Hopp til innhold

Hokkoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Hokkofamilien
Jungelhokko (Penelope jacquacu)
Nomenklatur
Cracidae
Vigors, 1825
Synonymi
Craciformes
Populærnavn
hokkofamilien,
hokkoer,
cracider,
trehøns
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHønsefugler
Økologi
Antall arter: 56
Habitat: terrestrisk og trelevende
Utbredelse: Neotropis, endemisk
Inndelt i

Hokkofamilien eller hokkoer (Cracidae) er en familie med noen terrestriske og mange trelevende hønsefugler (Galliformes), som er nærmest endemiske for den neotropiske faunaregionen og det ekstremt sørlige Nearktis. Familien teller 56 arter (90 taxa), som deles inn i fire underfamilier og elleve slekter.[1]

Ifølge BirdLife International er 28 av de 56 artene livskraftige, fem nær truet, ni sårbare, sju sterkt truet, seks kritisk truet, og én art utryddet i vill tilstand.[1]

Beskrivelse

Nordhjelmhokko (Pauxi pauxi) er en av hokkoartene med hjelm. Den tilhører curassowene.
Chacohokko (Ortalis canicollis) tilhører chachalacaene

Hokkoene kan i utseendet minne litt om kalkuner. Familien består av mellomstore til store arter med ganske lange stjerter. Artene varierer i størrelse fra guyanahokko, som blir cirka 43–54 cm lang og veier 345–620 g, til storhokko, som blir nærmere 92 cm lang og kan veie opp mot 4,8 kg. Et særpreg for artene er bar hud med sterke farger i hode/struperegionen og horndannelser med kraftige farger på nebbet (Mitu) og/eller hodet (Pauxi).[1]

På norsk kalles alle fuglene i denne familien hokkoer, men på mange andre språk skiller man mellom såkalte guaner, chachalacaer og curassower. Guaner og chachalacaer, som er kjønnsmessige relativt like, er generelt slankere bygget enn curassower, som har en mer massiv kropp og (i forhold til kroppen) et kraftigere nebb. Curassower utviser dessuten sterk kjønnsdimorfisme og er mer langbeinte og mer terrestriske, selv om alle artene må kunne hevdes å ha relativt lange ekstremiteter. Kortest ekstremiteter har guanene, som dessuten er de mest trelevende av artene. Alle artene har sterkt avrunda, konkave vinger. Brystmusklene er godt utviklet, men flygekapasiteten er moderat og kontinuerlig flukt med vingeslag er sjelden. Lengre flukt skjer som regel som glideflukt mellom trærne, etter noen få heftige slag med vingene (spesielt guanene). Fuglene lander gjerne lavt i et annet nærliggende tre, der de klatrer opp i høyden før en ny flukt igangsettes.[1]

Ulikt alle andre hønsefugler, unntatt ovnhøns (Megapodiidae), så har hokkoene en forlenget baktå, festet på samme nivå som de tre framtærne. Det gjør selv de mest terrestriske av dem perfekt tilpasset vagling på greiner i trærne, noe de også gjør. De undere ekstremitetene er imidlertid kraftige og godt tilpasset en terrestrisk tilværelse, og selv hovedsakelig trelevende arter tilbringer ganske mye tid på bakken og er godt tilpasset.[1]

Hokkoene lever i hovedsak av frukt, med de eter også insekter og larver av ulike slag.[1] Reiret bygges i et tre, og hunnen legger to til tre hvite egg som hun ruger alene. Ungene blir flygedyktige i løpet av få dager.

Taksonomi

Sothokko (Penelope obscura) tilhører guanene.
Krøllhokko (hann)
(Crax fasciolata)
Krøllhokko (hunn)
(Crax fasciolata)

Hokkoene er en gammel gruppe av opprinnelse. De eldste fossile bevisene (Boreortalis, cirka 18 Mya) peker mot en mesoamerikansk cracid stamform som splittet fra sine nærmeste slektninger for omkring 48–68 millioner år siden, trolig i Laurasia.[2] Funnet ble gjort i Wyoming i USA[1] og støtter en opprinnelse på den nordlige halvkule[2]. Funnet besto av en liten, lite spasialisert hokko, og skal man dømme etter lemmenes proporsjoner, var den definitivt trelevende.[1] Krongruppen oppsto trolig for omkring 13 millioner år siden.[2]

Hokkoer har av og til blitt gruppert sammen med ovnhøns i gruppen Craciformes, men moderne forskning støtter ikke dette. Den antyder snarere en basal avstamning fra orden hønsefugler (Galliformes).[3][4][2] Det er stort sett enighet om inndelingen i de tre underfamiliene Penelopinae, Oreophasinae og Ortalisinae, men det hefter fortsatt uklarheter med rekkefølgen innenfor Cracinae. Det som synes sikkert er at Nothocrax er mest basal, men del Hoyo & Collar (2014) plasserer den som basal i en klade med Crax,[4] mens Hosner, Braun & Kimball (2016) ser den som basal i en klade med Mitu og Pauxi. I sistnevnte undersøkelse reises det dessuten spørsmål om hvorvidt Mitu og Pauxi bør slås sammen.[2]

Inndeling

Inndelingen følger HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World og HBW Alive,[4][1] som blant annet bygger på Wang et al. (2013).[3] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

Fylogeni

Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[7], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.

   Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Anseriformes


   Galliformes 

Phasianidae



Cracidae



Megapodiidae



Numididae



Odontophoridae






Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[8], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering, og Craciformes, som er omdiskutert i sin helhet og mangler faglig støtte.

   Neornithes   
   Paleognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Galliformes


   Craciformes 

Cracidae



Megapodiidae







Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i del Hoyo, J. (2018). Guans, Chachalacas, Curassows (Cracidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52217 on 6 March 2018).
  2. ^ a b c d e Hosner, P. A., Braun, E. L., & Kimball, R. T. (2016). Rapid and recent diversification of curassows, guans, and chachalacas (Galliformes: Cracidae) out of Mesoamerica: Phylogeny inferred from mitochondrial, intron, and ultraconserved element sequences. Molecular Phylogenetics and Evolution, 102, 320-330. DOI:10.1016/j.ympev.2016.06.006
  3. ^ a b Wang N, Kimball RT, Braun EL, Liang B, Zhang Z (2013) Assessing Phylogenetic Relationships among Galliformes: A Multigene Phylogeny with Expanded Taxon Sampling in Phasianidae. PLoS ONE 8(5): e64312. DØI:10.1371/journal.pone.0064312
  4. ^ a b c Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, publisert i juli 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  8. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hokkoer&oldid=20621317»