Keiser Gaozong av Tang
Keiser Gaozong av Tang | |||
---|---|---|---|
Født | 21. juli 628 Xi'an | ||
Død | 27. des. 683 (55 år) Luoyang | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Empress Wang Wu Zetian[1] Consort Liu (Gaozong) Consort Xiao | ||
Far | Keiser Taizong av Tang[1] | ||
Mor | Zhangsun[1] | ||
Søsken | 34 oppføringer
Princess Xiangcheng
Princess Runan Princess Nanping Princess Sui'an Li Lize Princess Yuzhang Princess Baling Princess Pu'an Princess Dongyang Li Mengjiang Li Jing Li Shu Princess Jin'an Princess Ankang Princess Xinxing Princess Chengyang Princess Gaoyang Princess Jinshan Li Mingda Princess Changshan Princess Xincheng Li Zhen Li Kuan Li You Li Yin Li Yun Li Shen Li Xiao Li Jian Li Fu Li Ming Li Chengqian Li Ke Li Tai | ||
Barn | 12 oppføringer
Li Zhong
Li Xiao Li Shangjin Li Sujie Li Hong Li Xian[1] Keiser Zhongzong av Tang[1] Keiser Ruizong av Tang[1] Li Xiayu Princess Gao'an Princess Si of Anding Taiping | ||
Nasjonalitet | Tang-dynastiet | ||
Gravlagt | Qianling | ||
Keiser Gaozong av Tang (født 21. juli 628, død 27. desember 683, også romanisert Kao Tsung) var den tredje av keiserne under Tang-dynastiet i Kina, fra 649 til 683. Hans personlige navn var Li Zhi (李治).
Xi'anstelen belegger at han var velvillig innstilt til kristendommen ved å tillate at en rekke syro-orientalske klostre ble grunnlagt i alle provinser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gaozong ble født som sønn av keiser Tang Taizong og het da Li Zhi. Han gikk for å være en rolig og føyelig mann uten særlig egeninitiativ. Disse karaktrertrekk skal ha vært viktige grunner til at Li Zhi i 643 ble gjort til kronprins, selv om han bare var keiserens niende sønn. Tidligere var kronprins Li Chengqian blitt umulig som fremtidig keiser på grunn av sin livsførsel. Etter alle intrigene blant prinsene favoriserte de fleste ministrene Li Zhi som tronarving.
Keiser av Kina
[rediger | rediger kilde]I 649 ble Li Zhi etter farens død keiser under tempelnavnet Gaozong. De første av hans regjeringsår ble regjeringen ført av innflytelsesrike ministre, idet Gaozong ikke var særlig initivvillig.
Tang-dynastiets enspansjonspolitikk belastet statsfinansene. Under Gaozong var imidlertid statsreservene fremdeles store nok, grunnet forgjengerdyunastiet Suis ekstreme skattenivå, slik at underskuddene lot seg dekke uten problemer.
I vest hadde det under Gaozongs forgjenger vært en rekke sammenstøt med araberne. Keiserhoffet forsøkte derfor tidlig i 660-årene å slutte en allianse med Det bysantinske rike. Det kom riktignok til forhandlinger om dette, men noen direkte avtale nevnes ikke i noen kilder. En grunn kan ha vært at den voldsomme islamske ekspansjonen tok pause i 660-årene.
Gaozongs innenrikspolitikk ble etter hvert mer og mer influert av den innflytelsesrike konkubine og senere keiserinne Wu Zetian. Wu Zetian lot størsteparten av ministrene avsette eller drepe. Changsun Wuji, en av keiserens nærmeste medarbeidere, ble sendt til Guizhou. Hun klarte også å knytte til seg allierte blant de ferske tilskudd til embetsstanden. Flyttingen av hovedstaden til Luoyang betraktes også som et trekk fra hennes side til å styrke sin maktposisjon.
Mot slutten av Gaozongs herrevelde kom det til uår. Nå begynte Wu Zetian å legge til rette for å sikre keisertronen for en av sine sønner. I 675 skal hun ha latt kronprins Li Hong myrde. I 679 ble den nye kronpins Li Xian anklaget for et komplott mot keiseren og tvunget til selvmord. Andre sønner av Gaozong ble tvunget i indre eksil. Slik kunne Wu Zetians sønn overta keisertronen i desember 683 som keiser Zhongzong.
Kanslere under Gaozong
[rediger | rediger kilde]- Zhangsun Wuji (649–659)
- Chu Suiliang (649–650, 652–655)
- Xu Jingzong (649–670)
- Gao Jifu (649–653)
- Zhang Xingcheng (649–653)
- Yu Zhining (649–659)
- Li Ji (649–669)
- Yuwen Jie (651–653)
- Liu Shi (651–654)
- Han Yuan (652–657)
- Lai Ji (652–657)
- Cui Dunli (653–656)
- Li Yifu (655–658, 662–663)
- Du Zhenglun (656–658)
- Xin Maojiang (658–659)
- Xu Yushi (659–662)
- Ren Yaxiang (659–662)
- Lu Chengqing (659–660)
- Shangguan Yi (662–664)
- Liu Xiangdao (664)
- Dou Dexuan (664–666)
- Le Yanwei (664–665)
- Sun Chuyue (664–665)
- Jiang Ke (665–672)
- Lu Dunxin (665–666)
- Liu Rengui (665–670, 672–683)
- Yang Hongwu (667–668)
- Dai Zhide (667–679)
- Li Anqi (667)
- Zhao Renben (667–670)
- Zhang Wenguan (667–678)
- Yan Liben (668–673)
- Li Jingxuan (669–670, 670–680)
- Hao Chujun (669–681)
- Lai Heng (676–678)
- Xue Yuanchao (676–683)
- Li Yiyan (676–683)
- Gao Zhizhou (676–679)
- Zhang Da'an (677–680)
- Wang Dezhen (680)
- Pei Yan (680–683)
- Cui Zhiwen (680–683)
- Guo Daiju (682–683)
- Cen Changqian (682–683)
- Guo Zhengyi (682–683)
- Wei Xuantong (682–683)
- Liu Jingxian (682–683)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Denis C. Twitchett, John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China. Bd. 3 (Sui and T’Ang China, 589–906 AD), Cambridge 1979, S. 242ff.
- Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3-7930-9499-9