av erotisk innhold i nåtidens kunst.

Fotosamlinger:

  • Director's Cut (1997)
  • John Waters: Change of Life (2004)
  • Unwatchable (2006)

Andre verk

[rediger | rediger kilde]
  • Waters' favorittminne fra barndommen er da han såg blod på et av setene i en bil på et bilopphuggeri. Bilen var totalvrak, og Waters fantaserte om at den hadde vært innblandet i en dødsulykke.
  • I ungdomstiden ville han se voksenfilmer på den lokale drive-in-kinoen med kikkert.
  • Han er oppslukt av kriminalitet og besøker ofte rettssaler over hele USA som tilskuer.
  • Lillebroren Steve har spilt mindre roller i tre av Johns filmer: Multiple Maniacs, Pink Flamingos og Polyester.
  • Han abonnerer på over 80 blader.
  • Han ser nesten alle kinofilmene som kommer ut, men leier filmene sjeldent.
  • Han underviste klasser ved Patuxent Institution. Klassene er ment som rehabiliteringsterapi for tidligere straffede drapsmenn, men Waters fikk dem til å skrive om deres voldelige fantasier i stedet for å utdrive dem.
  • Waters har alltid vært veldig ærlig med å erkjenne sine forbilder og inspirasjonskilder, sånn som Russ Meyer, Otto Preminger, Liberace, William Castle, Herschell Gordon Lewis, Jayne Mansfield, Robert Bresson og Pier Paolo Pasolini.
  • Som ungdom tjente han så mye som 50 dollar på å holde dukkeforestilling for nabobarna, og han ble ofte innleid som til å underholde på bursdagsselskap. Han har senere slått fast at mange av disse forestillingene var inspirerte av filmene til William Castle.
  • Waters ligner mye på den kjente skuespilleren Steve Buscemi. Som spøk sendte Wates ut bilder av Buscimi der likheten er ekstra synlig.
  • Waters er en stor fan av 50-tallsregissøren Douglas Sirk og fikk til og med møte ham under en tur til Europa.
  • Waters har i flere tiår hatt en tynn "blyantstrek"-bart. Den er til ære for Little Richard.
  • Var jurymedlem under Cannes filmfestival i 1995.
  • Waters ville egentlig at en mann som kalte seg "Mr. Ray" skulle ha fortellerstemmen i Pink Flamingos (1972. Mr. Ray var på denne tiden en kjent for å ha vært forteller i en radioreklame, men var ikke interessert i å stille opp i filmen. Det førte til at Waters måtte ta rollen som fortellerstemme selv, og gjorde stemmen sin så like Mr. Rays som mulig. I filmen er Waters kreditert som "Mr. J.".
  • Waters skulle opprinnelig ha en cameo-opptreden i American Splendor (2003), som en David Letterman-gjest som holder en alligator.
  • Var jurymedlem under Sundance Film Festival in 2002.

“Hobbien min er ekstrem katolsk atferd – FØR reformasjonen.”

”Noen kaller meg regissør, produsent og filmskaper. Jeg liker å kalle meg pubertetskonge.”

“For meg handler underholdning om dårlig smak. Hvis noen kaster opp mens de ser på en av filmene mine, er det som stående applaus. Men man må huske at det er noe som heter god dårlig smak og dårlig dårlig smak.”

”Jeg er stolt over at ingenting av verkene mine har noen sosialt forsonet verdi."

”Jeg ville likt å lage en film for veldig nevrotiske barn. Men kanskje har jeg allerede gjort det. Jeg har vist fram filmene mine på barnebursdagsselskaper, og de har elsket dem – akkurat som om det var et Punch and Judy-show.”

”Jeg elsker Judy Garland, men hvis en reporter kommer hjem til meg, skal jeg ikke spille musikken hennes. En homse som elsker Judy ville vært som at en svart mann ser på trubaduropptredener."

”Hvem i all verden vil myrde Danny Thomas (en skuespiller)? Det ville ikke blitt førstesideoppslag engang.”

”Jeg vil aldri være i stand til å lage en oppfølger til Pink Flamingos (1972), fordi den ville ha sluttet med at Divine spiser hundebæsj der òg.”

”Min favorittfilmidé er å lage en film hvor absolutt alt er juks; trærne, gresset, til og med sola.”

”Jeg kommer aldri til å lage en hardpornofilm, fordi det ser ut som kirurgi.”

”Som barn ville jeg alltid sitte i (filmregissøren) Williwam Castles fang, – ikke i julenissens.”

”Jeg er 100% homo, men bare 20% homo i homsemiljøet. Noen ganger føler jeg meg mer komfortabel i punk rock-klubber enn homoklubber. Det er like mange regler jeg flykter fra i homoverdenen som i heteroverdenen.”

”Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var kvinne … slik at jeg kunne tatt en abort.”

”En filmstjerne er en som enten vil få deg full eller som vil ha sex med deg.”

Kultfilm

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Artnet, Artnet artist ID john-waters[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019668, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID watersj[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 125443[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 24885, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ frenchculture.org, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Utenlandske

[rediger | rediger kilde]