Lovisenberg Diakonale Sykehus
Lovisenberg Diakonale Sykehus AS | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 965985166 | ||
Bransje | Hospital | ||
Etablert | 9. desember 1992 | ||
Hovedkontor | Lovisenberggt. 17 | ||
Land | Norge | ||
Styreleder | Bjørn Erikstein | ||
Adm.dir. | Tone Ikdahl | ||
Nettsted | lds.no | ||
Lovisenberg Diakonale Sykehus AS er et av Oslos fire sektorsykehus. Sykehuset er offentlig finansiert og drives på ideell basis med diakonalt verdigrunnlag. Nestekjærlighet og kvalitet er kjerneverdier. Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Diakonova og Diakonissehuset Lovisenberg, og har langsiktig driftsavtale med Helse Sør-Øst.
Behandlingstilbud
[rediger | rediger kilde]Sykehuset er et av Oslos fire sektorsykehus innen psykiatri og indremedisin. Klinikk for kirurgi tilbyr operasjoner til pasienter fra hele landet innen ortopedi, øre-nese-hals og generell kirurgi. Pasienter fra hele Helse Sør-Øst får tilbud ved Lovisenberg lindring og livshjelp, som gir dag-og døgntilbud for pasienter med alvorlig kronisk sykdom. Nic Waals Institutt er Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) med betydelig virksomhet innen forskning og utdanning. TAKO-senteret er et nasjonalt oralmedisinsk kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander.
Diakonissehuset og sykehusets historie
[rediger | rediger kilde]Diakonissehusets sykehus ble etablert i 1868 som utdannelsessenter for diakonisser. Kommunalgården på Grønland ble det første lokalet for diakonisseanstalten, og søster Cathinka Guldberg som hadde gått i diakonilære i Kaiserwerth, ble den første forstanderinnen. Hun var banebrytende som landets første sykepleier og diakoniens mor i Norge. Hun bygget opp en organisasjon og et sykehus, som ikke bare betydde opptakten til en organisert kvinnelig diakoni, men også begynnelsen til en faglært sykepleie i Norge. Programerklæringen var: "Hva vil jeg? Tjene vil jeg; Hvem vil jeg tjene? Herren i hans syge og fattige."
I 1894 ble grunnstenen lagt til diakonissenes nye sykehus på Lovisenberg. Den 69 mål store eiendommen hadde de fått i gave av grosserer Oluf Kiær. Arkitekt Victor Nordan, som senere var arkitekt for bl.a. Ullevål sykehus, leverte skissen til bygget. Alt i 1897 kom det røntgenapparat – før Rikshospitalet hadde gått til en slik anskaffelse. I 1896 ble det behandlet 562 pasienter fordelt på områdene kirurgi, medisin og psykiatri. Antall pasientsenger ble doblet til 150 senger da man høsten 1929 innviet en ny fløy, reist i rett vinkel med det gamle sykehuset. En egen psykiatrisk avdeling med 40 plasser ble åpnet i 1949. Nye bygg for blant annet psykiatri, kirurgi og støttefunksjoner ble reist i 2004 og 2006.
Menighetssøsterhjemmet
[rediger | rediger kilde]Mange av elevene ved Diakonisseanstalten gikk etter utdannelsen ut i menighetsarbeid i sine hjembygder. Behovet for sykepleie på landsbygda var stort ved århundreskiftet, og elevkapasiteten ved Diakonissehuset var ikke stor nok til å dekke behovet for menighetssøstre. Det ble derfor i forståelse med Diakonissehuset opprettet et eget menighetssøsterhjem med sikte på å utdanne diakonisser for landsbygden. Diakonissehuset skulle ta inn elever fra den nye institusjonen ved sitt sykehus, og avgi lærekrefter til undervisningen. Dermed var et tett samarbeide igang. 1. september 1916 kunne undervisningen starte ved den nye diakoniinstitusjonen. Menighetssøsterhjemmet hadde sine første lokaler i Rosenborggata 8, som rommet både søsterhjem, klinikk og senere eget sykehus med avdeling for indremedisin og elektiv kirurgi.
Vor Frue Hospital
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Vor Frue Hospital
Lovisenberg Diakonale Sykehus overtok Vor Frue Hospital i 1998. Da hadde det allerede vært sykehusdrift i over 100 år på Vor Frue, som ble grunnlagt av nonner tilknyttet St. Josefsøstrenes kongregasjon. Under nonnene var sykehuset rent somatisk, med bl.a. fødeavdeling og kirurgisk avdeling, men da sykehuset ble overtatt av LDS ble det omgjort til et psykiatrisk sykehus.
Lovisenberg Diakonale Sykehus blir til
[rediger | rediger kilde]I 1993 ble Lovisenberg sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus fusjonert. De fleste ansatte ble med over i det nye sykehusselskapet Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som overtok sykehusbygningen på Lovisenberg. De private diakonale stiftelsene Diakonissehuset og Diakonova eier 50 prosent hver av aksjene i sykehuset.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Bloch-Hoell, Diakonissehusets første hundre år 1868–1968, Utgitt av Diakonissehuset i Oslo, 1968
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Lovisenberg Diakonale Sykehus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lovisenberg Diakonale Sykehus på YouTube
- (no) Stiftelsen Diakonova
- (no) Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg
- (no) Helse Sør-Øst RHF