Jahn Otto Johansen
Jahn Otto Johansen | |
Foto: Nina Aldin Thune
| |
Statsborgarskap | Noreg |
Fødd | 3. mai 1934 Porsgrunn |
Død | |
Yrke | Journalist og forfattar |
Språk | norsk |
Ektefelle | Siv Kirsten Krützen Anderson |
Jahn Otto Johansen på Commons |
Jahn Otto Johansen (3. mai 1934–1. januar 2018) var ein norsk journalist, forfattar og mediepersonlegdom.
Utdanning
[endre | endre wikiteksten]Johansen tok artium ved Porsgrunn gymnas i 1953 der han var ein framståande medlem av Kristelig Skolelag. Han studerte deretter ved Universitetet i Oslo der han tok mellom anna geografi og etnografi. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og var sidan Rockefeller-fellow (1961-62) med studium av sovjetiske og aust-europeiske tilhøve i Warszawa, Moskva og USA.
Journalist
[endre | endre wikiteksten]Den journalistiske karrieren hans starta med jobb som frilansjournalist i Porsgrunns Dagblad i 1949 (han jobba også for Skiensavisa Varden mens han studerte i Oslo). Han begynte på ein lang karriere som utanrikskorrespondent i 1956, fyrst for Morgenposten. Han har også vore med i redaksjonane til tidsskrifta Credo og Epoke, samt vore redaktør av universitetsavisa Universitas.
Han begynte å jobbe som utanrikssjef i NRK Dagsrevyen i 1966 fram til han blei Moskva-korrespondent frå 1975 og fram til 1977. I 1977 kom han tilbake til Noreg for å overta stillinga som sjefredaktør i Dagbladet, ei stilling han hadde fram til 1984. Han overtok etter Anton Blom som NRKs Washington-korrespondent (1985-1990), og var deretter utanriksredaktør i nyhenderedaksjonen i fjernsynet fram til han overtok som Berlin-korrespondent frå 1995 til 2000. Johansen er i tillegg til evna si til utanrikspolitiske analysar kanskje spesielt kjend for evna si til å få den «vanlege» mannen og kvinna i tale for å gje et grasrotperspektiv på dei landa der han var korrespondent.
Akademisk karriere
[endre | endre wikiteksten]Johansen har undervist på eit seminar ved The American University i Washington D.C. og førelese på Forsvarets Høgskule og Den norske atlanterhavkomités lektorkurs sidan 1975.
Jahn Otto Johansen har førelese ved desse høgre lærestadene: St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford; Universitetet i Washington i Seattle; Pacific Lutheran University i Tacoma; University of Minnesota i Minneapolis og Den amerikanske diplomathøgskulen i Washington D.C..
I 2003 var Johansen Fritt Ord-professor ved Insititutt for Medier og Kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Johansen er òg ein mykje nytta føredragshaldar for norsk finans, bankar og næringsliv og held dessutan jamt kåseri på kulturturistturar til Berlin, St. Petersburg og Praha.
Forfattar
[endre | endre wikiteksten]Johansen debuterte i 1960 med heftet Gomulkas Polen. Han har skrive eit sekstital bøker om Midtausten, jødisk kultur, antisemittisme, sigøynarane, USA, Kina, Finland, Sovjetunionen/Russland, Sentral- og Aust-Europa, om norske og internasjonale kunstnarar og om sjømatkultur og debattbøker om media.
Bøkene hans er omsette til finsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, tsjekkisk og serbo-kroatisk.
50 av førelesningane for Atlanterhavskomiteen er utgjevne i komiteens skriftserie frå 1975 og fram til i dag.
Mediepersonlegdom
[endre | endre wikiteksten]Då Dagbladet i 1991 offentleggjorde ei meiningsmåling over kven nordmenner hadde mest tillit til, trona Johansen på toppen. Han har blitt skildra som den suverent mest intervjua journalisten i Noreg.
Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar. |
Jahn Otto Johansen har opp gjennom den epokelange eksponeringa si i norske medium utvikla eit sett med roller han framstår i: Den fyrste som den kunnskapsrike, nøytrale kommenterande nyhendejournalisten i TV og radio. Dernest som personleg engasjert, medfølande eg-person i bøkene sine, og til sist som den frodige levemannen i talrike portrettintervju i aviser og vekeblad.
Han hadde oppveksten sin i pinserørsla, men i godt vaksen alder har han konvertert til Den katolske kyrkja.
Bibliografi
[endre | endre wikiteksten]- Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi Aschehoug (1960) (Omsett av Jahn Otto Johansen)
- Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959 (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI))
- Polen mellom øst og vest, Aschehoug (1962)
- Ti år uten Stalin, Nasjonalforlaget (1963) (Skriven i lag med Halfdan Hegtun)
- Rapport fra Sovjet, Aschehoug (1963)
- Moskva-Peking: Den nye kalde krigen, Aschehoug (1964) (Skriven av Edward Crankshaw, tillegg av Jahn Otto Johansen).
