Odontologi
Odontologi er læren om tennene og munnhulens øvrige vev, og tilhørende sykdommer.[1]
Tannens oppbygging
redigerEn tann er bygget opp av flere deler:
Dentin kalles også tannbenet, og utgjør hoveddelen av tannen.
Dentin deles inn i tre hovedtyper
Primærdentin, sekundærdentin og tertiærdentin.
Primærdentin er det første dentinet som blir laget og utgjør, i en frisk tann, det største og ytterste laget.
Sekundærdentin kan defineres som dentinet som blir laget etter at roten er ferdig dannet.[2] Sekundærdentin dannes så lenge tannen lever[3] og fører til et mindre pulpakammer over tid.
Tertiærdentin er et reparasjonsdentin som blir dannet av odontoblaster. Hvis odontoblastene blir irritert, av for eksempel karies, danner de tertiærdentin for å beskytte pulpa. [3]
Dentinet inneholder mange små dentinkanaler som går fra pulpa og ut til emaljen. Disse kanalene inneholder blant annet nerveendinger og utstikkere fra odontoblaster.[3]
Emaljen er kroppens desidert hardeste vev og kan være 1-2,5 mm tykt.[4] Denne kler normalt hele den synlige delen av tannen og er normalt mer eller mindre gjennomsiktig. Tannens utseendet kommer fra det underliggende dentinet Emalje består av 96% hydroksyapatitt, 1% protein, hvorav mest tuftelin, ameloblastin, og enamelin, og ca. 3% vann.
Tannrotsement
redigerSementen kler roten og er ikke spesielt hard, men hardere enn vanlig bein. Sementen har en beskyttende funksjon i forhold til roten. I tillegg vil fibre fra det periodontale ligamentet løpe fra sementet og til det omliggende alveolar beinet som igjen skal feste tannen til kjevebeinet. Det er to hovedtyper sement. Acellulær sement som ligger som det første sementlaget rundt hele roten, og cellulær sement som dekker først og fremst nederste 1/3 av roten og mellom røttene på jekslene. Sementen rundt tannroten er ikke innervert av noen nerver.
Pulpa
redigerPulpa, eller nerven, består av bindevev, nerver og blodårer og er helt myk. Pulpa innerveres av 250 - 2 500 nociseptive (smerte-)fibre. Pulpa forsyner tannen med næring og fuktighet. Pulpa er et lavkomplianse vev, dvs at små forandringer i blodgjennomstrømning, gir store forandringer i det pulpale trykket. Som f.eks. ved inflammasjoner i pulpa vil trykket øke drastisk. Hvis ikke tannen greier å få fjernet overskuddet av væsken og dermed ikke det store trykket, vil tannen gå inn i nekrose, dvs dø.
Annet
redigerPeridontiet er tannens støttevev. Det består av tannkjøttet (gingiva), sement som dekker roten, periodontalt ligament og alveolar bein som fester tannen til kjevebenet.
Tannhelse
redigerI munnhulen vil det alltids finnes bakterier og andre mikroorganismer. Man regner med at det finnes over 1 000 forskjellige mikroorganismer i munnhulen til en frisk person til enhver tid. Noen av disse mikroorganismene vil klebe seg til tennene i løpet av døgnet, og spesielt bakterien Streptococcus mutans vil omdanne sukker (sucrose) til syre som angriper tennene og lager tannråte.
Protetikk (også kjent som oral protetikk, krone-/brobehandling eller protetisk tannbehandling) er en av spesialitetene som er godkjent av Den Norsk Tannlegeforening. Oral protetikk er en 3 årig, fulltids spesialistutdannelse som diagnostiserer, behandlingsplanlegger, rehabiliterer og ivaretar den orale funksjon, komfort samt estetikk til pasienter. Denne spesialistutdannelsen gjennomføres i Norge ved universitetene i Oslo og Bergen. Kliniske tilstander assosiert med manglende eller ødelagte tenner og/eller oralt vev, behandles av protetikeren ved bruk av biokompatible, kunstige erstatninger.
En protetiker er en tannlege som er spesialist i oral protetikk, spesialist i estetisk og rekonstruktiv tannbehandling. Protetikeren restaurerer orale funksjoner ved hjelp av faste og avtakbare proteser. Behandlingsplanlegging og restaurering ved hjelp implantater og rehabilitering av okklusjon med proteser, kroner og broer hører med i protetikken. Videre omfatter utdannelsen diagnostisering og behandling av pasienter med temporomandibulær dysfunksjon (TMD).
Periodontitt, eller tannløsningssykdom, tidligere kalt pyrea eller pyrrhorea, er en sykdom som karakteriseres ved at tannkjøttet blør ved berøring («bleeding on probing», BOP) og at tennene løsner. Årsaken til periodontitt er hovedsakelig plakk. Plakk er en biofilm som dannes på tannoverflaten, og som må fjernes daglig for å forebygge sykdommen. Personer som røyker og personer med diabetes er mer utsatt enn andre. Det forskes på sammenhengen, men man antar det har noe med blodgjennomstrømmingen gjennom de små kapilærer å gjøre.
Bakterier lager ikke bare syrer som lager hull, men etterlater seg også avfallsstoffer, toksiner, som «spiser» opp kjevebenet. Dårlig immunforsvar (sykdom, alder osv.) vil også påvirke. Aids-syke kan f.eks. miste alle tennene i løpet av kort tid.
Referanser
rediger- ^ Skjørland, Kjeld Kristian (18. september 2018). «odontologi». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 17. oktober 2019.
- ^ Amer Sehic (2003). «ORAL HISTOLOG». UiO. Besøkt 17. oktober 2019.
- ^ a b c Skjørland, Kjeld Kristian (12. april 2019). «tannben». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 17. oktober 2019.
- ^ Skjørland, Kjeld Kristian (11. februar 2019). «tannemalje». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 17. oktober 2019.