Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2020
- Veke 1
Shadow of the Colossus er et action-eventyrspill utviklet av Team Ico for PlayStation 2 i 2005. Spillet ble regissert av Fumito Ueda, og er en åndelig oppfølger til Ico.
Spillet handler om en ung mann, Wander, som går inn i et forbudt land. Wander er på reise for å gjenopplive en jente som heter Mono; underveis må han bekjempe seksten enorme vesener kalt kolosser. Han har med seg hesten sin, Agro. Spillet er uvanlig innen action-eventyrsjangeren, siden det verken finnes byer eller huler å utforske, og heller ingen andre spillfigurer som man skal snakke eller samarbeide med. Det finnes ingen andre fiender som skal beseires utenom kolossene. Shadow of the Colossus har blitt beskrevet som et puzzlespill, siden hver koloss har en svakhet som man må finne ut av og utnytte før den kan bli beseiret.
Shadow of the Colossus anses som et eksempel på hvordan videospill kan være kunst på grunn av sitt minimalistiske design, engasjerende spillopplegg og følelsesfulle handling. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 2
Oliver Effersøe (1863–1933) var en færøysk sysselmann og konservativ politiker (Sb.). Han var en ledende skikkelse i avholdsbevegelsen på Færøyene, men hans politiske fanesak fremfor noen ble å bevare Færøyenes samhørighet med Danmark.
Effersøe var en fremskutt representant i både det færøyske Lagtinget og den danske Rigsdagens to kamre; han var medlem av Folketinget 1906–1913 og medlem av Landstinget 1914–1915, 1920–1928 og 1929–1933, tilsluttet det danske Venstre. I 1906 var han med på å danne Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin, som hadde «bevarelsen av Færøyenes nåværende statsrettslige forbindelse med Danmark» som hovedsak. Effersøe var partiets formann 1917–1924. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 3
Per Borten (1913–2005) var en Senterparti–politiker som var statsminister 1965–1971. Han ledet en borgerlig koalisjonsregjering (H, V, KrF og Sp).
Borten begynte sin politiske karrière som ordfører i Flå 1946–1955, og var stortingsrepresentant 1949–77. Han var fra 1955 også Senterpartiets formann.
Han ledet en koalisjonsregjering med sterke interne motsetninger, og han hadde en vanskelig jobb med å balansere de fire partienes ulike interesser. Det var den første langvarige borgerlige regjeringen siden 1935. Borten kom likevel ikke til å endre den politiske kursen i Norge nevneverdig, men bidro til å styrke velferdsstaten og offentlig sektor. Blant de viktigste sakene Borten-regjeringen fikk gjennomført, var innføringen av folketrygden, offentlighetsloven og pressestøtten. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 4
Alice i Eventyrland (Alice's Adventures in Wonderland) er ei barnebok fra 1865 av den engelske forfatteren Lewis Carroll.
Boka beskriver piken Alices opplevelser i et forvirrende og ulogisk bakvendtland, der mange av figurene er basert på spillkort. Sammen med oppfølgeren Gjennom speilet (1871) regnes boka som et mesterverk i sjangeren drømmelitteratur; bøkene viser gjennom språk og innhold at drømmene har sin egen absurde logikk. Bøkene om Alice illustrerer også den engelske sansen for nonsenslitteratur, med ordspill, parodier og elegant tull. Boka er filmet flere ganger, blant annet en Disney-tegnefilm fra 1951. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 5
AFI's 100 Years…100 Thrills er en liste over de 100 viktigste spenningsfilmene fra USA; basert på en avstemning blant 1800 bransjefolk i regi av The American Film Institute. Listen ble presentert 12. juni 2001.
Øverst på listen står Psycho, Haisommer og Exorsisten. Ni av filmene på listen var regissert av Alfred Hitchcock. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 6
Frøyningsfjelltromma (Freavnantjahke gievrie) er ei sjamantromme, også kalt runebomme, fra det sørsamiske området i Norge. Gjennom den siste kjente eieren er den knyttet til Frøyningsfjellet i Namdalen.
Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge: eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov møtte Thomas von Westen i 1723 og gav ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året, og har siden 1837 vært i Meininger Museum i Tyskland.
Tromma skal ifølge Bendix og Jon være «arved i 4de Led». Den er ei rammetromme utført ved sveiping av et tynt trestykke av furu til en jevn, symmetrisk oval med største mål 48 x 30 cm. Tromma er bevart med 50 lærreimer fest til undersiden. 134 små metallbiter er festet til reimene. På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 7
Lofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri i vintermånedene januar til april som har spilt en viktig rolle for norsk økonomi.
Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.
På 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 8
Paul McCartney (født 1942) er en britisk artist, komponist og låtskriver.
Han var medlem av The Beatles 1957–70 og Wings 1971–80. I tillegg til å spille bass i The Beatles sto McCartney sammen med John Lennon for det meste av vokalinnslagene og låtskrivingen i gruppen. McCartney står i Guinness rekordbok som den mest fremgangsrike komponisten innen moderne populærmusikk. Hans arbeid med og utenfor The Beatles utgjør over 50 sanger som har nådd «top ten» på hitlistene. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 9
Gullruten er en årlig prisutdeling og utmerkelse for den norske TV-bransjen.
Ved første utdeling, i 1998, ble det delt ut 12 TV-relaterte priser. Alle 12 eksisterer fortsatt med mer eller mindre samme navn. I 2019 blir det delt ut priser i totalt 36 klasser; 18 under hovedutdelingen og 18 under fagprisutdelingen. Mestvinnende programmer gjennom tidene er Dokument2, Nytt på nytt, P3 Gull, Skam og Heimebane. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 10
Lise Skjåk Bræk (født 1941) er en norsk kunsthåndverker og designer. Hun har i hovedsak arbeidet med klær som kunsthåndverk. Hun kaller seg «klesantropolog», og er opptatt av klær som språk og kommunikasjon, noe hun har vist både i utstillinger og bokutgivelser. Hun har designet wearable art, eksklusive motekolleksjoner, kostymer, seremonielle plagg for universiteter, kirketekstiler og drakter og uniformer for bedrifter som Posten, Tollvesenet og Vinmonopolet.
Da hun ble engasjert som designer og kunstnerisk konsulent i forbindelse med Vinter-OL 1992, Sommer-OL 1992 og Vinter-OL 1994 la hun vekt på å designe plagg, og velge profilprodukter, basert på norske tradisjoner. Siden slutten av 1990-årene har hun i hovedsak designet festdrakter, der hver drakt er en original. Hun har vært formann i Trondhjems kvinnesaksforening, og sto bak den såkalte «kumuleringsaksjonen» i Trondheim i 1971. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 11
Liste over borgermestre i Tórshavn på Færøyene begynner 1909 da byen fikk kjøpstadsrettigheter og og en ny lov om byens kommunale styre. Fra den første verdenskrig var Tórshavn styrt av en danskorientert handels- og håndverkerstand, assosiert med Sambandsflokkurin. Ved radikaliseringen av den færøyske selvstyrebevegelsen i 1930-årene ble Framburðsfelagið byens fremste politiske kraft. Vinteren 1939/1940 brøt Framburðsfelagið med Sjálvstýrisflokkurin og gikk inn i det mer radikale Fólkaflokkurin.
19 personer har vært borgermester, herav 2 kvinner. Elleve av dem kom fra næringslivet, tre fra kulturlivet og tre fra skoleverket. Nåværende borgermester siden 2017 er Annika Olsen, som representerer partiet Fólkaflokkurin. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 12
Kjernekraft er bruken av kjernereaksjoner som utløser kjernefysisk bindingsenergi («atomenergi») for energiproduksjon. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et kjernekraftverk. Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon.
Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.
Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som et kjernefysiske våpen (atombombe) fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980 ved Tsjernobyl-ulykken (1986), Fukushima-ulykken (2011) og ved Three Mile Island (1979). Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi har kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Det er likevel en omfattende debatt om kjernekraft. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 13
Beneš-dekretene er 143 presidentdekreter som ble vedtatt av daværende president Edvard Beneš og hans tsjekkoslovakiske eksilregjering fra 1940 til 1945, i fravær av en lovgivende forsamling. De ble godkjent av Tsjekkoslovakias midlertidige nasjonalforsamling i mars 1946.
Betegnelsen brukes særlig om delene som la grunnlaget for inndragning av statsborgerskap og fordrivelsen av etniske tyskere og etniske ungarere fra Tsjekkoslovakia etter krigen. I alt ble omkring tre millioner slike tyskere fordrevet. Dekretene er omstridt på menneskerettslig grunnlag og fordi dekretene legger kollektiv skyld til grunn. Vesentlige deler av landets fabrikker, kraftproduksjon og finansselskap ble nasjonalisert gjennom dekretene. Dekretene regulerte også straffeforfølgelse av nazister og deres medhjelpere, med utstrakt bruk av dødsstraff. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 14
Konrad Adenauer (1876–1967) var Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler 1949–1963, og samtidig landets første utenriksminister 1951–1955.
Som medlem av Deutsche Zentrumspartei var Adenauer tidlig en fremstående politiker. Han var overborgermester i Köln 1917–1933 og president i det prøyssiske statsråd 1921–1933. Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert.
Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene (1954) politisk selvstendighet for Vest-Tyskland. Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble sosial markedsøkonomi innført, og Tyskland hadde stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder». Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 15
John Tyndall (1820–1893) var en irsk fysiker som gjorde betydelige bidrag innenfor flere forskjellige felter, spesielt elektromagnetisk stråling og atmosfærefysikk.
Han ble første gang kjent da han i 1850-årene utførte studier vedrørende diamagnetisme. Senere gjorde han oppdagelser innenfor infrarød stråling, og dette sett i sammenheng med de fysiske egenskapene til luft. Tyndalls bøker ga et bredt publikum innsikt i banebrytende oppdagelser innenfor eksperimentell fysikk på 1800-tallet.
Han deltok i viktoriatidens debatt vedrørende evolusjonsteorien, og skillet mellom tro og vitenskap. Han var også en pioner innenfor fjellklatring. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 16
Liste over Italias statsministre begynner i 1861 og omfatter regjeringsledere i kongedømmet Italia (til 1946) og republikken Italia (fra 1946).
Statsministeren utnevnes av presidenten, og leder regjeringens arbeid. Regjeringen er avhengig av tillit i begge kamre av Italias parlament. Statsministeren kan ikke avskjedige de øvrige ministrene, eller overstyre dem i politiske spørsmål. Selv om tittelen oversettes til norsk som statsminister, er den direkte oversettelsen fra italiensk president for rådet av ministre.
Til tross for hyppige regjeringsskifter i etterkrigstida, har italiensk politikk vært preget av stabilitet. Det kristeligdemokratiske Democrazia Cristiana (DC) blei i 1946 landets største parti, og deltok i samtlige regjeringer fram til 1994. Silvio Berlusconi er den statsministeren som har sittet lengst siden 1946. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 17
Ulrikstunnelen er en 7670 meter lang ensporet jernbanetunnel på Bergensbanen som går under den nordlige delen av Ulriken, mellom Bergen stasjon og Arna stasjon.
Idéen om tunnel under Ulriken ble først presentert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Byggingen startet i september 1959. Tunnelen åpnet 1. august 1964, samtidig med Arnanipa-tunnelen og Arna stasjon. Prosjektet gjorde Bergensbanen 21 km kortere og strekningen Garnes-Midttun vedlikeholdes nå bare som museum av Gamle Vossebanen.
I 2013 startet byggingen av et nytt tunnelløp, som fikk gjennomslag i august 2017. Utbyggingen er planlagt ferdig i 2024 og skal gi strekningen dobbeltspor i to enkle tunnelløp. Ulrikstunnelen er en av Norges lengste jernbanetunneler. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 18
Stormdalen (lulesamisk: Stoarmmoloabme) er et dalføre i Rana og en sidedal til Dunderlandsdalen. Fjelldalen har stort artsmangfold, stor planteproduksjon og flere interessante kulturminner. Dalen ligger sørdelen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Samisk tilstedeværelse er dokumentert tilbake til 1600-tallet. I første halvdel av 1800-tallet ble det etablert gårder i dalen, først i nedre deler ut mot Dunderlandsdalen, senere lengre opp i dalen. Gårdene oppe i dalen ble avfolket etter rundt 50 år, mens gårdene lengre ned var aktive helt ut i 1960-årene.
