Hopp til innhold

Bojang av Goguryeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bojang av Goguryeo
Konge av Goguryeo
Født?
Død682
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Ektefelleukjent
Far고태양
BarnGo Bok-nam 고복남 -
siste kronprins av Goguryeo

Go Im-mu 고임무 -
siste magniji av Goguryeo
Go Ryeon 고련
Go Deokmu 고덕무
Go Yak-gwang 고약광 -
forfar til koma-klanen i Japan
Barnebarn:
Go Bowon 고보원- sønn av Go Bok-nam

Go Jin 고진 - sønn av Go Ryeon
NasjonalitetGoguryeo
Regjeringstid642 - 668
Bojang av Goguryeo
Hangul보장왕 (f.: 장, 보장)
Hanja寶臧王 (f.: 藏, 寶臧)
Revidert romaniseringBojang-wang
(f.: Jang, Bojang)
McCune-ReischauerPojang-wang
(f.: Chang, Pojang)
Koreas monarker
Goguryeo
  1. Kong Chumo 37f.Kr.-19 f.Kr.
  2. Kong Yuri 19 f.Kr.-18
  3. Kong Daemusin 18-44
  4. Kong Minjung 44-48
  5. Kong Mobon 48-53
  6. Taejo den store 53-146
  7. Kong Chadae 146-165
  8. Kong Sindae 165-179
  9. Kong Gogukcheon 179-197
  10. Kong Sansang 197-227
  11. Kong Dongcheon 227-248
  12. Kong Jungcheon 248-270
  13. Kong Seocheon 270-292
  14. Kong Bongsang 292-300
  15. Kong Micheon 300-331
  16. Kong Gogug-won 331-371
  17. Kong Sosurim 371-384
  18. Kong Gogug-yang 384-391
  19. Kong Gwanggaeto 391-413
  20. Kong Jangsu 413-490
  21. Kong Munja 491-519
  22. Kong Anjang 519-531
  23. Kong An-won 531-545
  24. Kong Yang-won 545-559
  25. Kong Pyeong-won 559-590
  26. Kong Yeong-yang 590-618
  27. Kong Yeong-nyu 618-642
  28. Kong Bojang 642-668

Bojang av Goguryeo (hanja: 寶臧王; hangeul: 보장왕; revidert romanisering: Bojang-Wang); død 668). født Go Jang (高藏; 고장), var den tjueåttende og siste hersker av Goguryeo, det nordligste av Koreas tre kongedømmer. Han ble satt på tronen av den militære lederen Yeon Gaesomun, og hans regjeringstid endte da Gogruyeo ble erobret av de allierte styrkene til det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet.

Han ble utnevnt til konge av militærlederen Yeon Gaesomun. Hans regjeringstid endte med at Gogruyeo ble erobret av en felles hær fra Tang-Kina og det koreanske kongedømmet Silla.

Koreahalvøya med sine tre kongedømmer i 576.

Bojangs regjeringstid er gjengitt i de siste to bindene av Goguryeo-delen av Samguk Sagi. Kongens personlige navn var Jang, men han ble også kjent som Bojang.

Bojang var sønn av den tidligere kong Yeongnyu. I 642 gjennomførte Yeon Gaesomun et statskupp og drepte Yeongnyu og mange av hans støttespillere ble drept, og utnevnte så Bojang til konge.

Gim Chunchu fra det koreanske kongedømmet Silla ville ha Goguryeo med i et angrep mot det tredje koreanske kongedømmet Baekje, men Goguryeo ga ikke sitt samtykke.

I det meste av sin regjeringstid var Bojang en marionett for Yeon Gaesomun som på den måten fikk litt legitimitet for sitt militærstyre. For eksempel støttet Bojang etter Gaesomuns oppfordring taoismen og utstedte dekreter for å undertrykke buddhismen i Goguryeo, et land som tidligere offisielt hadde vært buddhistisk.

Goguryeo opplevde mange naturkatastrofer under Bojangs regjeringstid.

Regjeringstid

[rediger | rediger kilde]

Under Bojang fortsatte Goguryeo i en allianse med Baekje å føre krig mot Silla. Silla ble ytterligere isolert da Goguryeo gjenopprettet forbindelsen med Wa (Japan). I 642 sendte Silla Kim Chun-chu for å forhandle fram en avtale, men etter at Yeon Gaesomun forlangte å få tilbake Seoul-regionen, brøt forhandlingene sammen, noe som førte til at Silla søkte mot en allianse med det kinesiske Tang-dynastiet.

I 645 ledet keiser Taizong av Tang et stort felttog mot Goguryeo med både land- og marinestyrker, men Yeon Gaesomun og Yang Manchun slo tilbake invasjonen og Tángs senere, men mindre angrep. I 654 angrep Goguryeo khitanene, som var Tángs allierte, og i 655 Silla sammen med Baekje.

Baekje falt i 660 for den kombinerte armeen fra Silla-Tang. Etter at Yeon Gaesomun slo tilbake invasjoner ved Pyeongyang i 661 og Sasuelva i 662, kunne Silla og Táng nå fokusere sine angrep mot Goguryeo. I 663 endte forsøket med å gjenopprette kongedømmet Baekje etter at kong Uijas sønn Buyeo Pung tapte i slaget ved Baekgang og flyktet til Goguryeo.

Etter Yeon Gaesomuns død i 666 var ikke kong Bojang i stand til å ta kontrollen over Goguryeo etter at Gaesomuns sønner begynte en innbyrdes kamp om hvem som skulle arve riket.

Goguryeos fall

[rediger | rediger kilde]

Mens de indre stridighetene fortsatte i Goguryeo, deserterte Yeon Namsaeng og 40 festninger nær grensa til Táng, mens Yeon Jeongto deserterte til Silla.

I den niende månemåneden i 668 inntok Silla-Táng-styrker Goguryeos hovedstad, og kong Bojang ble tatt til fange. Han ble utnevnt til minister for offentlig arbeid av keiser Gaozong av Tang.

Táng fikk stadig større problemer med å kontrollere Goguryeo, og møtte også motstand fra Silla på grunn av sin stadige tilstedeværelse på Koreahalvøya. I 677 gjorde Táng-dynastiet Bojang til «konge av Joseon» og gjorde ham til leder av Liaodong-kommanderiet av Generalprotektoratet for å pasifisere østen.

Bojang forsatte riktignok å støtte opprør mot Táng i et forsøk på å gjenopplive Goguryeo; han organiserte Goguryeo-flyktninger og allierte seg med mohestammene. I 681 ble han tvunget i eksil i Sichuan i det indre av Kina, hvor han døde året etter.

Fordi Bojang var Goguryeos siste monark, fikk han ikke noe tempelnavn etter sin død. Anseung, trolig enten Bojangs nevø eller illegitime barnebarn, forsøkte å gjenopprette Goguryeo, men overga seg til slutt til Silla.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.
Forgjenger  Konge av Goguryeo
(Huset Go)
642668
Etterfølger
Siste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata