Ekvatorial-Guinea
Ekvatorial-Guinea, offisielt Republikken Ekvatorial-Guinea Guinea (spansk: República de Guinea Ecuatorial; fransk: République de la Guinée Équatoriale) er et land i Sentral-Afrika som grenser til Kamerun i nord, Gabon i øst og sør og Guineabukta i vest. Landet ligger delvis på fastlandet i Vest-Afrika og delvis på fem bebodde øyer. Hovedstaden Malabo ligger på øyen Bioko. Innbyggertallet var 1,7 millioner i 2023.[2]
| Republikken Ekvatorial-Guinea | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| República de Guinea Ecuatorial République de Guinée équatoriale | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Unidad, Paz, Justicia (spansk: Enighet, fred, rettferdighet) | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Atlanterhavet | ||||||
| Innbyggernavn | Ekvatorialguineaner, ekvatorialguineansk | ||||||
| Grunnlagt | 12. oktober 1968 | ||||||
| Oppkalt etter | Guineabukta, ekvator | ||||||
| Hovedstad | Malabo | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 145 28 051 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 165 1 847 549[1] (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 65,86 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,596 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Teodoro Obiang Nguema Mbasogo | ||||||
| Statsminister | Manuel Osa Nsue Nsua | ||||||
| Offisielle språk | Spansk og fransk | ||||||
| Uavhengighet fra | Spania 12. oktober 1968 | ||||||
| Valuta | Sentralafrikansk CFA-franc (XAF) | ||||||
| Nasjonaldag | 12. oktober | ||||||
| Nasjonalsang | «Caminemos pisando la senda» | ||||||
| ISO 3166-kode | GQ | ||||||
| Toppnivådomene | .gq | ||||||
| Landskode for telefon | +240 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 627 | ||||||
Landet har vært befolket siden jernalderen og ble en portugisisk koloni på 1400-tallet. I 1778 ble landet en spansk koloni, noe som varte frem til landet fikk full selvstendighet i 1968.[3]
Ekvatorial-Guinea er et av verdens hardeste diktaturer, hvor president Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har styrt siden 1979. Landet er nummer 142 av 188 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index, HDI).[4]
Naturgeografi
redigerØya Bioko er fjellrik og vulkansk med fruktbar jord. Det har lenge vært dyrket kakao i lavlandet, mens det er kaffeplantasjer på skråningene, som hever seg opp til Pico de Santa Isabel, landets høyeste fjell. På den sørlige delen av øya er det kupert terreng og fossefall. På det tynt befolkede fastlandet fører mangrovesumper langs kysten inn til tette, tropiske skoger. Her har internasjonale firmaer konsesjon på å ta ut tømmer, særlig tresortene okoume og mahogni.
Naturressurser: olje, tømmer, små uutforskede forekomster av gull, mangan, uran, titan og jernmalm.
Klima og miljø
redigerKlimaet er tropisk. Kraftige stormer og oversvømmelser forekommer.
Landets største miljøproblem er mangel på drikkevann og for stor avvirkning av skog. Om lag 90 % av elektrisiteten produseres av fossilt brensel, resten av vannkraft.
Demografi
rediger- Medianalder: 22,1 år (2024)[5]
- Spedbarnsdødelighet: 77,85 per 1000 levende fødte (2023)[6]
- Forventet levealder: 61,5 år for menn og 66,1 år for kvinner (2023)[7]
- Etniske grupper: fang, bubi, combe bissio, anobonés, mindre enn 1 000 europeere
- Religiøs tilhørighet: 88 prosent av befolkninger er katolikker (2015)
- Språk: spansk, fransk, pidgin, fang, bubi, combe
- Analfabetisme: 94,4 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2010)[8]
Et stort helseproblem er hiv og aids. I 2022 var 6,9 prosent av befolkningen smittet med hiv, det høyeste tallet blant landene i Sentral-Afrika.[9]
Historie
redigerBioko – den største av øyene – var opprinnelig portugisisk, og var i århundrer kjent som slavedepotet og utskipningshavnen Fernando Póo, oppkalt etter portugiseren Fernando do Po, som utforsket kyststrekningen på 1400-tallet. Spania overtok i 1778. Landet var da kjent som Spansk Guinea.
Etter at landet hadde fått sin uavhengighet fra Spania i den 12. oktober 1968, kom Francisco Macías Nguema til makten. Nguema tilhørte folkegruppen fang, og var medlem av mongomoklanen. Han ble i 1968 valgt i det første demokratiske valget som ble holdt i landet. Hans despotiske og blodige styre varte i 11 år, til han ble avsatt og henrettet for folkemord og høyforræderi.
