Mesoamerika

Mesoamerika er et kulturelt og geografisk område i Mellom-Amerika. I Mesoamerika blomstret en lang rekke kulturer i perioden 1000 f.Kr. til den spanske erobringen som begynte i 1519. Disse kulturene avløste hverandre til dels, til dels eksisterte de side om side og påvirket hverandre.^[1]^[2]

Ennå i dag kjennes dette kulturområdet igjen i mat, husflid og annet.

Begrepet Mesoamerika

Begrepet Mesoamerika ble første gang brukt i 1943. Det skulle da brukes i stedet for tidligere begreper som Middle America, Nuclear America og dagens statsnavn. Dette skulle gjøre det lettere å skille ut det kulturelle og geografiske området.^[3]

Utstrekning

Mesoamerika omfatter gjerne områdene fra det nordlige-sentrale Mexico, gjennom Guatemala, Belize og El Salvador, det vestlige og sørlige Honduras ned til Stillehavs-Costa Rica. Det er en samling av flere forskjellige etniske grupper, til forskjellige tider, men som alle delvis bygde på hverandre når det gjaldt språk, opprinnelsesmyter og kultur.^[4]

Ørkenstrøkene i Nord-Mexico er distinkt ulikt fra denne kulturen, siden de fleste som bodde her, var nomader som levde av jakt, sanking og fiske, og hører derfor ikke med til Mesoamerika.^{[trenger referanse]}

Klima

Hele Mesoamerika ligger i den tropiske sonen, men klimaet er veldig forskjellig fra område til område. Mesoamerika har følgende klimaer:^[5]

Tropisk lavland

Lavlandet defineres av områder som ligger under 1000 moh. Her er det gjerne veldig varmt og luftfuktigheten er høy. Området får gjerne store nedbørsmengder som skaper enten tropisk regnskogs vegetasjon eller savanner med gressletter.^[5]

To av de største kulturene som sprang ut av dette klimaet var olmec og klassisk-maya.^[5]

Mesoamerikansk høyland

Høylandet defineres av områder som ligger mellom 1000 og 2000 moh. Her er temperaturene mye mer moderate / tempererte enn i lavlandet og det finnes nok vann til å kunne dyrke forskjellige vekster. Nedbørsmengden er sesongbasert med regntid fra juni til oktober og tørketid fra januar til mai. Områdene består stort sett av bratte fjell hvor den menneskelige bosetningen holdt seg til elver og vannløp med tilliggende flatt terreng.

Noen av de mesoamerikanske kulturene som sprang ut av dette klimaet var mixtec, zapotecs, tarascans, og høylands-maya. Den sørlige delen av aztekernes kjerneområde lå også i denne sonen.

Det sentrale mexicanske platået

Det mexicanske platået defineres av områder som ligger over 2000 moh. Her er temperaturene mye kaldere enn i de andre områdene og mellom oktober og mars kan frost være et problem. Nedbørsmengden varierer gjennom året og fra forskjellige høydemeter, noe som kan gjøre jordbruksdyrking vanskelig.

Området består hovedsakelig av Mexicodalen og andre omkringliggende daler, og det var her aztekerne hadde sitt kjerneområde.

Kulturer

Mesoamerika som et kulturelt område utviklet seg fra rundt 2000 f.Kr. da jordbruket utviklet seg videre til små landsbyer. Blant annet ble mais, bønner, squash, bomull og chili peppers nye viktige ressurser. Kulturene i området fortsatte å vokse og endre seg helt til spanjolenes ankomst i 1519, men flere av de mesoamerikanske språkene snakkes fremdeles i Mesoamerika den dag i dag. Dette er blant annet nahuatl, yucatec maya (det finnes mange maya språk), zapotec, mixtec og otomi.^[6]^[7]

