Hopp til innhold

Harold Alexander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harold Alexander
Harold Alexander i 1945
FødtHarold Rupert Leofric George Alexander
10. des. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død16. juni 1969[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Slough
BeskjeftigelsePolitiker, offiser (1911–1946), aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHarrow School
Royal Military College, Sandhurst
Hawtreys
EktefelleMargaret Alexander, Countess Alexander of Tunis (1931–)[6]
FarJames Alexander, 4th Earl of Caledon
MorLady Elizabeth Graham-Toler[7]
SøskenEric Alexander, 5th Earl of Caledon
BarnShane Alexander, 2nd Earl Alexander of Tunis[7]
Lady Rose Alexander[7]
Brian Alexander[7]
Lady Susan Alexander[7]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtHertfordshire
Utmerkelser
32 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Military Cross (1917)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Øverstkommandant av Legion of Merit
Distinguished Service Order (1916)
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
1. klasse av Suvorovordenen
Legionær av Legion of Merit
2. klasse av Sankta Annas orden
Hosebåndsordenen
Order of Merit
Den britiske Johanniterorden
Kong Georg VIs kroningsmedalje
1939–1945 Star
Africa Star
Médaille Interalliée 1914-1918
Burma Star
Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje
Army Distinguished Service Medal
Æresdoktor ved université Laval (1947)[8]
Æresdoktor ved University of Ottawa
Følgesvenn av Indias stjerneorden
1914–15 Star
British War Medal
Kong Georg Vs jubileumsmedalje
Distinguished Service Cross
Legion of Merit
Georg Is orden
Sølvkors av Virtuti Militari
Ridder av Æreslegionen
VåpenartBritish Army
Militær gradFeltmarskalk
Deltok iFørste verdenskrig, Den latviske uavhengighetskrigen, andre verdenskrig
Signatur
Harold Alexanders signatur

Harold Rupert Leofric George Alexander (1891–1969) var en britisk offiser og 1. jarl Alexander av Tunis. Han tjenestegjorde i begge verdenskrigene og var senere både generalguvernør i Canada og forsvarsminister.

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Alexander var sønn av James Alexander, 4. jarl av Caledon og ble utdannet ved Harrow School og Sandhurst. Han startet sin militære tjeneste som offiser i 1911 i Irish Guards. Under første verdenskrig kjempet han på vestfronten i British Expeditionary Force, først som 22 år gammel løytnant og troppsjef, etter hvert avanserte han og ble den yngste oberstløytnant i British Army. Han ble såret to ganger, og da krigen var over hadde han avansert til brigader.

Etter krigens slutt tjenestegjorde han hovedsakelig i utlandet, blant annet i Det baltiske landvernet, bestående av baltiske tyskere i Latvia under den russiske borgerkrigen, hvor han lyktes i å drive de bolsjevikiske styrkene ut av provinsen Latgale. Etter dette tjenestegjorde han i Tyrkia og i Gibraltar før han vendte tilbake til England hvor han ble lærer ved stabsskolen i Camberley.

Ved innledningen til andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I 1937 ble han utnevnt til generalmajor og inntrådte i tjeneste ved Den britiske ekspedisjonsstyrken BEF igjen, hvor han ble sjef for den britiske 1. divisjon i 1940. Alexander hadde det overordnede ansvaret for evakueringen fra Dunkerque, og etter dette ble han utnevnt til generalløytnant og ble overført til Burma som sjef for 1. armékorps. Japans stridskrefter var så overmektige at britene ble tvunget tilbake til India.

Nord-Afrika og Italia

[rediger | rediger kilde]

I august 1942 ble Alexander og Bernard Montgomery sendt til Nord-Afrika for å avløse general Claude Auchinleck. Alexander var øverstkommanderende for de allierte styrkene i Midtøsten og var slik Montgomerys overordnede ved kampene der. De kom begge vel overens og løste i fellesskap oppgavene slik at det tyske Afrikakorpset kapitulerte den 12. april 1943 for de da forente styrkene fra ørkenkrigen og de framrykkende styrkene etter Operation Torch.

Etter disse suksessene ble Alexander utnevnt til Dwight Eisenhowers stedfortreder og ble samtidig overordnet for de allierte styrkene i Italia.

Ved andre verdenskrigens avslutning

[rediger | rediger kilde]

Alexander var vel ansett både blant britiske og amerikanske offiserer, og var Eisenhowers første valg for å lede styrkene i Operation Overlord. Winston Churchill besluttet imidlertid at Alexander skulle fortsette å lede kampene i Italia og Alexander inntok Roma 4. juni 1944, og mottok senere den tyske kapitulasjonen i Italia 29. april 1945. I 1944 ble Alexander utnevnt til feltmarskalk.

Etter krigen: generalguvernør i Canada og forsvarsminister

[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble Alexander til Viscount Alexander av Tunis.

I perioden 19461952 var Alexander den siste britiske generalguvernør i Canada, hvor han var meget populær og vel ansett av befolkningen, mye på grunn av sine karismatiske egenskaper og gode kommunikasjonsevner. I 1952 ble han av Winston Churchill kalt tilbake til Storbritannia for å bli britisk forsvarsminister. Da hadde han allerede vært nesten et år utover den vanlige fem-årsperioden som generalguvernør. Etter sin tjeneste i Canada ble hans adelskap forhøyet til 1. jarl av Tunis.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Alexander ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen i 1946 var den fremste av disse. Han ble også tildelt Order of Merit og ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath, ridder storkommandør av Indias stjerneorden, ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder storkors av Royal Victorian Order. Alexander ble dekorert med Distinguished Service Order og Military Cross.

Alexander ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd for Canada.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Harold Rupert Leofric George Alexander 1st Earl Alexander of Tunis, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harold-Rupert-Leofric-George-Alexander-1st-Earl-Alexander-of-Tunis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Harold Earl Alexander of Tunis, Munzinger IBA 00000000103, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12257365X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p4171.htm#i41704, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Canadas generalguvernør
19461952
Etterfølger