Den nåværende presidenten, Theodoro Obiang Nguema, som er Macías' nevø, tok makten gjennom et kupp i 1979. Han fortsatte i stor grad å styre landet på samme måte som sin slektning. Formelt har Ekvatorial-Guinea vært et demokrati fra 1991, men i de valg som har vært holdt siden da har det sannsynligvis forekommet valgfusk. Observatører beskrev ettpartivalget i 1996 som meningsløst.
Politikk og administrasjon
redigerEkvatorial-Guineas politiske system er basert på spanske institusjonsmodeller, men bare 11 år etter landets uavhengighet fra Spania i 1968 ble regjeringen styrtet gjennom et statskupp, og general Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har sittet med makten siden 1979. Han fungerer som statssjef (president) og stiller til valg hvert 7. år. Mbasogo har til nå hatt et overveldende flertall ved valg, og det er ingen begrensning på antall perioder presidenten kan sitte. Landet har også en statsminister som blir utpekt av presidenten. Parlamentet er unikammeralt, men har de facto svært liten makt, da konstitusjonen fra 1995 legger all reell makt til presidentembetet.
Administrativ inndeling
redigerUtdypende artikkel: Ekvatorial-Guineas provinser
Ekvatorial-Guinea er inndelt i sju provinser (provincias):
Internasjonale medlemskap
redigerACP, Afrikabanken, Den afrikanske union (AU), BDEAC, CEMAC, CPLP, FAO, CFA-franc, G77, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, Røde Kors, IDA, IFAD, IFC, IFRCS, ILO, IMF, IMO, Interpol, IOC, ITSO, ITU, MIGA, NAM, OAS (observatør), La Francophonie, OPCW, FN, UNCTAD, UNESCO, UNIDO, UNWTO, UPU, WHO, WIPO, WTO (observatør)
Næringsliv
redigerI årene før landet ble selvstendig, sørget kakaoplantasjene på Bioko for at landet hadde Vest-Afrikas høyeste inntekt per innbygger. Da Macias styre sluttet, var imidlertid landet en politisk og økonomisk ruin, og minst 100 000 innbyggere hadde rømt til nabolandene. Mesteparten av dem som ble igjen i landet, lever som småbrukere og dyrker yams, kassava og bananer til eget forbruk.
Det ble oppdaget olje i landet i 1996. Utvinning av landets store oljerikdommer har skapt en kraftig økonomisk vekst i landet. Andre viktige næringsgrener er skogbruk, jordbruk og fiske.
Verdensbanken og andre land har stort sett avsluttet sine hjelpeprogram (fra 1993) i Ekvatorial-Guinea på grunn av korrupsjon og vanstyre i landet. De fleste foretak eies av regjeringsmedlemmer og deres familier.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 9,50 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) 2005 | 9,30 % | 2005, UN Statistics | |
| BNP (vekst) 2006 | - 1,00 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 17,9 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser 2006 | 30,42 % | 2006, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse 2006 | 4,67 mrd US$ | 2006, WTO Trade Profiles | |
| Betalingsbalanse 1996 | -0,34 mrd US$ | 1996, UN Statistics | |
| Utviklingshjelp | |||
| BNP per innb | 15.069 US$ | 2005, UN Statistics |
Referanser
rediger- ^ https://data.who.int/countries/226; besøksdato: 23. november 2024.
- ^ Thuesen, Nils Petter (19. september 2024). «Ekvatorial-Guinea». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. september 2024.
- ^ Thuesen, Nils Petter (19. september 2024). «Ekvatorial-Guinea». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. september 2024.
- ^ «Ekvatorial-Guinea». fn.no. Besøkt 30. september 2024.
- ^ «Equatorial Guinea». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 5. september 2024. Besøkt 30. september 2024.
- ^ Lundbo, Sten (10. september 2024). «Ekvatorial-Guineas befolkning». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. september 2024.
- ^ Lundbo, Sten (10. september 2024). «Ekvatorial-Guineas befolkning». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. september 2024.
- ^ «Statistikk». fn.no. Besøkt 30. september 2024.
- ^ Rodríguez-Reinado, C.; Blasco-Hernández, T.; Abeso, N.; Benito-Llanes, A. (27. november 2023). «“It doesn’t exist, only other people have it, or it’s bad luck”: perceptions of HIV as barriers to its prevention in Bata». BMC Public Health. 23: 2347. ISSN 1471-2458. PMID 38012625. doi:10.1186/s12889-023-17215-0. Besøkt 1. oktober 2024.
Litteratur
rediger- Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 45. ISBN 8251607450.
Eksterne lenker
rediger- (no) Statistikk og andre data om Ekvatorial-Guinea i FN-sambandets nettsted Globalis.no