Erik Emune: Forskjell mellom sideversjoner

Erik II Emune Konge av Danmark
Født	ca. 1090
Død	18. september 1137 (ca. 47 år); Urnehoved ved Ribe
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Danmarks monark (1134–1137) ;
Ektefelle	Malmfrid Mstislavsdatter
Partner(e)	Thunna
Far	Erik Eiegod
Søsken	Harald Kesja; Knud Lavard; Ragnhild Eriksdatter
Barn	Med Thunna:; Svein Grathe
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Gravlagt	Ribe domkirke
Regjeringstid	1134–1137
	Erik Emune på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Siste sideversjon per 9. aug. 2024 kl. 17:11

Erik II Emune (født ca. 1090, død 18. september 1137) var konge av Danmark fra 1134 til sin død. Han ryddet av veien kongsemnene Magnus den sterke og sin halvbror Harald Kesja. Tilnavnet «Emune» betyr «evig minnet», «evig husket». Etter å ha flyktet til Skåne ble han også kalt Erik Harefot.^[1]

Erik var frillesønn av Erik Eiegod og ble gift med Malmfrid Mstislavsdatter, datter av Mstislav I av Kiev. Malmfrid hadde tidligere vært gift med den norske kong Sigurd Jorsalfare.^[2]

Under et familiebesøk i Haraldsted nord for Ringsted ble Knud Lavard 7. januar 1131 drept i et bakhold av sin fetter, kong Nils' sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet opprørte Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavards halvbrødre Harald Kesja og Erik Emune ledet et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste tre årene ble det hver sommer utkjempet regelrette slag. Først ved Ribe, så ved Hals i Jylland og endelig i 1133 i slaget ved Værebro på Sjælland. Kong Nils og Magnus gikk seirende ut, og Erik måtte flykte til Norge. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop Asser i Lund, og den tyske keiser Lothar 3. (1075-1137)^[3] sendte en moderne rytterhær på 300 mann til Skåne. Andre pinsedag 1134 sto slaget ved Fodevig i det sydvestlige Skåne. Saxo har en meget dramatisk beskrivelse av slaget, der Magnus ble drept og hans far kong Niels jagd på flukt og senere drept i Schleswig.

Etter den blodige borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig, ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers haug ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad, Metropolis Daniæ.^[4]

I Viborg var biskop Eskil tilhenger av kong Niels, og 20. oktober 1132 fikk Erik ham drept foran alteret i Asmild kirke. Erik bar også nag til halvbroren Harald Kesja, ettersom faren deres hadde utpekt denne til å styre mens han selv og dronning Bodil la ut på en valfart til Jerusalem i 1103. Den gang hadde Harald støttet Niels, og ble etter Niels’ død valgt til konge på Urnehoved ting. Da Erik fikk makten, lot han Harald Kesja hjemme på gården sin i landsbyen Skibet utenfor Vejle. 7 av Haralds sønner ble fraktet som fanger til Skåne, der de senere ble henrettet. Den 8. sønnen greide seg fordi han hadde kledd seg ut som kvinne. Han het Olav Haraldsson og kjempet senere med Erik Lam om makten i Danmark.^[5]

Erik arbeidet for å få halvbroren Knud Lavard opphøyd til helgen i håp om å styrke sitt krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i Roskilde med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han i stedet ble gravlagt i Ringsted kirke. I 1135 grunnla han også et kloster i Ringsted, og ga munkene 10 mark årlig av byens «midsommergæld» (dvs. byskatten) til klær, noen eiendommer på Sjælland og halvparten av Ringsted lund.^[6]

Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til Den sjællandske lov. Erik forsøkte også å forsone fiender.

I 1136 dro Erik Emune på korstog til Arkona på Rügen. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa til å bekjempe de vantro, og det enkleste da var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde kors på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskopen Eskil holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen, slik at festningens brønn ble tømt for vann. Dermed måtte Arkona overgi seg. Innbyggere som frivillig lot seg døpe, fikk alle en fin, ny dåpsskjorte.

Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune som fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskil og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter tre år på tronen var det over. Den 18. september 1137 ble Erik Emune drept på vei til et tingmøte på Urnehoved ting ved Ribe av adelsmannen Sorte Plov^[7] («Svarte plog»).

Erik Emune er begravd i Ribe domkirke.^[8]

Referanser

^ «Erik Emune», danmarkshistorien.dk
^ Krag, Claus: «Malmfrid» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2023 fra [1]
^ Keiser Lothar 3.
^ «Erik Emune»
^ Kongegraver: Erik Emune
^ «Ringsted kloster»
^ Urnehoved ting, kongegrave.dk
^ Stilling 2000, s. 169

Litteratur

Stilling, Niels Peter (2000), Danmarks kirker, København: Politikens Forlag, ISBN 87-5676-059-0

Eksterne lenker

Forgjenger Nils	Konge av Danmark 1134–1137	Etterfølger Erik Lam

[1] «Erik Emune», danmarkshistorien.dk

[2] Krag, Claus: «Malmfrid» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2023 fra [1]

[3] Keiser Lothar 3.

