Chengzong-keiseren
| Chengzong-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1265 Beijing | ||
| Død | 10. feb. 1307 (41 år) Khanbaliq | ||
| Beskjeftigelse | Khan | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Shiliandali Bulugan | ||
| Far | Zhenjin[1] | ||
| Mor | Kökejin[1] | ||
| Søsken | Gammala Darmabala Hudadiemishi Nanabula Princess Budagan | ||
| Barn | Deshou[1] Yilihaiya[1] Aiyashili[1] Princess Puna[1] | ||
| Nasjonalitet | Yuan[1] | ||
| Gravlagt | Karakorum | ||
Chengzong-keiseren (kinesisk: 成宗, pinyin: Chéngzōng, Wade-Giles: Ch'eng-Tsung, eller egentlig Uldjaitu-Timur Khan, mongolsk: Öljiyt Tömör, Өлзийт Төмөр, Öljeytü Temür, fødenavn Temür, tradisjonell kinesisk: 鐵穆耳; forenklet kinesisk: 铁穆耳; pinyin: Tiě mù ěr); født 1265, død 10. februar 1307 i Khanbaliq), var en av keiserne i det mongolske Yuan-dynastiet som i sin tid hersket over Kina og noen tilgrensende områder. Han var barnebarn til sin forgjenger på keisertronen, Kublai-khan, og regjerte mellom 1294 og 1307. Han ihukommes som en mild hersker som unngikk kriger, og som fremmer av Konfucius' lære.
Ved hjelp av feltherren Bayan (død 1295) klarte Timur å hevde seg overfor broren Kamala og på den måten komme til makten. Det var nok en mangel på gode konkurrenter, for Timur var alkoholiker og storeter og led fra år 1300 av vond gikt. Han forsvarte imidlertid kinesiske interesser. Konkurrenten Kamala skal ha hatt en talefeil og likte helst livet på steppene.
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Timur ble likevel en bedre keiser enn bestefaren Kublai hadde engstet seg for. Han klarte med en kraftanstrengelse å tøyle sitt alkoholproblem, og ble en kompetent leder for riket. Han klarte å beholde riket noenlunde i samme stand som Kublai Khan hadde overlatt det uten å gjøre større varige endringer.
Etter Qaidu Khans sammenbrudd og død ble Timur i 1303/04 anerkjent som allhersker over alle de mongolske riker, selv om det på dette tidspunkt var mer en ærestittel – storriket var i realiteten allerede oppsplittet. Også innen Yuan-dynastiet oppstod det spenninger, da stattholderen for Gansu, fyrst Ananda, gikk over til islam med størstedelen av sine militære styrker.
Timur fortsatte mange at Kublai Khans økonomiske reformer og forsøkte å forbedre økonomien som var blitt så kraftig svekket av Kublai Khans mange og kostbare militærekspedisjoner. I 1303 fordrev han 18.473 av sine mandariner fra deres poster fordi de utpinte folket.
Mannge høyere embedsposter i riket ble besatt av folk av de frorskjelligste bakgrunner: Hankinesere, musliker og enkelte kristne. Ideologisk viste administrasjonen respekt for konfucianismen og konfucianske lærde. Kort etter at han kom til makt, utstedte Timur et edikt om reverens for Konfucius. Timur utnevnte Harghasun, en mann som stod de konfucianske lærde særlig nær, til sekretariatets høyre hånds kansler.[2] Men mongolerhoffet tok ikke til seg hele det konfucianske prinsippapparat.[3]
Mongolske og vestlige embedsbærere ble hjulpet av en rekke kinesiske administratorer og muslimske forretningsfolk. Den mest fremtredende muslimske statsmann var Bayan (Баян), barnebarns barn av Saiyid Ajall Shams al-Din, som leder av finansministeriet. Også mange tibetanere fikk høye stillinger i styringsapparatet.
I Timurs tid ble det en så alvorlig inflasjon at man måtte gå over til nye papirpenger i 1309/10.
I Timurs siste leveår var makten overdratt til regenter, med hans hustru Buluyan i ledelsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Andrew Boyle: The successors of Genghis Khan, New York / London 1971
- Herbert Franke og Denis Twitchett (red.): The Cambridge History of China Vol. 6, Alien Regimes and Border States 907-1368 Cambridge 1994