- Øst-Europa i forvandling, Aschehoug (1965)
- The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall, NUPI (1965) (Skriven i lag med Karin Stoltenberg og Joan M. Torgersen).
- Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess, Pax (1967)
- Sovjetunionen gjennom 50 år (red.), Tiden Norsk Forlag (1967)
- Tsjekkoslovakias skjebnetime, Cappelen (1968)
- Hva vil Sovjet? Sovetisk utenrikspolitikk i perspektiv, Cappelen (1969)
- TV - makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk, Cappelen (1970)
- Møte med Kina, Cappelen (1972)
- Hvor går Jugoslavia?, Cappelen (1973)
- Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen, Cappelen (1974)
- Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf, Cappelen (1975)
- Hos oss i Moskva, Cappelen (1976)
- Sovjet er ikke bare Moskva, Cappelen (1977)
- Russisk nærkontakt, Cappelen (1978)
- Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen) (1978)
- Når Kina våkner, Cappelen (1979)
- Kinas utenrikspolitikk, Oktober (1979) (Skriven i lag med Erik Solheim og Sigurd Allern).
- Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
- Romania: En artikkelsamling (red.), Tiden Norsk Forlag (1980) (Skriven i lag med Jardar Seim).
- Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk, Cappelen (1980)
- Min jiddische mamma, Cappelen (1980)
- Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv, Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
- Det polske drama, Cappelen (1981)
- Ludvig Eikaas, Stenersen (1981)
- Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske, Tiden Norsk Forlag(1981)(Skriven i lag med Birgit Gjernes og Reidar Hirsti).
- Min jødiske reise, Cappelen (1982)
- Gunnar S. Gundersen, Stenersen (1982)
- Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen (red.), Aschehoug (1982)
- Øst-Europa etter Polen, Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
- Min jødiske krig, Cappelen (1983)
- Finland: Det muliges kunst, Cappelen (1983)
- Det hendte også her, Cappelen (1984)
- Ustasja, Cappelen (1984)
- Øst-Europa og det tyske spørsmål, Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
- Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred, Cappelen (1985) (Skriven i lag med Arne Fjørtoft og Thor Heyerdahl).
- Russland, Russland, Cappelen (1985)
- Anti-semittismens spøkelse, Ansgar (1985)
- Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi?, Universitetsforlaget (1985)
- Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap?, Cappelen (1986)
- Inn i Amerika, Cappelen (1987)
- Også dette er Amerika, Cappelen (1988)
- Sigøynernes Holocaust, Cappelen (1989)
- Amerika rundt, Cappelen (1989)
- Vandringer med Kåre Tveter, Stenersen (1990)
- Amerika fra hav til hav, Cappelen (1990)
- Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa, Aschehoug (1991)
- Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media, Aschehoug (1991)
- Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap, Hjarrand (1992)
- Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren, Den norske bokklubben (1992)
- Johs. Rian, Grøndahl Dreyer (1994) (Skriven saman med Gunnar Groven og Magne Malmanger).
- Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst, Aschehoug (1995)
- Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa, Aschehoug (1995)
- Lutefisk. Tradisjon - Tilbredning - Tilbehør, Teknologisk forlag (1997)
- Reisebrev fra det andre Tyskland, Aschehoug(1997)
- Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest, Aschehoug (1998)
- Praha, Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
- Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball Stiftelsen Peer GYnt (1999) (Skriven i lag med Eyvind Solås)
- Berlin, Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
- I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (1999)
- Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2000)
- Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2001)
- Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa, Aschehoug (2002)
- Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring, Damm (2003)
- Klippfisk - bacalao: Kulturhistorisk kokebok, Damm (2003)
- Amsterdam, Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
- Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO, Aschehoug (2004)
- St. Petersburg, Milennium (2005) (Milenniums norske reisebøker)
- De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan (småskrift), Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet (2005)
- Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land Aschehoug (2006)
- Ettertanker (saman med Berthold Grünfeld) (2007)
- Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008 (2008)
- Mitt liv med Moder Russland (2009)
Artiklar[1]
[endre | endre wikiteksten]- Gomulkas Polen (1960:5) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
- Den sovjetisk-kinesiske konflikt (1962:4) (Samtiden)
- Slik styres Sovjet-unionen (1962/63:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
- Ti år uten Stalin (1963:4) (Samtiden)
- Konflikten Sovjet-China (1963:9) (Samtiden)
- Øst-Europa (1963/64:6-7) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
- Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser? (1964:2) (Samtiden)
- Romanias vei (1964/65:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
- Rumänien under Ceaucescu (1968:11) (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
- Perspektiver på øst-vest avspenningen (1975:20)
- Norge mellom øst og vest (1978:45)
- Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa (1979:53)
- Fjerne Østen: Sett fra Europa (1980:15)
- USA - Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt (1980:56)
- Supermakten Sovjet-Unionen (1980:59)
- Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk (1981:68)
- Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv (1981)
- Øst-Europa (1982:33)
- Øst-vest perspektivene etter Polen (1982:72)
- Øst-Europa etter Polen (1983)
- Perspektiver på øst-vest-forholdet (1983:81)
- Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering (1984:88)
- Øst-Europa og det tyske spørsmål (1984)
- Supermaktene mellom toppmøtene (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
- USA - Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
- The Soviet Union and the Nordic Countries (Security policy library; 1987:9)
- USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
- Norway, the Soviet Union and the northern areas (Security policy library; 1988:10)
- Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
- Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
- Det ny-gamle Øst-Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
- Norge og fremtidens Russland (1990:135)
- Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten Gorbatsjov (1991:140)
- Norge i en skiftende verden (1992:144)
- Det problemfylte Øst-Europa (1992:152)
- USA og det nye Samveldet (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
- Russland quo vadis? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
- Fra kald krig til kald fred (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
- Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
- Norden - hva nå? (1994:175)
- Hva vil skje med Øst-Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
- Øst-Europa, EU og NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
- Der Norden und das Russland der Zukunft (Die sicherheitspolitische Bibliothek; 1995:1)
- Øst-Europas vanskelige vei mot vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
- Tyskland mellom øst og vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
- Hvilket Tyskland før Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
- Øst-Europa i det europeiske hus (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
- Storpolitikk etter den kalde krig (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
- Sentral- og Øst-Europas år (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
- Tyskland i hjertet av Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
- Sentral og Øst-Europas fremtid (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
- Øst-Europas plass i fremtidens Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
- Tysk utenrikspolitikk før og nå (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
- Et mer selvbevisst Tyskland (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
- Det nye Ungarn (2003:9)
- Tyskland og det transatlantiske skisma (2003:12)
- NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
- Det tyske eksperiment (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
- Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
- Putins Russland (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
- Tsjekkoslovakia 40 år etter (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek 4 /2008).
Prisar og ærevisingar
[endre | endre wikiteksten]- Vinner av Den norske atlanterhavkomités essaykonkuranse 1953
- Den ungarske frihetsmedalje av 1956 (etter å ha redigert diktsamlingen Til Ungarn i 1957)
- Skomværprisen
- Prisen for dialog mellom kristne og jøder (Esther og Herman Kahanes Fond)
- Kommandør av Finlands løves orden
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- Willy Brandt-prisen
- Den jugoslaviske fortjenstorden
- Kommandør av den portugisiske Infante Dom Henriks orden
- NRKs Dampradioens gullnål
- Liberty Bell Award
- Paul Harris-Fellow i Rotary International
- Cappelenprisen (1982)
- Den spanske internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo (1999)
- Arthur Holmeslands pris for sakprosa (2001)
- Fritt Ords honnør (2012) for å ha sett fokus på romfolkets situasjon og historie.
Jahn Otto Johansen var fram til 2007 viceoldermann i Christian IVs Laug, Oslo. Han er formann i Kunstnerforeningen, styremedlem i The Heyerdahl Institute og Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.
Notar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Dersom ikkje anna er oppgjeve, er artiklane utgjevne i Atlanterhavskomitéens skriftserie
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Jahn Otto Johansen» frå Wikipedia på bokmål, den 15. mai 2013.
- Damm forlags forfattarbiografi
- Analyse av fenomenet Jahn Otto Johansen av journalist Olav Anders Øvrebø og medieforskar Henrik Bastiansen – i Morgenbladet 22. desember 1995
Føregangar |
NRKs korrespondent i Moskva 1975–1977 |
Etterfylgjar Elnar Seljevold |
Føregangar |
NRKs korrespondent i Washington D.C. 1985–1990 |
Etterfylgjar Eva Bratholm |
Føregangar |
NRKs korrespondent i Berlin 1995–2000 |
Etterfylgjar Ola Johnsrud |
- Einskildmenn
- Fødde i 1934
- Døde i 2018
- NRK-tilsette
- Norske professorar
- Norske sakprosaforfattarar
- Norske romanforfattarar
- Norske redaktørar
- Finlands løves orden
- Mottakarar av Fritt Ords honnør
- Vinnarar av Cappelenprisen
- Antirasisme
- Folk frå Porsgrunn
- Redaktørar for Dagbladet
- Norske etnografar
- Vinnarar av Arthur Holmeslands pris for sakprosa