I 1970-årene ble dalen vurdert for vannkraftutbygging, med plan om et stort reguleringsmagasin midt i dalen. På grunn av stort folkelig engasjement og andre vernehensyn, ble planene skrinlagt, og Saltfjellet ble fredet som nasjonalpark. Med sidedaler og fjellvidder inngår Stormdalen i et større område med inngrepsfrie naturområder. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 19
Jahn Teigen (1949–2020) var en norsk sanger, låtskriver og underholder.
Han ga ut over 40 album fra 1968 til 2011, og spilte i band som Popol Vuh, Lions of Judea og Prima Vera. Teigen er også sterkt knyttet til Melodi Grand Prix, hvor han deltok i 14 finaler. Han representerte dessuten Norge i Eurovision Song Contest tre ganger og fikk enorm oppmerksomhet da han fikk null poeng med «Mil etter mil» i 1978. Andre Teigen-låter er «Optimist», «Det vakreste som fins», «Do re mi» og «Min første kjærlighet».
Teigen vant en rekke priser: hedersprisen under Spellemannprisen i 1983 og 2009; ridder av St. Olavs Orden i 2010, og i 2012 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 20
Melodi Grand Prix er en årlig, norsk musikkonkurranse som arrangeres av NRK. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Melodi Grand Prix er et av Norges lengstlevende tv-programmer, og den første utgaven ble kringkastet i 1960. Siden har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak. Melodi Grand Prix er det offisielle navnet på den norske konkurransen. I dagligtale brukes imidlertid ofte Melodi Grand Prix om Eurovision Song Contest også.
Jahn Teigen har deltatt 14 ganger. Tor Endresen har deltatt 12 og Inger Lise Rypdal 11 ganger. Kirsti Sparboe har deltatt i åtte finaler, og er den artisten som har vunnet flest ganger: fire. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 21
Junkerdalen (lulesamisk: Juńńkárvuobme) er en dal i Saltdal kommune i Nordland. Den er en sidedal til Saltdalen, og går i sørøstlig retning mot Graddis og riksgrensen mot Sverige. Begynnelsen på Junkerdalen er en trang kløft kalt Junkerdalsura, hvor Junkerdalselva går i fosser og stryk. Sidedalene Tjårrisdalen og Skaitidalen går ut fra Junkerdalen i nordlig retning. Oppe i dalen renner Graddiselva og Skaitielva sammen, og herfra heter elva Junkerdalselva.
Hele dalen er rundt 22 km lang fra Storjord til grensen mot Sverige. Fra enden av Junkerdalsura og videre oppover dalen er høyden rundt 200 moh. Omtrent der sidedalen Skaiti begynner, blir dalen bratt. Ved riksgrensen er høyden rundt 600 moh. Dalen er omgitt av store fjell; de meste markante er Solvågtinden og Båtfjellet. Det er bosetning i hele dalen. Riksveg 77 mot Sverige går også gjennom hele dalen. Junkerdalen er kjent for sin usedvanlige flora, vernet i Junkerdalsura naturreservat og Stor-Graddis naturreservat. Les mer her
Vis -
Historikk
- Veke 22
Preben von Ahnens felttog til Nasa i 1659 var en militær aksjon for å ødelegge sølvgruven i Nasafjell i Sverige. Nasafjell ligger rett sør for polarsirkelen og rett innenfor grensen ved Saltfjellet i Nordland. Amtmann Preben von Ahnen ledet felttoget, som gikk opp gjennom Saltdalen og dens sidedaler.
Planleggingen av angrepet hadde trolig startet i København alt i 1657. Sverige var på denne tiden en stormakt og aktør i en rekke kriger, noen av disse mot Danmark-Norge. En regnet med at den nokså nye sølvgruven ville gi store inntekter til den svenske staten, slik at landet kunne fortsette og finansiere nye kriger. Det gjaldt derfor å få ødelagt denne muligheten. Den direkte foranledningen til at Ahnen fikk ordre om angrep var et svensk angrep på Danmark, kjent som Karl X Gustavs andre danske krig.
