Hjertesvikt

Hjertesvikt
Område(r)	Kardiologi
Symptom(er)	Dyspné, utmattelse, ødem, Ascites, anasarka
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	I50
ICD-9-kode	428
ICPC-2	K77
DiseasesDB	16209
MedlinePlus	T199
eMedicine	med/3552
MeSH	D006333

Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet svikter. Hjertets evne til å distribuere blod til perifere organer er svekket.

Hjertesvikt

Hjertesvikt oppstår når hjertets pumpeevne er svekket. Dette fører til en reduksjon i hjertets minuttvolum, først ved belastning, og deretter i hvile. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende blodtrykk i arteriene, og hjertet skal pumpe unna blod fra venene slik at trykket i venene blir lavt.

Dersom trykket blir for høyt i venene som fører blod fra kroppen til hjertet, vil det vanligvis bli væske i underhudsvevet der det er lavest, vanligvis i anklene. Ved forverret hjertesvikt kan det oppstå ødemer (væskeopphopning) flere steder i kroppen.

Dersom venetrykket i lungene blir for høyt, danner det seg væske i de laveste delene av lungene, som lungeødem. Dersom lungeødemet får utvikle seg, kan tilstanden fort bli kritisk, og tilstanden kan føre til døden på så kort tid som en halvtime, men vanligvis mye lengre.

Når hjertet ved hjertesvikt har problemer med å trekke seg sammen, vil hjertets volum øke. Dette kan sees på røntgen og det kan høres ved perkusjon (lette fingerslag).

Ved hjertesvikt som har vart en periode, vil hjertets muskulatur være overbelastet slik at muskelmassen øker, muskelhypertrofi. Det vil da sees en fortykkelse av muskelveggene i hjertet.

Hjertesvikt må ikke forveksles med hjertestans, som innebærer at blodsirkulasjonen er helt opphørt.

Perfusjon (blodgjennomstrømning) prioriteres først til de større organer: hjertet, hjernen, muskulatur, og endokrine organer. Dette medfører redusert perfusjon i lever, nyrer, hud, og mage-tarm-kanal.

Den reduserte perfusjonen i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake, noe som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet.

Om natten klarer kroppen å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen og dette medfører nokturi (vannlating om natten). Nokturi er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes prostataplager (hos menn).

Høyresidig hjertesvikt

Ved høyresidig hjertesvikt stuves blodet bakover i det store kretsløpet. Dette fører til venestuvning (økt trykk best synlig i halsvenene), forstørret lever (hepatomegali), forstørret milt (splenomegali), økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til ødem. Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i pleurahulen (pleuravæske) og væske i peritonealhulen (ascites).

Venstresidig hjertesvikt

Venstresidig hjertesvikt varer sjelden lenge alene, men vil som oftest føre til en kombinert hjertesvikt. Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. Dyspné (tungpust) oppstår, og i verste fall kan det oppstå lungeødem, en livstruende tilstand.

Årsaker til hjertesvikt

Årsaker til hjertesvikt kan være:

koronarsykdom
hypertensjon
klaffefeil
lungesykdom
andre årsaker

Koronarsykdom

Et akutt hjerteinfarkt kan føre til hjertesvikt hvis en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne er iskemisk (surstoffmangel på grunn av nedsatt blodgjennomførsel). Behandlingen siktes inn på en reduksjon av iskemien som vil minske hjertesvikten.

Utvikling av hjerteaneurisme (utposning av hjertemuskelveggen) øker også tendensen til hjertesvikt.

Hypertensjon

Ved hypertensjon (høyt blodtrykk) øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre ventrikkel (hjertekammer), og dette gir venstre ventrikkelhypertrofi (forstørret muskel i hjertekammer). Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av hypertrofien. Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt, ettersom pasienten vil få økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet.

Klaffefeil

Ved klaffefeil (kan være medfødt eller ervervet) øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt.

Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere coronar perfusjon (dårlig blodgjennomstrømning i hjertemuskelen). Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre.

Lungesykdom

Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre ventrikkel på grunn av økt motstand i lungekretsløpet. En lungeemboli kan gi en akutt belastning på høyre ventrikkel som fører til hjertesvikt.

Symptomer

Ved svikt i venstre ventrikkel er dyspné (tungpust) dominerende symptom.

Ortopné: pasienten blir tungpustet i liggende stilling, og føler at respirasjonen blir bedre i sittende stilling.
Funksjonsdyspné: pasienten blir tungpustet ved anstrengelse.
Hviledyspné: pasienten blir tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig).
Ankelødemer/Declive ødemer, tretthetsfølelse og nokturi (man må opp om natten for å tisse) er også symptomer på høyresidig hjertesvikt.

Diagnose

Ved å kartlegge følgende faktorer, kan man utrede en hjertesvikt: - Er pasienten lett tungpustet i trapper og motbakker? - Hovner beina ofte opp om kvelden? - Synes pasienten det er best å ligge med overkroppen hevet? - Later pasienten vannet ofte om natten?

Klinisk påvisning av kardiomegali (forstørret hjerte), venestuvning, hepatomegali (forstørret lever), deklive ødemer (vannansamling med hevelse i lavere deler av kroppen), lungestuvning, cyanose (blåfarget hud av surstoffmangel) er også sikre tegn på hjertesvikt.

Klassifisering

New York Heart Associations (NYHA) har laget følgende kriterier for inndelingen av hjertesvikt:

Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.
Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.
Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.
Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné.

Behandling

Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert.

Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder. Samtidig bør kosten være saltfattig, store væskeinntak unngås, alkohol skal ikke konsumeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert.

Pasienter oppfordres til å være fysisk aktive, så fremst det ikke er overbelastende. Pasientene bør instrueres i å finne deres maksimale treningsevne, og eventuelt stoppe dersom de får dyspné, får brystsmerter eller andre symptomer som tyder på overbelastning av hjertet.

Medisinsk behandling går ut på: Diuretika (vanndrivende), ACE-hemmere, Betablokker, langtidsvirkende nitrater (nitroglycerinlignende), digitoksin (hjerteglykosider).

Ved alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem, der væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel. I slike tilfelle blir akutt behandling: CPAP (continuous positive airway pressure), nitroglycerin infusjon, diuretika og morfin.

Det er mulig å legge en ballong i hovedpulsåren som blåses opp såvidt etter at pulsbølgen er på topp og dermed gir bedret total pumpeeffekt, men dette er ikke rutinebehandling ennå.^{[trenger oppdatering]}