Moldovas geografi
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Moldovas geografi | |||
---|---|---|---|
47°N 29°Ø | |||
Grenser | Romania 450 km Ukraina 939 km | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 33 843 km² 33 371 km² 472 km² | ||
Høyder – Høyeste – Laveste | Dealul Bălănești 430 moh Dnestr 2 moh | ||
Landegrenser | 1 389 km | ||
Kystlinje | 0 km | ||
Naturressurser | brunkull, fosforitt, gips, dyrkbar mark | ||
Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Beitemarker – Skog – Annet | 53 % 14 % 13 % 13 % 7 % | ||
Irrigert land | 3 110 km² | ||
Moldova er et land sørøst i Europa. Det grenser til Romania i vest og i nord, i sør og øst til Ukraina. Det meste av landet ligger mellom de to elvene Dnestr og Prut. Dnestr danner en liten del av Moldovas grense mot Ukraina i nordøst, men renner hovedsakelig langs østenden av landet, mellom Bessarabia og Transnistria. Prut utgjør hele den vestlige grensen mot Romania. Donau er så vidt innom den moldovske grensen helt i sør og danner grensen i mindre enn 1 km.
Moldova er det nest minste av de tidligere sovjetiske republikkene og det minst folkerike. Moldovas økonomi er mer lik den man finner i Sentral-Asia enn den man finner i de vestlige landene i det tidligere Sovjetunionen.
Klima
[rediger | rediger kilde]Vintrene er kalde i Moldova, og det kan forekomme episoder med ekstremt kaldt vær når østavinden blåser fra Sibir. Vinteren er likevel kortere enn i Ukraina og Romania, og smeltingen om våren kommer tidligere. Somrene har fine temperaturer, og temperaturene holder seg vanligvis mellom 25 og 30 ºC fra juni til august. Landet er derimot ganske så tørt, og Chișinău har en årlig nedbørsnormal på bare 539 mm.
Topografi
[rediger | rediger kilde]Det meste av Moldova består av åslendte sletter som mange elver og bekker renner over. De nordlige områdene består av rullende åser med høyder opp til 300 meter over havet og små flate sletter i dalene til elvene innimellom. Det nordlige moldovske platået har en gjennomsnittlig høyde på 240 meter med de høyeste punktene opp til 320 meter. Bălțiplatået (Platoul Bălți) har en gjennomsnittlig høyde på 200 meter og høyeste punkt på 250 meter over havet. Disse områdene var opprinnelig skogkledte, men ble avskoget på 1800-tallet for at områdene skulle utnyttes til jordbruk. Bălți Plateau kalles av og til Bălțisteppen, men er langt mer kupert enn de virkelige steppene lenger sør i landet.
Codri er et åslandskap sentralt i Moldova. Det har en gjennomsnittlig høyde på 350 til 400 meter over havet med dype, flate daler, raviner og søkk innimellom. En del av åsene er skogkledte og de vanligste tresortene er agnbøk, eik, lind, lønn, pæretrær og kirsebærtrær. Uttrykket Codri refererer generelt til skogsområdene mellom Karpatene og Dnestr.
Det høyeste punktet i landet, Dealul Bălănești, er 429 meter over havet og ligger i Corneștiåsene vest i de sentrale delene av landet. Nordvest for dette området finner man høylandet Ciuluc med høyder opp til 388 meter over havet. Dnestrhøylandet med høyder opp til 347 moh danner den høyre bredden av elven Dnestr og glir over i det nordlige platået og det sentrale høylandet i øst og nordøst.
Den sørlige delen av Moldova er dominert av Den pontisk-kaspiske steppe.
Omtrent 75 % av Moldova er dekket av et jordsmonn kalt svartjord. I de nordlige åsene består jorda mer av leire og rødjord. Jordsmonnet blir mindre fruktbart i sør, men er likevel frodig nok til at det kan dyrkes druer og solsikker.
Hele Moldova hører til Svartehavets nedslagsfelt, men bare åtte elver i landet strekker seg over 100 km. Den viktigste elven i Moldova er Dnestr. Prut er en sideelv til Donau. Over 95 % av alt vann i Moldova renner ut via Dnestr og Prut. 246 av over 3000 elver i Moldova er lengre enn 10 km.
Geografiske ytterpunkter:
Laveste punkt:
Dnestr 2 moh
Høyeste punkt:
Dealul Bălănești 430 moh
Nordligste punkt:
Naslavcea
Sørligste punkt:
Giurgiulești
Vestligste punkt:
Criva
Østligste punkt:
Palanca
Miljø
[rediger | rediger kilde]Miljøproblemer
[rediger | rediger kilde]Tiden under kommunismen har satt sine spor i Moldova, som i mange andre tidligere sovjetrepublikker. Overbruk av insektmiddel og kunstig gjødsel i jordbruket har ført til forgiftning av jordsmonn og grunnvann, blant annet av DDT som var forbudt i vesten.
Denne overbruken er fremdeles et problem for Moldova i dag. Tidlig i 1990-årene benyttet landet omtrent tjue ganger så mye insektmiddel som andre tidligere sovjetrepublikker og vestlige land. I tillegg har avskoging for å plante vinranker og andre avlinger ført til omfattende erosjon av jorda.
Internasjonale miljøvernavtaler
[rediger | rediger kilde]delaktig i avtaler som omhandler:
Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, miljøfarlig avfall, vern av ozonlaget
signert, men ikke ratifisert:
Luftforurensning ved persistente organiske stoffer
Naturfarer: jordras (57 tilfeller i 1998)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Geography of Moldova – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
På Commons finnes et atlas for Moldova |