Den norske styrken på rundt 100 mann møtte ingen motstand da de ankom bebyggelsen i Silbojokk ved sølvgruven, og i Nasafjellet var det knapt noen tilstede. Dermed kunne de sette fyr på og ødelegge virksomheten, og dertil plyndre stedet for verdisaker og mat. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 23
Murbyen i Oslo omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. «Murbyen» dominerte den raske byveksten som i årene fra 1840 til 1910 skapte storbyen Kristiania.
Rammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Murbyens byggeskikk fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom.
Leiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet. Det lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 24
Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal i Trøndelag siden 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner. I 1962 ble tre kommuner slått sammen til dagens Stjørdal kommune, mens Meråker bestod som egen kommune.
Formannskapslovene av 1837 bestemte at hvert prestegjeld skulle ha et formannskap med tre til ni formenn, og tre ganger så mange i herredsstyret. Valgene ble organisert for hvert sogn. Bøndene var i flertall allerede i det første formannskapet som ble valgt i Stjørdal. De første ordførerne tilhørte imidlertid en bygdeelite med administrativ erfaring – prester, proprietærer, handelsmenn og høyere tjenestemenn ved kobberverket i Meråker. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 25
Haukeliekspressen er en ekspressbussrute mellom Haugesund og Oslo via Haukelifjell. Ruta er en del av nettverket til NOR-WAY Bussekspress. Den er hovednerven i busstilbudet i Vest-Telemark.
Ruta startet 21. november 1986 med én daglig avgang i hver retning, men har i løpet av årene blitt utvidet til tre avganger i døgnet. Hele reisen mellom Haugesund og Oslo er på drøyt 45 mil og tar åtte-ni timer.
Historisk sett er ruta en videreføring av sommerruta over Haukelifjell som busselskap på begge sider av fjellet har samarbeidet om siden 1911. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 26
Curaçao er et land i Karibia, like utenfor kysten av Venezuela. Det har 160 337 innbyggere (2017), og et areal på 444 km². Willemstad er hovedstad. Curaçao er et flerkulturelt samfunn der det tales flere språk. Papiamento, nederlandsk og engelsk er offisielle språk. Flertallet er katolikker.
De første som bosatte seg på øya, kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499 og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima og er ikke egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.
Landet er en del av Kongeriket Nederlandene, sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten. Curaçao styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 27
Spotlight er en amerikansk dramafilm fra 2015, regissert av Tom McCarthy. Manuset ble skrevet av McCarthy og Josh Singer. Filmen er basert på virkelige hendelser; den handler om en gruppe journalister i The Boston Globe som i 2002 avslørte en stor skandale i den katolske kirke. Gjennom flere intervjuer og offentlige dokumenter avdekket de at kirken hadde forsøkt å dekke over en rekke overgrep mot barn utført av prester. Avisen fikk Pulitzerprisen i 2003 for avsløringene.
Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams, Liev Schreiber, John Slattery, Stanley Tucci, Brian d'Arcy James og Billy Crudup spiller hovedrollene.
Filmen fikk god kritikk, spesielt for skuespillernes arbeid, McCarthys regi og manuset. Den vant to Oscar-priser for beste originalmanus og beste film, og var nominert til ytterligere fire priser. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 28
Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Spotlight omfatter tildelinger av og nominasjoner til elleve filmpriser og to festivalpriser.
Spotlight (2015) vant to Oscar-priser for beste film og beste originalmanus (McCarthy og Singer) og ble nominert i ytterligere fire kategorier: beste regi (McCarthy), beste mannlige birolle (Ruffalo), beste kvinnelige birolle (McAdams) og beste klipping. Den ble nominert til tre Golden Globe-priser for beste dramafilm, beste regi og beste manus. Filmen ble foruten dette nominert til tre «BAFTA-priser» og vant én for manuset. Den vant tre Critscs' Choice Movie Awards, Skuespillerne i filmen vant en Screen Actors Guild Award for beste ensemble. AFI kåret i tillegg Spotlight til en av filmårets ti beste filmer. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 29
Fredrik Vogt (1892-1970) var professor og rektor ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE).
