Alexios IV Megas Komnenos
| Alexios IV Megas Komnenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1379 Trabzon | ||
| Død | 26. apr. 1429[1] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Theodora Kantakouzene (1395–1426)[2] | ||
| Far | Manuel III Megas Komnenos[3] | ||
| Mor | Gulkhan-Eudokia of Georgia[3] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Trapezunt-riket Østromerriket | ||
Alexios IV Megas Komnenos (gresk: Αλέξιος Δ Μέγας Κομνηνός), født 1382, død 1429, var keiser av Trapezunt-riket (Trebizond) fra 5. mars 1417 til oktober 1429.[5] Han var sønn av keiser Manuel III Megas Komnenos og Gulkhan-Eudokia av Georgia.
Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.
Regjeringstiden
[rediger | rediger kilde]Alexios IV hadde vært medkeiser med tittelen despot under sin far helt fra 1395. De hadde jevnlig ligget i strid om makten og det har virket som om Alexios var ivrig etter å overta keisertittelen.[6] Da faren døde i 1417 kom det anklager mot Alexios for at han skulle ha medvirket til hans død. Han arvet fra sin far en bitter strid med genovesiske handelsmenn om handelrettighetene, og genoveserne hadde bekjempet Trapezunts flåtestyrke og erobret et kloster som de bygde om til en regelrett festning. I 1418 signerte han en fredsavtale og betalte erstatning til genoveserne fram til 1422. En ny strid oppsto i 1425 som varte til 1428. Forholdet til den andre av de store handelsmaktene, venetianerne, var generelt bedre fordi hans far hadde gitt dem større handelsprivilegier.[7]
Etter at Timur Lenk var død i 1405 oppsto det maktendringer blant de omliggende tyrkiske rikene. Kara Yusuf (Qara Yusuf), herskeren i Kara Koyunlu-riket underla seg området rundt dagens Armenia i 1410 og beseiret også flere andre oghuztyrkiske stammer i området. Alexios forsøkte å unngå strid ved å inngå ekteskapsallianser. En av hans døtre ble gift med Kara Yosufs sønn Jihan Shah rundt 1420, og Alexios gikk med på å betale ham samme tributt som han tidligere hadde betalt til Timur.[8] En annen datter var muligens gift med Kara Yülük Osman, herskeren i det rivaliserende riket Ak Koyunlu eller hans sønn Ali bin Kara Yülük. Manuel allierte seg samtidig med kristne naboriker, og hans datter Maria ble I 1428 gift med den bysantinske keiser Johannes VIII Palaiologos.[8]
Historikeren George Finlay har ment at Alexios IV var mer opptatt av fornøyelser enn å styre riket,[9] selv om dette ikke lar seg lese direkte ut av kildene. I henhold til tradisjonen ga han sin eldste sønn Johannes tittelen despot i 1417. Til tross for dette var ikke forholdet mellom far og sønn godt. I 1426 drepte Johannes rikets finansansvarlige på grunn av et påstått forhold mellom ham og keiserinne Theodora. Han forsøkte også å drepe sine foreldre, men aristokratiet grep inn og avverget forsøket. Johannes flyktet etter dette til Georgia.[10] På grunn av illojaliteten og kuppforsøket til Johannes ble i stedet den yngre broren Alexander gjort til despot.
