G-Sharp
| G-Sharp (G#) | |||
|---|---|---|---|
 Vinrød G-Sharp med Acoustic Bridge. | |||
| Produsent | G-Sharp Guitars | ||
| Periode | 2005-nåtid | ||
| Konstruksjon | |||
| Kroppstype | Solid | ||
| Halstype | Neck-through-body | ||
| Materialer | |||
| Kropp | Mahogni | ||
| Hals | Mahogni | ||
| Gripebrett | Lønn eller rosentre | ||
| Mekanikk | |||
| Pickup | Single-coil og flytende pickup bridge av Øivin Fjeld og Fishman. Tillegg: Acoustic Bridge av Fishman | ||
| Tilgjengelige farger | Naturell, tretonet sunburst, vinrød, svart og antikkhvit. | ||
G-Sharp eller G#, på folkemunne gjerne kalt gissgitar, er et instrument i gitarfamilien, konstruert av den norske gitarmakeren Øivin Fjeld. Den skiller seg fra andre gitarer først og fremst på grunn av den korte halsen på bare 530mm (20.87"), og i forhold til skalaen på en vanlig gitar «mangler» de fire første båndene.
G#-gitaren er stemt deretter, og standard stemming tilsvarer å sette en capo i 4.bånd på en vanlig gitar: G#-D#-B-F#-C#-G#. Den er altså ikke stemt åpent i en G#, men følger de samme trinnene mellom hver streng som en ordinær gitar. Gitarhodet er merket med g# og Fjelds signatur.[1][2][3]
Materialer og typer
[rediger | rediger kilde]
Alle gitarene er av massiv mahogni, og «neck through body»-konstruert, som betyr at halsen fortsetter gjennom gitarens kropp i ett stykke treverk. Videre har de gripebrett av lønn eller rosentre, og oversadel av bein. I halsen ligger en toveis truss rod (stag som justerer halsens spenning), og gitarene har en push/push invisible volumkontroll. Standardgitarene kommer i flere utførelser; naturell, tretonet sunburst, vinrød, svart og antikkhvit. Den klassiske gitaren er kun lakket, og naturlig lys mahognibrun. Gitarene har en løs/flytende bro, og en intonasjonsmal følger med gitarene for alltid å kunne finne tilbake til rett plassering for perfekt pitch. Årsaken til denne løsningen er ikke funnet i kilder.[3][4]
Standard
[rediger | rediger kilde]Standard G-Sharp, også kalt OF-1 (Oivin Fjeld nummer 1), er en elektrisk gitar med en spesialtilpasset single coil pickup. Den er formet for å passe i en fordypning i gitarkroppen som tilsynelatende skal illudere et lydhull.[3]
Elektrisk/akustisk
[rediger | rediger kilde]Den elektrisk/akustiske gitaren er identisk til en standard G-Sharp,[3] men har i tillegg en akustisk bro, Acoustic Bridge, fra Fishman. Dette er en ekstra pickup som er festet ved gitarens endestykke, og ment å gi gitaristen mulighet til å etterligne lyden av en amplifisert akustisk gitar. Det betyr at denne gitaren har to måter å fange lyd på, og to separate lydutganger. Disse kan brukes samtidig om ønskelig. Den akustiske broen kan enkelt tas av og settes på igjen, og er også tilgjengelig som ekstrautstyr til en standard G-Sharp.[5]
Klassisk
[rediger | rediger kilde]Den klassiske gitaren har den samme fasongen og størrelsen som standardgitaren, men en bredere hals, nylonstrenger, og spaltet hode som de fleste klassiske gitarer.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Øivin Fjeld hadde bygget og reparert gitarer i årevis på sitt gitarverksted i Fredrikstad, og var en periode samtidig hovedlæreren på gitarfakultetet ved Musikk Instrument Akademiet (MIA) i Sarpsborg. Her satte han seg fore å bygge noe unikt, og når han prøvde varianter av kortskalagitarer fant han lyden han lette etter i G#-stemming. Denne prototypen ble en mal hans studenter brukte for å lære å bygge gitarer.[2][6]
Fjeld planla aldri noen kommersialisering av gitaren, men på grunn av stadige forespørsler fra gitarspillende venner og bekjente startet han etter hvert en liten produksjon. Etterspørselen ble større enn forventet, og serieproduksjonen av G-Sharp OF-1 startet i 2005.[2]
Internasjonalt gjennombrudd