Han ble opptatt ved NTH i 1910 og tilhørte dermed det første kullet av studenter. I 1930 ble han professor i mekanikk ved NTH. Vogt ble valgt til rektor i 1936 og hadde denne stillingen til han ble presset til å forlate NTH av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. På grunn av sin deltagelse i motstandsbevegelsen forlot han Norge i 1943, og kom seg over til London via Sverige. Vogt fortsatte som rektor etter andre verdenskrig til han i 1947 ble utnevnt til generaldirektør i NVE. Her var han en sentral strateg i oppbyggingen av elektrisitetsforsyningen. Han var regnet som en av de fremste fagpersoner innenfor vannkraftutbygging i Norge. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 30
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler.
De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsflyttet sørover, men omkring 25 000 mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 31
AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains er en liste over de 100 viktigste filmkarakterene fra USA ifølge en avstemning fra 2003 i regi av The American Film Institute. Listen er todelt med én seksjon bestående av helteskikkelser og én seksjon med skurker. Listene ble stemt fram i en undersøkelse blant 1500 filmkritikere, filmhistorikere og fagfolk fra filmbransjen.
Atticus Finch fra dramafilmen Drep ikke en sangfugl (1962) ble kåret til den beste helteskikkelsen, mens Hannibal Lecter fra thrillerfilmen Nattsvermeren (1991) ble kåret til den beste skurken. AFI har beskrevet kåringen slik på sitt nettsted: «Figurene på denne listen har preget det amerikanske samfunnet med sitt ytre og indre vesen, og de vekker fremdeles oppsikt hos publikum. De har bidratt til å løfte og berike USAs filmhistorie og er fremdeles en inspirasjon for bransjen og publikum.» Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 32
Liste over ordførere i Ørland kommune omfatter alle ordførere fra Ørland formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837.
De første ordførerne var embetsmenn. I 1857 ble en selveiende bonde ordfører, og i 1870 ble den første læreren ordfører. De fleste ordførerne har vært bønder, og har representert enten Bondepartiet / Senterpartiet eller Venstre. På 1970-tallet kom ordførere som gjenspeilte endringer i ørlandssamfunnet i etterkrigstida; Alf Bjørkum var rektor ved den nyopprettede Fosen yrkesskole, og Leif Johan Lyngstad tilhørte første generasjon av offiserer ved Ørland flystasjon.
Bjugn ble utskilt fra Ørland i 1857, og Agdenes i 1896. I de første tjue årene var det ingen ordførere fra Bjugn, men en av ordførerne i Ørland før delingen ble også den første ordføreren i Bjugn, sogneprest Rasmus Gaarder. I løpet av de 59 årene kommunen også omfattet Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden, var det bare én ordfører fra denne delen av kommunen: handelsmann Carl Grann.
Tre av ordførerne har vært stortingsrepresentanter: Jakob T. Hoff (V), Peder Næsset (B) og Oddbjørn Hågård (Sp); de to første før 1930 og Hågård én periode i 1980-årene. Den første kvinnelige ordføreren var Turid Skogstad (A) i 1988. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 33
Vensmoen Sanatorium var et statlig sykehus for behandling av tuberkulosepasienter fra Nord-Norge. Institusjonen var i drift fra 1916 til 1966 og lå på Vensmoen i Saltdal. I 1926 ble det åpnet en egen barneavdeling ved Vensmoen, med plass til 30 tuberkuløse barn.
Totalt ble det behandlet nesten 20 000 pasienter fra hele Nord-Norge. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 34
Nesttun–Osbanen var en smalsporet jernbane mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen.
Jernbanen åpnet 1. juli 1894, men slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt i 1935 som den første jernbanestrekningen i Norge. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 35
Guy Stewart Callendar (1897-1964) var en britisk ingeniør og oppfinner. Hans viktigste vitenskapelige bidrag var utviklingen av en teori om en sammenheng mellom stigende konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren og globale temperaturer. Denne teorien, som tidligere hadde blitt fremsatt av den svenske fysikeren Svante Arrhenius, har i engelsk litteratur blitt kalt Callendar-effekten. Callendar trodde denne oppvarmingen ville være fordelaktig, ved at den kunne «forsinke en tilbakekomst av dødelige isbreer».