Den aller første sivilisasjonen i Mesoamerika regnes for å være olmec sivilisasjonen. Olmec hadde sitt kjerneområde på lavlandet på østkysten av Mesoamerika fra rundt 1500 f.Kr. og spredte seg videre sør- og vestover. En annen sivilisasjon som utviklet seg i den tidligste fasen var Itzapan fra rundt 600 f.Kr. i Chiapas. Maya sivilisasjonen startet i Sør-Sentral Mexico i Petén området fra rundt 300 f.Kr. Teotihuacan blir en imperialistisk hovedstad rundt 100 e.Kr.^[6]^[7]

Klassisk tid i Mesoamerika regnes fra ca 200 til 900 e.Kr. Sivilisasjoner i Teotihuacan på det sentrale platået, Maya kulturene i lavlandet og Monte Albán i Oaxaca er noen av de største. Andre byer og sivilisasjoner som blomstrer i denne perioden er Cholula, Xochicalco og El Tajin. Rundt 900 e.Kr. er Toltec store og fra 1200 e.Kr. kommer nye migrerende bønder og krigere til det sentrale platået. En av de største av disse nye befolkningsgruppene er de vi kaller aztekerne, eller mer spesifikt, mexica. I 1325 grunnlegger de det som kommer til å bli hovedstaden i det aztekiske imperiet/riket, Tenochtitlan.^[6]^[7]

Andre kulturer i Mesoamerika som kan nevnes er blant annet huastecs, tlaxcalams, mixtecs, otomis og zapotecs.^[6]^[7]

Likhetstrekk innenfor kulturene

Selv om det er forskjeller på mange områder innenfor kulturene i Mesoamerika, finnes det fremdeles flere likheter, og det er derfor man kan kalle Mesoamerika en helhet. Disse var blant annet:

Økonomiske kjennetegn som periodiske markeder, rituelle ballspill, verktøy laget av obsidian, gipsgulv og graveredskaper.

Religiøse kjennetegn som menneskeofring, bruken av tallet 13 som et hellig nummer, og de 260-dagers og 365-dagers kalendrene som gikk i sykluser på 52 år. Samt et piktografisk skriftsystem som minner om hieroglyfer vi kjenner fra Egypt, som blant annet ble skrevet ned i såkalte kodekser.^[8] ^[1]^[4]Når det gjelder religion er monumentalarkitektur som store pyramider noe som går igjen i området, hvor ofte menneskeofring hadde en stor plass i det rituelle. Hovedattraksjonen var når hjertet ble revet ut av den levende kroppen.^[9]

I ulike tidsperioder og på ulike steder dyrket man mange av de samme gudene.^{[trenger referanse]}

Mat, spesielt vekten på dyrking av mais og bønner, er felles for hele området.^{[trenger referanse]}

Se også

Referanser

^ ^a ^b Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 4–7.
^ Taube, Karl A. (1993). Aztec and Maya Myths. University of Texas Press. s. 7.
^ Smith, Ernest (1996). The Aztecs. s. 4,6.
^ ^a ^b Taube, Karl A. (1993). Aztec and Maya Myths. University of Texas press. s. 7.
^ ^a ^b ^c Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 7–9.
^ ^a ^b ^c ^d Carrasco, David (1990). Religions of Mesoamerica. HarperCollins. s. xxii–xxvii, 26.
^ ^a ^b ^c ^d Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 6–7.
^ Carrasco, Davis (1990). Religions of Mesoamerica: Cosmovision and Ceremonial Centers. San Francisco: HarperCollins.
^ «snl.no/mesoamerika».

[:0-1] Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 4–7.

[2] Taube, Karl A. (1993). Aztec and Maya Myths. University of Texas Press. s. 7.

[3] Smith, Ernest (1996). The Aztecs. s. 4,6.

[:1-4] Taube, Karl A. (1993). Aztec and Maya Myths. University of Texas press. s. 7.

[:2-5] Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 7–9.

[:3-6] Carrasco, David (1990). Religions of Mesoamerica. HarperCollins. s. xxii–xxvii, 26.

[:4-7] Smith, Michael Ernest (1996). The Aztecs. Blackwell Publishers. s. 6–7.

[8] Carrasco, Davis (1990). Religions of Mesoamerica: Cosmovision and Ceremonial Centers. San Francisco: HarperCollins.

[9] «snl.no/mesoamerika».

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]