Akt

Akt er i billedkunsten betegnelse på en fremstilling i tegning, grafikk, maleri, skulptur eller fotografi av et nakent menneske, eventuelt dekket på utvalgte steder med fikenblad eller et sjal.^[1]

Som sjanger er det vanlig å regne at den oppsto i eller like før renessansen. Det må bemerkes at både folkene i Midtøsten, det gamle Egypt og den hellenistiske kulturen hadde et noe annet forhold til klær enn middelalderens.

I en akt utgjør hovedsakelig den nakne kroppen og dens holdning selve motivet. De første aktbildene fremstilte ofte motiver fra gresk gudeverden eller Adam og Eva. Kunstnerne var klar over behovet for å studere menneskekroppen for å kunne fremstille den riktig også med klær, men også at det brede publikum ikke ville se på en slik virksomhet som moralsk høyverdig - derfor kompromisset.

Akt er i dag en del av utdanningen i tegning og maling på alle kunstskoler. Der skilles mellom kroki (croquis på fransk) som er raske skisser, studier og ferdig utarbeidede bilder.

Mange av kunsthistoriens mest kjente verk er aktfremstillinger.

Historie

Kunstneriske fremstillinger av den nakne menneskekroppen har alltid eksistert, et tidlig eksempel er et stort antall "gudinnefigurer", for eksempel den 25 000 år gamle, ca 10 cm høye kalksteins figuren Venus fra Willendorf.

I gammel kunst var studier av den nakne menneskekroppen svært vanlig. I visse perioder, for eksempel i middelalderen, har det vært et negativt syn på nakenhet i Vestens kunst. Det har bare blitt akseptert når det er gitt bibelsk form, ikke sjelden som skildringer av Adam og Eva.

Under renessansen kom antikkens åpenhet for å studere kroppen tilbake. Leonardo da Vinci, som var interessert i anatomi, ble en forløper for anatomisk trente skildringer av menneskekroppen. Etter dette har studier av menneskekroppen blitt et kjent motiv i kunsten og i løpet av 1800-tallet har akt blitt en egen sjanger.