Dale kirke (Luster)
| Dale kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Luster | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1220-1250 | ||
| Endringer | Restaurert i 1600 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Tidlig engelsk gotikk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein og kleberstein | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 200 | ||
| Beliggenhet | |||
 Dale kirke 61°26′29″N 7°27′18″Ø | |||
| Dale kirke (Luster) på Commons | |||
Dale kirke (Dale kyrkje) er en langkirke fra 1200-tallet i Luster kommune i Vestland fylke.
Den er en usedvanlig godt bevart middelalderkirke. Dalekirken står i en særstilling i forhold til de øvrige bygdekirkene i Norge på grunn av de to spesielle klebersteinsportalene. Det er vestportalen som er hovedinngangen til kirken og den noe mindre sørportalen («Kongeportalen»). Videre har den unike veggmalerier fra 1560-tallet.
Atkomst til Dalekirken er via fylkesvei 55. Den ligger like ved riksveien, og er godt skiltet.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Kirken har en typisk tidlig engelsk gotisk stil. Dateringene varier noe:
- Lorentz Dietrichson (1906) at kirken var fra midten av 1200-tallet.[1]
- Anders Bugge (1933) skrev at stilen i kirken er tydelig engelsk fra midten av 1200-tallet.[2]
- Magnus Olsen (1957) tidfester kirken til om lag 1280.[3]
- Ola Seter (1953) daterer kirken til 1250-1300.[4]
- G. F. Heiberg (1970) skriver at den var fra mellom 1210 og 1306.[5]
- Anne Marta Hoff (2000) viser til at det er gjort dateringer av treverk i kirken. Den eldste er datert til 1220 eller 1221. En annen prøve var fra 1229. Det kan være at taket over skipet var på plass omkring 1230. Taket over koret kan ha vært på plass kort tid etter 1243-1244. Det kan være at de to store portalene ble gjort ferdig etter at resten av kirken var ferdig.[6]
Den kirken en nå har på Dale er trolig den eneste kirken en har hatt på Dale. Det kan en slutte ut fra det vesle jordegodset som hørte til kirken og presten på 1300-tallet.[trenger referanse]
Lorentz Dietrichson (1906) skrev at Dalekirken i større grad enn noen annen kirke i Norge, har detaljer som er like med sankt Magnuskatedralen på Kirkwall på Orknøyene. Etter sagn skulle Dalekirken ha vært bygd av skotter.[7] Dietrichson mente at ættesamband med Orknøyene kunne ha ført til at en har fått steinhoggere fra Orknøyene. Anne Marta Hoff finner i tillegg til Magnuskatedralen også paralleller med Dryburg Abbey i Skottland, med Mariakirken i Bergen, Stavanger domkirke og Nidarosdomen.[trenger referanse]
Klebersteinene til Dalekirken kom trolig fra et gammelt steinbrudd rett ovenfor Fet.[8]
Mellom kirken og presteboligen er det en gang under jorda.[9] Tilsvarende ganger finner en òg mellom kirken og bispegarden på Skålholt på Island og i Avaldsnes kirke i Rogaland. En må tro at alle disse gangene ble bygd på samme tid som kirkene, og at de var i bruk på 1200-tallet. Borgerkrigen i Norge sluttet i 1240, men en har nok forberedt seg på at det kunne komme ny ufred.
Krypt under koret var en nyvinning i kirkearkitekturen på 1200-tallet.
Vernehelgen
[rediger | rediger kilde]I den største portalen i sør står det med runer "St Nicolaus kirke".[trenger referanse] Det viser til hvilken helgen kirken var viet til. Over runene står det en kors, trolig fra innvielsen. Nikolaus av Myra ble regnet som en helgen for kjøpmenn og sjømenn.[10]
I forbindelse med Nikolaskirker har det ofte vært en forsamling eller flere kirkelige funksjoner. Hvordan en skal tolke det i forbindelse med Dalekirken er uvisst. Nikolas var en av de mest populære helgenene i Norge og mer enn 25 kirker var viet til han.[11]
Det er også en innskrift "Nicolaus, prest i Lærdal" fra andre halvdel av 1200-tallet.[12] Det er også skrevet Maria to steder med runer.[13] Det kan vise til jomfru Maria, men også til noen i soknet.
Middelalderens interiør
[rediger | rediger kilde]Fra kirken har Bergen Museum en båtformet lysestake fra 1200-tallet. Den er make til en i Urneskirken.[14] Det er vimpler på skipet som kan vise tilbake til hvem som gav vikingskipet, men man vet ikke hvem det var.