[4] «Erik Emune»

[5] Kongegraver: Erik Emune

[6] «Ringsted kloster»

[7] Urnehoved ting, kongegrave.dk

[8] Stilling 2000, s. 169

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks monark|
 navn=Erik II Emune|
@@ Linje 5: / Linje 6: @@
 bilde=Erik emune.jpg|
 navn2=|
-regjerte=Danmark: [[1134]] - [[1137]]|
+regjerte=[[1134]]–[[1137]]|
 født=ca. [[1090]]|
-fsted=[[Danmark]]|
+fsted=|
-død=[[18. september]] [[1137]]|
+død=[[18. september]] [[1137]] (ca. 47 år)|
 dsted=Urnehoved ved Ribe|
+begravet = [[Ribe domkirke]]|
 foreldre=[[Erik Eiegod|Erik I av Danmark]] og ? (født utenfor ekteskap)|
 ektefelle=[[Malmfrid Mstislavsdatter]]|
 barn=Med Thunna:<br />[[Svein Grathe]]|
 }}
+'''Erik II Emune''' (født ca. 1090, død 18. september [[1137]]) var [[Liste over Danmarks monarker|konge av Danmark]] fra [[1134]] til sin død. Han ryddet av veien kongsemnene [[Magnus den sterke]] og sin halvbror [[Harald Kesja]]. [[Tilnavn]]et «Emune» betyr «evig minnet», «evig husket». Etter å ha flyktet til [[Skåne]] ble han også kalt '''Erik Harefot'''.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/erik-emune-ca-1090-1137/ «Erik Emune», ''danmarkshistorien.dk]</ref>
-'''Erik II Emune''' (ca [[1090]] - [[1137]]) var [[konge]] av [[Danmark]] fra [[1134]] - [[1137]].
+Erik var [[frille]]sønn av [[Erik Eiegod]] og ble gift med [[Malmfrid Mstislavsdatter]], datter av [[Mstislav I av Kiev]]. Malmfrid hadde tidligere vært gift med den norske kong [[Sigurd Jorsalfare]].<ref>Krag, Claus: «Malmfrid» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 13. juli 2023 fra [https://nbl.snl.no/Malmfrid]</ref>
-Han var [[frille]]sønn av [[Erik Eiegod]], og ble konge etter å ha drept konkurrentene [[Magnus den sterke]] og [[Harald Kesja]].
-Under et familiebesøk i [[Haraldsted]] ble [[Knud Lavard]] [[7. januar]] [[1131]] drept av sin fetter, kong Nils' sin sønn [[Magnus den sterke]], som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet utløset sinne hos Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavard hadde to halvbrødre, [[Harald Kesja]] og Erik Emune. Disse gikk i spissen i et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste tre årene utkjempes hver sommer regelrette slag. Først ved [[Ribe]], så ved Hals i [[Jylland]] og endelig i [[1133]] i slaget ved Værebro på [[Sjælland]]. Kong Nils og Magnus vant hver gang, og Erik måtte flykte til [[Norge]]. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)|Lund]] og den tyske keiseren sendte en moderne rytterhær på 300 mann til [[Skåne]]. Andre pinsedag [[1134]] sto [[slaget ved Fodevig]] i det sydvestlige [[Skåne]]. [[Saxo]] har en meget dramatisk beskrivelse av slaget.
+Under et familiebesøk i Haraldsted nord for [[Ringsted]] ble [[Knud Lavard]] [[7. januar]] [[1131]] drept i et [[bakhold]] av sin fetter, kong Nils' sønn [[Magnus den sterke]], som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet opprørte Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavards halvbrødre Harald Kesja og Erik Emune ledet et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste tre årene ble det hver sommer utkjempet regelrette slag. Først ved [[Ribe]], så ved Hals i [[Jylland]] og endelig i [[1133]] i [[slaget ved Værebro]] på [[Sjælland]]. Kong Nils og Magnus gikk seirende ut, og Erik måtte flykte til [[Norge]]. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)|Lund]], og den tyske keiser Lothar 3. (1075-1137)<ref>[https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/lothair-iii-roman-emperor Keiser Lothar 3.]</ref> sendte en moderne rytterhær på 300 mann til [[Skåne]]. Andre pinsedag [[1134]] sto [[slaget ved Fodevig]] i det sydvestlige [[Skåne]]. [[Saxo]] har en meget dramatisk beskrivelse av slaget, der Magnus ble drept og hans far kong Niels jagd på flukt og senere drept i [[Schleswig]].
+[[Fil:Erik_Emune_Ribe.JPG|thumb|left|Erik Emune, maleri i [[Ribe domkirke]].]]
+Etter den blodige borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig, ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på [[Lerbäckshögen|Sankt Libers haug]] ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad, ''Metropolis Daniæ''.<ref>[http://www.netleksikon.dk/e/er/erik_2__emune.shtml «Erik Emune»]</ref>
+I [[Viborg]] var biskop Eskil tilhenger av kong Niels, og 20. oktober 1132 fikk Erik ham drept foran [[alter]]et i Asmild kirke. Erik bar også nag til halvbroren Harald Kesja, ettersom faren deres hadde utpekt denne til å styre mens han selv og dronning Bodil la ut på en [[valfart]] til [[Jerusalem]] i 1103. Den gang hadde Harald støttet Niels, og ble etter Niels’ død valgt til konge på Urnehoved ting. Da Erik fikk makten, lot han Harald Kesja hjemme på gården sin i landsbyen Skibet utenfor [[Vejle]]. 7 av Haralds sønner ble fraktet som fanger til [[Skåne]], der de senere ble henrettet. Den 8. sønnen greide seg fordi han hadde kledd seg ut som kvinne. Han het Olav Haraldsson og kjempet senere med [[Erik Lam]] om makten i Danmark.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=1179 Kongegraver: Erik Emune]</ref>
