Hopp til innhold

Løytnant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880

Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret[1]. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. I 1930 ble gradene premierløytnant og sekondløytnant erstattet med løytnant og fenrik.[2]

Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975, og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.[3] Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.[trenger referanse]

Løytnanter fyller mange stillinger, i regulære hæravdelinger vil disse tjenestegjøre som troppssjef, NK kompani, administrasjonsoffiser, vernepliktige leger, prester, ingeniører og lignende. Løytnantsgrad symboliseres med to stjerner i hæren og en stripe og en galon i sjøforsvaret.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Forsvaret (16. mai 2018). «Forsvaret plakat gradsoversikt 16.05.18» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2019. Besøkt 7. januar 2020. 
  2. ^ «premierløytnant». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 28. mai 2024. 
  3. ^ «stabssersjant». Store norske leksikon (på norsk). 24. januar 2023. Besøkt 28. mai 2024.