En har også forsiden til et alter (antemensale) og en altertavle. Altertavlen er fra 1200- eller 1300-tallet.[15] Den er laget av furu, som nok viser til at den er laget i Norge.[trenger referanse]
En kunstnerisk forseggjort Olavs-skulptur daterer noen til midten av 1200-tallet og andre til andre halvdel av 1200-tallet. Harry Fett skriver at "Olav fra Dale er monarken, mild, rolig, behersket, Håkonshallens Olav".[16]
I middelalderen hadde kirken to store kirkeklokker.
I 1626 reiste Jon Skaanevig omkring og tegnet og skrev opp minnesmerke og runeinnskrifter. Han var også i Dalekirken. Han tegnet av to skjold som en i "gamle dager" benyttet i krig. På skjoldene var det tegnet inn et våpenmerke. Det var to kroner over en lilje. Ingen visste i 1626 hvem som hadde eid de, men de hadde "alltid" vært i kirken. Det samme våpenmerket finner man hos riksråden Toralde Sigurdson Smørhatt, som man kjenner fra Østlandet og Hardanger på slutten av 1300-tallet. To andre våpenmerket med bare en lilje, var på slutten av 1600-tallet tegnet opp i Dalekirken. Skjoldene er drøftet av Trætteberg (1971), Bjønnes (1992) og Kvitrud (1995).[17] [18] [19] Hvem som eide skjoldet i Dalekirken kan en ikke gi noen entydig konklusjon på.
Prester
[rediger | rediger kilde]I 1316 hadde Dalepresten bare en eiendel. Ut fra inntektene var ikke presteembetet på Dale av de beste. Trolig kom det av at det var såpass nytt. Sannsynligvis var Dalepresten også prest over Søvdesoknet. Fortun er ført med egen prest flere ganger på 1300-tallet; så det er mindre trolig. Noen egen prest hadde ikke Søvdesokna da det var bispevisitas i Sogn en gang mellom 1321 og 1324. Sannsynligvis har da Dalepresten vært prest over begge sognene allerede fra Dalekirken ble bygd.
En tid etter den store mannedauden i 1349, ble prestene i Dalekirken og Hafslo de eneste prestene i Luster.
På 1600-tallet ble Gaupne slått sammen med Jostedalen sogn, og siden har Dalesoknet vært uendret.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Klebersteinsdetalj -
Sett fra sørvest -
Kor og alter -
Rosemaling inne i våpenhuset -
Den massive klebersteinsportalen -
Prestegården mellom kirken og hovedvegen -
Interiør
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lorentz Dietrichson: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170.
- ^ Bugge Anders: Kirkebygninger og deres utstyr, Nordisk Kultur, Oslo, 1933.
- ^ Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.
- ^ Ola Seter: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok 1953
- ^ G. F. Heiberg: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.
- ^ Hoff Anne Marta: Dale Kyrkje, i boka Dale Kyrkje i Luster 750 år, kyrkja, folket og bygda, Bergen / Luster, 2000.
- ^ Qvale Edvard: Beretning angaaende Oldsaker i Lyster Prestegield, Nordre Bergenhus Amt. Universitetsbiblioteket i Bergen, manuskrift nr 190c (frå 1810).
- ^ Baten Mons : Segn og Soga, utgitt av Hafslo Sogelag, 1983.
- ^ Dyrdal Oddrun Marie: Hemmelig gang under jorda, Sogn Avis, Leikanger, 19. november 1993.
- ^ Arne Kvitrud: Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
- ^ Arne Kvitrud : Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
- ^ Arne Kvitrud : Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
- ^ Arne Kvitrud : Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
- ^ Arne Kvitrud : Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
- ^ G. F. Heiberg: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.
- ^ Fett Harry: Hellig Olav. Norges evige konge, Gyldendal forlag, Oslo, 1938, side 74-75.
- ^ Bjønnes Anders : Liljer og kroner. Et norsk middelaldervåpen brukt i en slektshistorisk argumentasjon, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo, 1992.
- ^ Arne Kvitrud : Ætter og personar i Luster i mellomalderen, refleksjonar kring lilje og krone skjolda i Dalekyrkja, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo, 1995.
- ^ Trætteberg Hallvard : Skiøld, i Kulturhistorisk leksikon for den nordisk middelalder, bind 16, 1971
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Dale kirke (Luster)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Anne Marta Hoff: «Dale kyrkje» i Norges kirker
- Anne Marta Hoff: «Dale kyrkje» hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- «Dale kyrkje i Luster» i NRKs fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- (de) Kirker i Norge Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. (Kirchen in Norwegen)
- Bilder av kirken
- (no) «Dale kirke (Luster)». Kirkesøk. Den norske kirke.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||