Callendars bidrag til klimatologi var aktiviteter han holdt på med på fritiden sin. Hans karrière var innenfor dampteknologi, og forskning og utvikling av mange forskjellige systemer innenfor forsvarsteknologi, blant annet et system for å fjerne tåke fra britiske flyplasser under andre verdenskrig. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 36
Rjukanbanen er jernbanestrekningen mellom Tinnsjå og Rjukan i Telemark. Den ble åpnet i 1909, som ledd i en transportkjede mellom Rjukan og Skien. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro.
Banen ble nedlagt i 1991. Stiftelsen Rjukanbanen ble opprettet i 1996 for å drive museumstrafikk på banen. Banen er en av bærebjelkene i Rjukan–Notodden industriarv, som i 2015 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 37
Europaparlamentets president er Europaparlamentets øverste leder. Hun eller han representerer parlamentet innad i EU og dessuten i forholdet til andre land og organisasjoner. Presidentens underskrift er nødvendig for iverksettelse av de fleste EU-lover og av EUs budsjett. Presidenten velges for to og et halv år av gangen, som er halvparten av parlamentets valgperiode.
I denne artikklen finner du også en oversikt over alle presidentene fra 1952 til i dag. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 38
Nytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten.
Nytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 39
Aschehougprisen er en norsk litteraturpris som deles ut hvert år ut av forlaget Aschehoug. Prisen regnes blant de mest sentrale og prestisjetunge litteraturprisene i Norge. Prisen består av en statuett og et beløp på 100 000 kroner. Statuetten er en miniatyr av Ørnulf Basts skulptur «Evig liv».
Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Prisen tildeles for et samlet forfatterskap, og tildelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for litteratur i Norsk kritikerlag, «for å sikre en forlagsuavhengig og kvalifisert bedømmelse». Prisen deles ut under forlagets tradisjonelle hagefest i august, i forlagets representasjonsvilla i Drammensveien 99. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 40
Oluf Müller (1876–1938) var en norsk forretningsmann og politiker. Han var stortingsmann for kjøpstaden Kristiansund 1919–1921 og for alle kjøpstedene i Møre fylke (Kristiansund, Ålesund og Molde) 1922–1924. Han var også landsformann i partiet Frisinnede Venstre 1922–1924. Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, ved siden av at han fra 1900 til sin død i 1938 var disponent i Aktiesmørfabriken Goma (Goma Fabrikker), som først produserte margarin, senere også vaskemidler og stålull. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 41
Bokhandlerprisen er en norsk litteraturpris som ble etablert i 1948, og som har vært delt ut hvert år siden 1981. Prisen deles ut av Den norske Bokhandlerforening etter avstemning blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Prisen tildeles forfatteren av en av årets bøker innenfor kategoriene skjønnlitteratur, generell litteratur, og barne- og ungdomsbøker. Den består av bronsestatuetten «Takk for boken», utført av Nils Aas.
Prisen regnes blant de mest sentrale og prestisjetunge litteraturprisene i Norge. Samtidig blir den «betraktet som en folkepris; den fokuserer på bøker som blir solgt og sannsynligvis lest.»
I 1998 ble reglene endret slik at Bokhandlerprisen også kan utdeles til forfattere som har fått prisen tidligere. Etter dette har fem menn fått prisen to ganger: Lars Saabye Christensen, Erik Fosnes Hansen, Per Petterson, Jo Nesbø og Roy Jacobsen. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 42
Klasehodepine er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden ICHD-3, tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring 1 per 1 000 innbyggere.
Lidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene. Klasehodepine er invalidiserende, enten i perioder eller i alvorlige tilfeller året rundt. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 43
Hajj er den pilegrimsreisen til Mekka som troende muslimer forventes å foreta minst én gang i sitt voksne liv for å besøke det hellige stedet Kaba og gjennomføre en serie ritualer der. Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» hidja (det islamske årets 12. måned).
