Ernest Chantre
Utseende
Ernest Chantre | |||
---|---|---|---|
Født | Benoît Jean Paul Ernest Chantre 14. jan. 1843[1] Lyon[1] | ||
Død | 24. des. 1924[1] (81 år) Écully[1] | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, universitetslærer, geolog | ||
Ektefelle | Bellonie Chantre (1886–)[2] | ||
Nasjonalitet | Frankrike[1] | ||
Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (korresponderende medlem)[1] Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des sciences, belles-lettres et arts de Lyon (1879–1924)[1] | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1896)[3] | ||
Ernest Chantre (født 13. januar 1843 i Lyon, død 24. november 1924 i Écully) var en fransk arkeolog, antropolog, paleontolog og geolog.
Ernest Chantre ble ansatt i 1871 ved det naturhistoriske museet i Lyon, der han var intendant og professor i antropologi fram til 1908.[4] og utførte på oppdrag for den franske staten arkeologiske undersøkelser i blant andre Hellas, Tyrkia, Kaukasus, Lilleasia og Østerrike og forsket dessuten på Rhônedalen samt Dauphinés og Savoies alpedistrikter. Han var aktiv deltaker i de arkeolog- og orientalistkongressene og ble flere ganger utpekt til være sekretær for disse.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Études paléoethnologiques (seks illustrerte bind, 1867-80, om nordre Dauphinés og Lyontraktens forhistoriske tid)
- Les palafittes ou constructions lacustres du lac de Paladru (1871; andre opplag 1874)
- Age du bronze; recherches sur l’origine de la metallurgie en France (1875-76)
- Recherches anthropologiques dans le Caucase (fire bind, 1885-87)
- Recherches anthropologiques dans l’Asie occidentale. Missions scientifiques en Transcaucasie, Asie mineur et Syrie (1895)
- Recherches archéologiques dans l’Asie occidentale. Mission en Cappadoce 1893-1894 (1898)
- Recherches anthropologiques dans l’Afrique orientale, Egypte (1904)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Chantre, Ernest i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.