[rediger | rediger kilde]I 2006 tok Fjeld gitaren med seg til NAMM-showet, en stor og viktig messe for musikkinstrumenter i Anaheim, California, hvor han lånte et hjørne av Ashdown Amplifiers' stand. Responsen var overveldende, og Fjeld reiste hjem med seriøse henvendelser om opp mot 20.000 gitarer. Blant dem var Lee Dixon, Eric Claptons gitartekniker, som ønsket å plassere en G-Sharp i alle Claptons studioer. Mark Knopfler prøvde også ut gitaren en hel kveld, og hans kollega Guy Fletcher ba senere om flere gitarer på Knopflers vegne. I løpet av showet ga Fjeld også hver sin G-Sharp til Delbert McClinton og Scotty Moore.[7]
Tilbud fra Fender
[rediger | rediger kilde]To store amerikanske distributører viste seriøs interesse for gitaren i 2006. Fjeld ble i tillegg kontaktet av Fender, en av verdens største og mest anerkjente gitarprodusenter, som ønsket å overta både produksjon og distribusjon. G-Sharp hadde nylig fått en svært god omtale i det britiske musikkmagasinet Guitar Buyer, og dette året gikk gitaren fra å være interessant for gitarister, til å bli en interessant investering for større selskaper. I løpet av den internasjonale messen for musikkinstrumenter i Frankfurt am Main ble Fjeld kontaktet av Fenders produktansvarlige, og bedt om å sende noen gitarer til sjefene i Scottsdale. Firmaet ønsket å gjøre en avtale med Fjeld, men det faktum at han ennå ikke hadde tatt patent på gitaren, og størrelsen på prosjektet, gjorde at han ble i tvil og til slutt takket nei.[8]
Salg av selskapet
[rediger | rediger kilde]I 2014 solgte Øivin Fjeld G-Sharp, og så frem til et roligere liv etter mye reising. Han ga i intervjuer uttrykk for at han var tilfreds med at gitaren ikke endte opp i det som kunne blitt den nederste skrivebordsskuffen hos Fender, og følte seg trygg på at selskapet til slutt havnet i de rette hender. Den nye eieren er den norske forretningsmannen Frank Pedersen som i mange år har hatt tilhold i USA, og siden september 2014 har G-Sharp hatt base i Pleasanton, Kansas USA.[9]
Serienummer
[rediger | rediger kilde]G-Sharp har vært solgt med to ulike typer serienumre, som tolkes på følgende vis[6]:
2005-2009
[rediger | rediger kilde]Eksempel: Ser.No: YAHG 4267
Y= fabrikken (Yeou Chern Enterprises Instrument Co. Ltd,)
A= bygget ved avdeling for elektrisk gitar
H= produksjonsår (H=2007)
G= antatt måned for utsendelse (G= juli)
4267= en kombinasjon av antall gitarer i serien og bestillingsdato
2010-
[rediger | rediger kilde]Eksempel: Ser.No: WS10052014
WS= fabrikken (Word Sound Music Co. Ltd.)
10= årstallet (2010)
05= måned for seriestart (mai)
2014= gitarens nummer i fabrikkens serie av total produksjon (produserer også andre merker)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rockemuseet - G Sharp». Arkivert fra originalen 6. november 2015. Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ a b c «G-Sharp guitars - About us». G-Sharp guitars. Arkivert fra originalen 26. desember 2015. Besøkt 26. oktober 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2015. Besøkt 29. oktober 2015.
- ^ a b c d e «2012 Brosjyre - G# Fjeld Guitars & Accessories» (PDF). G-Sharp guitars. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ «G-Sharp Homepage». G-Sharp. Arkivert fra originalen 4. november 2015. Besøkt 26. oktober 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2015. Besøkt 29. oktober 2015.
- ^ «Acoustic Bridge - Installation instructions». YouTube. Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ a b «Øivin Fjeld - G#». norskegitarer.no. Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ «Gitareventyret er i gang for Øivin». Fredriksstad Blad. Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ «Fender vil ha Fjeld-gitaren». Fredriksstad Blad. Besøkt 26. oktober 2015.
- ^ «Øivin Fjeld har solgt G Sharp-eventyret» (på norsk). Fredriksstad Blad. Besøkt 26. oktober 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) G-Sharp guitar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- G-Sharp Guitars
