Paneriaimassakren
Ponarymassakren, eller Paneriaimassakren fant sted fra høsten 1941. Skogen ved Paneriai skueplass for massehenrettelser av de baltiske jøder. Også ikkre-jæder ble i samme tidsrom myrdet her, og regnes som ofre for myrderiene.
Sovjethæren hadde på dette sted gravd store hull beregnet for tanker til flybrennstoff. Etter nazi-besettelsen av Litauen benyttet SS Paneriai de utgravningene, som lå bekvemt i nærheten av en jernbanestasjon, som massegraver for titusener jøder, sovjetiske krigsfanger og nazi-motstandere.
Starten på myrderiene
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av augus] 1941 ankom Einsatzgruppe 9 til Vilnius, og tok straks fatt på «arbeidet». Først ble 7-8.000 krigsfanger fra Den røde hær henrettet, og innen utgangen av desember 1941 var tre fjerdedeler av Vilnius' jøder myrdet.
Ved massakren deltok enheder fra SS og den litauiske milits Ypatingasis Būrys (spesialavdeling), som var en nazistøttet litauisk drapskommando bestående av 50-100 frivillige.
Den endelige løsning på «jødeproblemet» i Litauen
[rediger | rediger kilde]Ved årskiftet 1941/1942 løp tallet på myrdede opp til 47.447.
Eksekukusjonne fortsatte til slutten av 1943, da Vilniusghettoen ble oppløst. Mellom juli 1941 og august 1944 ble henved 100.000 ofre for nazistiske massemord ved jernbaneknutepunktet ved Paneriai. Det store flertall var jøder, polakker, russere, litauere og romaer fra Vilnius. Koordinatoren for massemordet var Franz Murer, kjent som «slakteren fra Vilnius».
Til en sangkonkurruranse utskrevet i Vilniusghettoen vårent 1943 innleverte den dengang 11-årige Alek Wolkowisky «das Lied von Ponar»; siste vers lyder slik i oversettelse:
La kilden flyte ganske sakte,
vær stille og håp …
Med friheten kommer far,
sov dog, mit barn, sov.
Som Vilna befries for is,
som trærne grønnes i all sin prakt,
slik lyser snart frihetsfakkelen
på ditt ansikts smukke trekk.
Få måneder etter var de siste jøder fra ghettoen myrdet i skogen ved Paneriai.
Minnelunden i Paneriai
[rediger | rediger kilde]Det ellers rett så flate landskap rundt om Paneriai er preget av høydene son drkker over massegravene. Dey er siden blitt plantet trær på stedet og opprettet en fredfylt minnelund. Ved inngangen til minnelunden er oppstilt et stort fellesmonument. Derutover er det oppstilt minbesmerker for de myrdede sovjetiske krigsfanger, de myrdede polakker samt et jødisk minnesmerke. I minnelunden er det et lite museum hvor denne del av Litauens brutale historie blir fortalt, ved at berette om tragedien og ofrene for Paneriaimassakren.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Minnesmerke i Paneriai, reist til ære for de sovjetiske ofre.
-
Minnesmerke i Paneriai, reist til ære for de polske ofre.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- We Are Here: Memories of the Lithuanian Holocaust (Illustrated utg.). University of Nebraska Press. 2012. ISBN 978-0-8032-4022-3.
- The Shadow of Death: The Holocaust in Lithuania. University Press of Kentucky. 2000. ISBN 978-0-8131-4360-6.
- The Jews of Lithuania: A History of a Remarkable Community 1316-1945. Gefen Publishing House. 2018. ISBN 978-965-229-132-5.
- Our People: Discovering Lithuania's Hidden Holocaust. Rowman & Littlefield. 2020. ISBN 978-1-5381-3303-3.
- Vilnius between Nations, 1795–2000. Northern Illinois University Press. 2015. ISBN 978-1-60909-191-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Ponary massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons