Hopp til innhold

Khagan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åtte av de femten khaganene av Mongolriket.

Khagan (gammeltyrkisk: , qaγan, kagan, kaγan; kyrillisk mongolsk: хаган, hagan; kinesisk: 可汗; pinyin: kèhán; farsi: خاقان; khaqan; også stavet kaan, hagan, kağan, khaghan, khakhan & qagan) er en monarkisk tittel i mongolske og tyrkiske språk, av samme rang som tittelen keiser, og som brukes om overhodet for et khaganat (et keiserrike, større enn et vanlig khanat, men ofte forvekslet med disse i vestlige språk).[1]

Khagan kan bli oversatt som khanenes khan, det vil si «kongenes konge». I moderne mongolsk språk er tittelen khaan, hvor g-en nesten har falt bort (nå en ustemt velar frikativ), og ğ-en i moderne tyrkisk er også stum. Siden borgerkrigen i Mongolriket brukte keiseren av Yuan-dynastiet denne tittelen, og det fortsatte deres etterfølgere i Mongolia også å gjøre. Kağan er et vanlig navn i Tyrkia.

Den vanlige vestlige betegnelsen «storkhan», særlig brukt om Mongolrikets herskere, kan bli oversatt som Yekhe Khagan («stor keiser») eller Ih han (Их Хаан).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fairbank, John King (1978): The Cambridge History of China, Cambridge University Press, s. 367