Hopp til innhold

Eugene Cernan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugene Cernan
Gene
FødtEugene Andrew Cernan
14. mars 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago[5][6]
Død16. jan. 2017[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (82 år)
Houston[8]
BeskjeftigelseMarineoffiser, romfarer, jagerflyger, selvbiograf, forretningsdrivende, flyingeniør, marineflyver Rediger på Wikidata
Utdannet vedPurdue University
Naval Postgraduate School
NasjonalitetUSA
GravlagtTexas State Cemetery (2017–)[9][10][11]
Utmerkelser
9 oppføringer
Distinguished Flying Cross
National Aviation Hall of Fame (2000)[12]
Astronaut Hall of Fame
2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (1994) (deles ut av: Michal Kováč, Slovakias president)[13]
NASA Distinguished Service Medal (1969)[14]
International Space Hall of Fame (1982)[15][16]
Washington Award (2003)[17]
Wright Brothers Memorial Trophy (2007)
NASA Distinguished Service Medal (1973)[14]
VåpenartUnited States Navy
Militær gradKaptein[18]
Tjenestegjort ombord påApollo 10, Apollo 17
IMDbIMDb

Eugene Andrew Cernan (født 14. mars 1934 i Chicago i Illinois, død 16. januar 2017[19] i Houston i Texas) var en amerikansk astronaut.

Cernan var med på to ulike NASA-prosjekter – én ferd med Gemini-programmet og to ferder med Apollo-programmet – og var et av tolv mennesker som har satt fot på månen. Han var én av tre som reiste rundt månen to ganger (de to andre er Jim Lovell og John Young).

Romferder

[rediger | rediger kilde]
  • Gemini 9-emblemet Gemini 9A – To timer med romvandringer. Tre ulike møter i verdensrommet.
  • Apollo 10-emblemet Apollo 10 – Lunar Module flyr rundt månen.
  • Apollo 17-emblemet Apollo 17 – Siste ferd i Apollo-programmet.
  • Da Cernan var klar til å klatre inn etter avsluttet opphold på månen, sa han disse ordene, som foreløpig er de siste fra månens overflate: «As we leave the Moon and Taurus-Littrow, we leave as we came, and God willing, as we shall return, with peace and hope for all mankind. As I take these last steps from the surface for some time to come, I'd just like to record that America's challenge of today has forged man's destiny of tomorrow. Godspeed the crew of Apollo Seventeen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Eugene A. Cernan, Munzinger IBA 00000012285, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 69643, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11291[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Eugene Andrew Cernan, Proleksis enciklopedija-ID 14914[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ San Francisco Museum of Modern Art online collection, www.sfmoma.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, oppført som Gene Cernan, GeneaStar person-ID cernaneugen[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lianhe Zaobao, «最后漫步月球宇航员辞世», arkiveringsdato 22. januar 2017, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk forenklet kinesisk, utgitt 18. januar 2017, besøkt 22. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Astronaut Gene Cernan to be buried at Texas State Cemetery», besøkt 2. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 11. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave-ID 175405252, besøkt 2. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ National Aviation Hall of Fame-ID eugene-andrew-cernan[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ archiv.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Albuquerque Journal, «Astronauts Laud Gemini as Precursor to Shuttle», side(r) 3, utgitt 3. oktober 1982[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.washingtonaward.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ https://www.nasa.gov/sites/default/files/atoms/files/_cernan_eugene_a._deceased_pdf_75_kb_.pdf.
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2017. Besøkt 16. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]