Johannes forlot etter hvert Georgia og dro til Kaffa (Caffa) en genovesisk koloni i Fyrstedømmet Theodoro på Krim som var nært alliert med, og delvis underordnet Trapezunt-riket. Av genoveserne fikk Johannes tak i en galei og mannskap, og i oktober 1429 seilte han over Svartehavet til Trapezunt. Alexios IV samlet tropper og marsjerte mot sønnen, men samme natt ble keiseren drept av aristokrater som var allierte med Johannes.[11] Despot Alexander rømte fra landet. Den venetianske handelsmannen Pero Tafur hadde møtt ham i Konstantinopel samme år hvor han bodde hos sin søster Maria.[12]
Alexios grav
[rediger | rediger kilde]Ifølge Anthony Bryer angret Johannes senere at han hadde latt sin far drepe, og en av indikasjonene som Bryer anfører er at han bygget et frittstående gravsted utenfor Panagia Chrysokephalos-katedralen hvor han flyttet sin fars levninger.[13] En tyrkisk tradisjon forteller om at graven er bygd over en tyrkisk helt under beleiringen av Trapezunt i 1461, og graven har derfor blitt spart under herredømmet til osmanene. I 1916, under den russiske okkupasjonen av området under Første verdenskrig ble graven undersøkt av Fyodor Uspensky som fant levninger av to personer oppå hverandre. Det eldste skjelettet ble av Uspensky identifisert som Alexios.[14]
Under den russiske tilbaketrekningen fra Trapezunt ble Alexios levninger overlatt til erkebiskopen, deretter metropolitten av Trapezunt. Gravstedet ble ødelagt av tyrkerne som rykket inn i området. I 1923 ble mest mulig av levningene samlet av antikvaren Georgios Kandilaptes og bragt til det bysantinske museet i Athen. I 1980 ble levningene under en stor seremoni gitt et siste hvilested i Kastania i Imathia nord i dagens Hellas. Bryer skriver at skjelettet til Alexios IV er de eneste levninger av en bysantinsk keiser som finnes i dag,[15] men legger i en fotnote til at det også kan finnes levninger av keiserinne Theodora (gift med keiser Teofilos på 800-tallet), og et medlem at det keiserlige Dukas-dynastiet fra Despotatet Epirus fra 1200-tallet.[16]
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]I 1395 giftet Alexios seg med Theodora Kantakouzene. De hadde minst fem barn[17]:
- Johannes IV Megas Komnenos (ca. 1403-1459), senere keiser.
- Maria (ca. 1404-1439), gift med Johannes VIII Palaiologos, østromersk keiser.
- Alexander, medkeiser sammen sin far, gift med Maria Gattilusio, en datter av Dorino I Gattilusio, lord av Lesbos.
- David Megas Komnenos (ca. 1408-1463), senere keiser
- En datter som var gift med Muzaffar al-Din Jahan Shah ibn Yusuf, stammeleder i det oghuz-tyrkiske Kara Koyunlu-dynastiet.
Ytterligere to døtre er av noen slektsforskere tilskrevet Alexios, mens andre mener de er døtre av Johannes IV.[18] Disse er:
- Theodora, gift med Ali Beyg som tilhørte det oghuz-tyrkiske Kara Koyunlu-dynastiet.
- Eudokia-Valenza, gift med Niccolò Crispo, lord av Syros.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219128[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219128, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d La descendance d'Alexis IV, empereur de Trébizonde. Contribution à la prosopographie des Grands Comnènes[Hentet fra Wikidata]
- ^ Noen sekundære kilder daterer Alexios' død til 1449, jf. William Miller ("The Chronology of Trebizond", The English Historical Review, 38 (1923), s. 408f), men de primære kildene viser at 1429 er den riktige datoen. Mer nylig har V. Laurent (L'Assassinat d'Alexis IV, empereur de Trebizonde, Archeion Pontou, 20 (1955), s. 131-143) endret datoen for hans død til september/oktober 1429.
- ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), p. 73
- ^ Miller, Trebizond, s. 79
- ^ a b Miller, Trebizond, s. 80
- ^ Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 398
- ^ Miller, Trebizond, p. 81
- ^ Miller, Trebizond, s. 82
- ^ A. Vasiliev, Pero Tafur, a Spanish Traveler of the Fifteenth Century and his Visit to Constantinople, Trebizond, and Italy, Byzantion, 7 (1932), s. 98
- ^ Bryer, The faithless Kabazitai and Scholarioi, i Maistor: Classical, Byzantine and Renaissance Studies for Robert Browning, Ann Moffatt (red.) Byzantina Australiensa, 5 (1984), s. 324
- ^ Bryer, "'The faithless Kabazitai'", s. 325
- ^ I Bryers tekst står det: «Alexios IV's is probably the only surviving skeleton of a Byzantine emperor». Å oversette dette til «overlevende skjelett» vil fortone seg litt makabert.
- ^ Bryer, "'The faithless Kabazitai'", p. 326 and n. 58
- ^ Michel Kuršanskis, "La descendance d'Alexis IV, empereur de Trébizonde. Contribution à la prosopographie des Grands Comnènes", Revue des études byzantines, 37 (1979), s. 247
- ^ Kuršanskis, "La descendance d'Alexis IV", pp. 244f
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Vougiouklaki Penelope, "Alexios IV Grand Komnenos", Encyclopedia of the Hellenic World: Asia Minor
- Marek, Miroslav. «A listing of the Megas Komnenos line, including Alexios». Genealogy.EU.
| Forgjenger Manuel III Megas Komnenos |
Keiser av Trapezunt 1417–1429 |
Etterfølger Johannes IV Megas Komnenos |