Hopp til innhold

Franz Murer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Murer
Født24. jan. 1912[1]Rediger på Wikidata
Sankt Georgen ob Murau
Død5. jan. 1994[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Gaishorn am See
Leoben[2]
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Österreichische Volkspartei
NasjonalitetØsterrike
Medlem avSchutzstaffel

Franz Murer (født 12. januar 1912 i St. Georgen ob Murau i Østerrike, død 5. januar 1994 i Gaishorn am See i Østerrike) var en østerriksk SS-offiser, også kjent som «slakteren fra Vilnius». Han ble medlem av NSDAP i 1938 og utdannet ved Ordensschule, der eliten i SS ble utdannet.

Murer ble etter krigen utlevert til Sovjetunionen og dømt til 25 års straffarbeid for krigsforbrytelser. Han ble løslatt allerede i 1955 etter en avtale mellom Østerrike og Sovjetunionen.

Annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Han ble så sendt til Wilno (Vilnius) og var fra 19411943 ansvarlig for «jødiske anliggender» der. Franz Murer var en utpreget sadist, som utviste en særlig grusomhet mot jødene i byen. I Vilnius, som før krigen ble kalt Litauens Jerusalem, levde det rundt 80 000 jøder. Etter krigen var ca. 250 fortsatt i live. Resten var myrdet av SSm en stor del i Ponarymassakren. Murer bærer en del av hovedansvaret for disse drapene.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen bosatte Murer seg i Nordvest-Steiermark i Østerrike. Rett ved stedet han bodde, Admont, lå en leir for Displaced Persons. I 1947 kjente en av dem igjen Murer og han ble arrestert av britiske styrker. I desember 1948 ble han overlevert til Sovjetunionen som ville dømme ham siden Vilnius før krigen hadde vært en del av Sovjetunionen. Murer ble funnet skyldig i drap på Sovjet-borgere og dømt til 25 års hardt straffarbeid.

Imidlertid ble han, som en del av statsavtalen mellom Østerrike og Sovjetunionen, satt fri i 1955 og vendte tilbake til Østerrike. Simon Wiesenthal fikk rede på dette og klarte å reise en ny rettssak mot ham i 1963. Rettssaken som fant sted i Graz, Østerrike, varte en uke og endte med at Murer ble frikjent. Da frikjennelsen skjedde, var det spontane avskyresolusjoner fra det øvrige Østerrike. Så å si alle aviser kalte det en skandale, og i Wien satte katolske studenter på seg gule Davidsstjerner og gikk i protesttog mens de ropte: «Murer er en morder!».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b bok, ISBN-13 978-3-8428-5015-6[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk20211121634, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]