-Etter den blodige danske borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers høyde ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad.
-Erik arbeidet for å få sin drepte halvbror [[Knud Lavard]] opphøyd til [[helgen]], blant annet for å befeste slektens krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i [[Roskilde]] med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han skal gravlegges i [[St. Bendts kirke|Ringsted kirke]]. I nærheten grunnla Erik et kloster som skulle sørge for å fremskaffe de ønskede mirakler ved Knuds grav.
+Erik arbeidet for å få halvbroren Knud Lavard opphøyd til [[helgen]] i håp om å styrke sitt krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i [[Roskilde]] med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han i stedet ble gravlagt i [[St. Bendts kirke|Ringsted kirke]]. I 1135 grunnla han også et [[kloster]] i Ringsted, og ga [[munk]]ene 10 mark årlig av byens «midsommergæld» (dvs. byskatten) til klær, noen eiendommer på Sjælland og halvparten av Ringsted lund.<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/gods/klostergods/landklostre/Ringsted/Ringsted.htm «Ringsted kloster»]</ref>
-Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til ''Den sjællandske lov''. Erik forsøkte også å forsone de som tidligere hadde vært fiender.
+Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til ''Den sjællandske lov''. Erik forsøkte også å forsone fiender.
-I [[1136]] dro Erik Emune på [[korstog]] til [[Arkona]] på [[Rügen]]. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa å bekjempe de vantro, og den enkleste måten å oppfylle pavens bud var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde [[kors]] på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskop Eskild holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med [[Rügen]] og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen slik at festningens brønn ble tømt for vann. Det førte til at Arkona måtte overgi seg. De innbyggerne som frivillig lot seg døpe fikk alle en fin, ny dåpsskjorte.
+I [[1136]] dro Erik Emune på [[korstog]] til [[Kapp Arkona|Arkona]] på [[Rügen]]. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa til å bekjempe de vantro, og det enkleste da var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde [[kors]] på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskopen [[Eskil (biskop)|Eskil]] holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen, slik at festningens [[brønn]] ble tømt for vann. Dermed måtte Arkona overgi seg. Innbyggere som frivillig lot seg døpe, fikk alle en fin, ny dåpsskjorte.
-Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune og han fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskild og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter tre år på tronen var det over. Den [[18. september]] [[1137]] ble Erik Emune drept under et tingmøte på Urnehoved ved Ribe av en mann som kaltes Sorteplov. Erik fikk tilnavnet Emune, som betyr «den evig minneverdige».
+Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune som fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskil og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter tre år på tronen var det over. Den [[18. september]] [[1137]] ble Erik Emune drept på vei til et tingmøte på Urnehoved ting  ved Ribe av adelsmannen Sorte Plov<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=7572 Urnehoved ting, ''kongegrave.dk]</ref> («Svarte plog»).
-Erik Emune ligger begravet i [[Ribe domkirke]].<ref>{{Harvnb|Stilling|2000|pp=169}}</ref>
+Erik Emune er begravd i [[Ribe domkirke]].<ref>{{Harvnb|Stilling|2000|pp=169}}</ref>
 == Referanser ==
+<references/>
-{{reflist}}
 == Litteratur ==
 * {{Citation|last=Stilling |first=Niels Peter |year=2000 |title=Danmarks kirker'' |publisher=Politikens Forlag |location=København |isbn=87-5676-059-0 }}
 ==Eksterne lenker==
 * [http://www.lexopen.dk/ Lexopen]
+* [https://snl.no/Erik_2_Emune Erik 2 Emune] i [[Store norske leksikon]]
 {{startboks}}
@@ Linje 44: / Linje 51: @@
 {{Portal|Danmark}}
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Danske monarker]]
 [[Kategori:Fødsler i 1090]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1137]]
-[[af:Erik II van Denemarke]]
-[[da:Erik Emune]]
-[[de:Erik II. (Dänemark)]]
-[[en:Eric II of Denmark]]
-[[es:Erico II de Dinamarca]]
-[[fr:Éric II de Danemark]]
-[[is:Eiríkur eymuni]]
-[[it:Eric II di Danimarca]]
-[[hu:II. Erik dán király]]
-[[nl:Erik II van Denemarken]]
-[[pl:Eryk II Pamiętny]]
-[[pt:Érico II da Dinamarca]]
-[[ru:Эрик II (король Дании)]]
-[[fi:Eerik II Emune]]
-[[sv:Erik Emune]]