Arnold Berstad
| Arnold Berstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juni 1940[1] Oppstryn | ||
| Død | 31. des. 2020[1] (80 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forsker, lege, professor | ||
| Ektefelle | Tove Berstad | ||
| Barn | Ketil Berstad, Audun Berstad, Terje Berstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen Haukeland universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus | ||
Arnold Berstad (født 18. juni 1940 i Stryn, død 31. desember 2020 i Oslo) var en norsk lege. I store deler av sin karriere arbeidet han som forsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.[2] Han har publisert 370 artikler, og er sitert omkring 11 000 ganger i PubMed-registrert medisinsk litteratur.[trenger referanse] Han har veiledet 35 doktorgradskandidater.[trenger referanse] Etter å ha nått pensjonsalderen var han professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
Utdannelse og doktorgrad
[rediger | rediger kilde]Etter medisinstudier og turnustjeneste startet Berstad som vitenskapelig assistent hos Johannes Myren på Ullevål sykehus i 1968. Berstad var tidlig interessert i forskning på sår i mageslimhinne, trolig inspirert av hans farfar døde av blødende magesår.[trenger referanse] Han disputerte i 1971 ved Universitetet i Oslo på et arbeid om pepsin, et fordøyelses-enzym i magesekken. Hovedfunnet var at sekretin stimulerer pepsin og metodedelen av avhandlingen var på den tid et av de mest siterte arbeidene innen gastroenterologi.[trenger referanse]
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1970-tallet etablerte Arnold et aktivt forskningsmiljø på fordøyelsessykdommer ved Lovisenberg sykehus hvor det utgikk til sammen 6 doktorgrader. Hovedfokus i forskningen var magesår (ulcus) og syre relatert til pasienter med fordøyelsesbesvær. Arnold introduserte begrepet "Erosive prepyloric changes" (EPC) som et av kardinalfunnene hos psienter med "non-ulcer dyspepsi".[trenger referanse]
Bergensperioden (1987–2005)
[rediger | rediger kilde]I 1987 ble Berstad leder for gastroseksjonen på Haukeland sykehus i Bergen, og professor ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen. Han fortsatte sitt engasjement for pasienter med fordøyelsessykdommer, knyttet til seg flere medarbeidere, og publiserte en rekke avhandlinger om funksjonell dyspepsi, Helicobacter pylori, og reflux av magesyre til spiserøret. Den såkalte «Bergensgruppen» innførte en original forskningsstrategi der de benyttet kombinasjoner av ulike teknikker slik som ultralyd, dynamiske måltidsundersøkelser og endoskopier. Samarbeid med andre avdelinger slik som psykologi, mikrobiologi og informasjonsteknologi. Arnold var tidlige en pådriver for elektronisk journaler og samling av resultater i databaser. Dette gav rast fruktbare resultater, mange publikasjoner og fullførte doktorgradsprosjekter og internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse] Spesielt mye internasjonal oppmerksomhet fikk studiene om forbedret livskvalitet hos pasienter med magesår som hadde blitt behandlet for infeksjon med Helicobacter pylori. Dette dannet grunnlaget for at Helsedepartementet i 2001 opprettet et nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultralyd ved Haukeland universitetssjukehus.[3][4]
Osloperioden (2005–2017)
[rediger | rediger kilde]Forskningen til Arnold har etter hvert dreid mer i retning av matoverfølsomhet, irritabel tarmsykdom og ME. Han var ansatt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der han sammen med sentrale medarbeidere utviklet den nyopprettede forsknigsenheten ved sykhuset, Unger-Vetlesens Institutt (UVI). Han publiserte rundt 30 vitenskapelige artikler i løpet av perioden og veiledet en doktorand.
Berstad fokuserte i sin forskning og pasientbehandling særlig på mage- og tarmplager, herunder hos pasienter med diagnosen irritabel tarm (IBS).[5] Gjennom sin forskning sådde han tvil om effekten av probiotika, som hadde vært en standardbehandling for personer med ubalansert tarmflora.[6] Han la også frem forskningsresultater som viser hvordan tarmen påvirker hjernen og psyken.[7] En mer kontroversiell hypotese han fremsatte, var at autisme også kan skyldes ubalanse i tarmflora.[8]
Han forsket også på diagnosene fibromyalgi og myalgisk encefalopati (ME).[9]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Æresmedlem i Norsk gastroenterologisk forening
- 1992 Beste foreleser i klinisk medisin, Haukeland sykehus, UiB
- 2002 Ærespris Scandinavian Journal of Gastroenterology
- 2002 Dr. Falchs pris for fremragende forskningsledelse[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arnold Berstad». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ «Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd». Helse Bergen (på norsk). Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd». Helse Bergen (på norsk). Arkivert fra originalen 28. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Irritabel tarm-syndrom – et mikrobielt perspektiv». Tidsskrift for Den norske legeforening. 12. november 2013.
- ^ «Sår tvil om mat med «snille» bakterier er bra for magen». forskning.no. 11. september 2018.
- ^ «Deppa? Det kan faktisk skyldes magen din». Nordlys. 31. oktober 2015.
- ^ «Forgiftet innenfra». forskning.no. 1. desember 2011.
- ^ «- Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom». Dagbladet. 29. desember 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]