Hajj er en av islams fem søyler, det vil si de trosøvelser som muslimer er forventet å etterleve. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah, og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «fullføre pilegrimsreisen og besøket for Gud.»
Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 44
En dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.
Ofte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen.
Bruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1781 patenterte James Watt en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 45
Liste over ordførere i Elverum begynner i 1837. De første ordførerne var en blanding av embetsmenn, storbønder og lokale forretningsdrivende.
Forholdstallsvalg og partilister ble introdusert ved kommunevalget i 1898; først bare med to lister: Venstre og Høyre. I 1901 kom Arbeiderdemokratene med, og fra 1913 Arbeiderpartiet. Ved århundreskiftet var Elverum preget av radikale og liberale politikere fra Venstre og Arbeiderdemokratene – som Helge Væringsaasen, Gunnar Skirbekk og skolelederne Eivind Torp og Olav Andreas Eftestøl. Arbeiderpartiet innledet i 1917 en praktisk talt hundre år lang dominans i kommunepolitikken. Den lengstsittende ordføreren har vært Markvard Bækken (Ap), som overtok da forgjengeren døde i vervet i 1962, og satt i tilsammen 17 år. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 46
Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets 210 000 jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.
Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 47
Guignol er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.
Guignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet. Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 48
Sør-Dakota er en delstat i Midtvesten i USA. Sør-Dakota er med cirka 200 000 km² den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med sine 880 000 innbyggere.
Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota innlemmet som amerikanske delstater. Året etter ble indianerkrigene avsluttet med massakren ved Wounded Knee. Befolkningen i Sør-Dakota er overveiende av tysk, skandinavisk, irsk, engelsk og indiansk herkomst. En sjettedel av befolkningen regner seg selv som norskamerikanere.
Sør-Dakota har et typisk innlandsklima. Mesteparten av befolkningen bor i den østlige halvdelen av delstaten, der det fruktbare jordsmonnet blir utnyttet til å dyrke i første rekke hvete, mais og soyabønner. I den vestlige halvdelen er landbruket dominert av store kvegfarmer. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 49
John Lennon (1940-1980) var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, og sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. 27 av dem toppet hitlistene.
Mot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk. Flere sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)».
Kort tid etter utgivelsen av albumet Double Fantasy ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 50
Liste over medaljevinnere under Vinter-OL 2018 inneholder alle utøvere som tok medalje under Vinter-OL 2018 i Sør-Korea.
Det ble konkurrert i 102 øvelser og totalt 523 utøvere tok medalje. Norge tok flest medaljer (39), fulgt av Tyskland (31) og Canada (29). Johannes Høsflot Klæbo fra Norge og Martin Fourcade fra Frankrike tok tre gull hver, mens Marit Bjørgen tok flest medaljer med sine fem. Bjørgen ble med disse medaljene tidenes beste vinterolympier.
Totalt 30 land tok medalje under lekene. Belgia tok sin første medalje siden 1998, mens Spania og New Zealand tok sine første medaljer siden 1992. Storbritannia tok med Isabel Atkin landets første medalje med ski på bena. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 51
Grønnbyen er et vernet boligområde på Notodden. Navnet kommer av at alle husene i begynnelsen var malt grønne. Området ble bebygget av Notodden Salpeterfabriker (Norsk Hydro) med arbeiderboliger i perioden 1906–1911, og inneholder 25 vertikaltdelte tomannsboliger og tre eneboliger. Hydros egen arkitektavdeling utviklet hustypene i samarbeid med Hydros generaldirektør Sam Eyde. Fra rundt 1980 eies boligene av private.
Grønnbyen vurderes som en særskilt verdifull del av Rjukan-Notodden industriarv. I 2015 ble industriarven innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, og de boligområdene Hydro bygget for sine ansatte på Notodden og Rjukan er spesielt nevnt i nominasjonsdokumentet som «signifikante objekter». En av leilighetene er innredet som museumsleilighet. Les mer her.
Vis -
Historikk
- Veke 52
Vinter-OL 1952, de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert i Oslo. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.
Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt i 1948. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.
Norge ble beste nasjon med 16 medaljer, hvorav 7 gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble utøveren med flest medaljer. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere.
Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Les mer her.
Vis -
Historikk