Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2015
- Veke 1
Liste over ambassader i Oslo omfatter alle fremmede staters offisielle representasjoner i Oslo.
De fleste ambassadene i Oslo ligger like vest for sentrum, spesielt i bydelen Frogner. Dette regnes som et pent og representativt nabolag med en sentral beliggenhet, i nærheten av Slottet og Utenriksdepartementet. Det var først etter unionsoppløsningen i 1905 at det daværende Kristiania fikk faste representasjoner på diplomatisk nivå. I 1910 hadde ni stater fast representasjon i byen: Cuba, Danmark, Frankrike, Mexico, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 2
Tautersau er en utdødd sauerase fra øya Tautra i Frosta kommune. Den var en finullet sau som lignet på den spanske merinosauen, så mange har antatt at det var munkene ved Tautra kloster som brakte merinoen til øya for flere hundre år siden, og at den ble blandet med den gammelnorske sauen. Andre igjen har hevdet at opphavet var den engelske ryelandsauen, noe som tilsier at tautersauen var en langt yngre rase.
Da de utenlandske sauerasene ble mer vanlige i Norge på 1900-tallet, ble det mindre interesse for å foredle tautersauen. Etter andre verdenskrig forsvant rasen gradvis, og den er nå borte for godt. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 3
Johan Augustinussen, født 10. mai 1808 på Langset i Nesna kommune, død 22. november 1888 på Nesna, var en norsk kirkesanger, lærer og politiker.
Trass i mangel på formell utdannelse, ble han like etter konfirmasjonen engasjert som omgangsskolelærer i hjembygda Nesna, og allerede som 22-åring ble han ansatt som bygdas lærer og kirkesanger. Denne stillingen hadde han i nesten 50 år. Han skrev også dikt og viser, og var svært musikkinteressert.
Johan Augustinussen ble den første ordføreren i Nesna i 1838. Til sammen var han ordfører i 14 år. Han hadde også en rekke andre verv i lokalsamfunnet, og representerte Nordlands amt på Stortinget i åtte perioder fra 1848 til 1870. Bare Sivert Nielsen satt flere perioder på Stortinget for Nordlands amt på 1800-tallet. Politisk ble han regnet til bondealliansen ledet av Ole Gabriel Gabrielsen Ueland. Som Ueland støttet han i begynnelsen Søren Jaabæk og Johan Sverdrup, men Augustinussen ble mer sentrumsorientert etterhvert som Jaabæk og Sverdrup beveget seg i radikal retning. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 4
Makrellstørje (Thunnus thynnus) er den største tunfiskarten. Den er blant de største og raskeste av alle beinfisker. Kroppen har praktfulle farger og er bygget for å svømme raskt i de frie vannmassene ute på åpent hav.
Maksimal lengde er over 300 cm, og vanlig lengde er opptil 200 cm. I 1979 ble det tatt en makrellstørje med en vekt på 679 kg og en lengde på 384 cm utenfor Nova Scotia. Det lengste kjente eksemplaret var 458 cm, og det tyngste kjente eksemplaret var 684 kg
På engelsk kalles makrellstørje Atlantic bluefin tuna, og den er altså en av de tre ettertraktede og truede artene av «blåfinnet tunfisk». Overfiske har redusert bestanden kraftig, og strenge tiltak er nødvendig hvis man skal bygge opp bestanden igjen. Det har i perioder vært drevet omfattende fiske på makrellstørje langs norskekysten, og arten er nå omtrent helt forsvunnet fra norske farvann. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 5
Johannes Vermeer eller Jan Vermeer, i sin samtid også kalt Joannis ver Meer og Joannis van der Meer, (døpt 31. oktober 1632 i Delft, begravet 15. desember 1675 i Delft) var en hollandsk maler som i dag regnes som en av den nordeuropeiske barokkens fremste kunstnere fra den nederlandske gullalderen.
Vermeer spesialiserte seg på interiørscener fra borgerskap og middelklasse, og var en moderat fremgangsrik, provinsiell sjangermaler mens han levde. Det ser ut til at han aldri var særlig velstående, og han etterlot seg gjeld som gikk i arv til ektefelle og barn. Bare 35 malerier kan med sikkerhet tilskrives Vermeer. De mest kjente er «Pike med perleøredobb», «Melkepiken» og «Utsikt over Delft». Mens han levde, var han kjent og høyt verdsatt i Delft og Haag. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 6
Sørsamer (sørsamisk åarjelsaemieh) er en gruppe blant samene i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder i Norge er Helgeland, Trøndelag, Trollheimen og øst for Femunden i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.» Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten». Sørsamisk språk tales av 500–800 personer, og det er om lag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge. Sørsamiske institusjoner som skole, museum og teater finnes i Snåsa, Hattfjelldal, Røros, Røyrvik, Mo i Rana og Östersund. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 7
Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres – asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet – har en diameter på ca. 950 km.
De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 8
Natalie Portman (født Natalie Hershlag 9. juni 1981 i Jerusalem, Israel) er en israelskfødt amerikansk skuespillerinne. Hun fikk sitt gjennombrudd som tolvåring i filmen Léon i 1994. Senere har hun spilt i mange storfilmer. Hun spilte bl.a. rollen som Padmé Amidala i Star Wars-filmene, og har også spilt i andre filmer som Garden State, Heat, Cold Mountain, V for Vendetta, Closer, Black Swan og Thor. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til både Oscar og BAFTA for sin rolle i Closer. Portman vant også Golden Globe som beste kvinnelige skuespiller for rollen i Black Swan og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for den samme rollen under den 83. Oscar-utdelingen. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 9
Strilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.
Det første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at innkrevingen etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. 18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe.
Strilekrigen var den største av flere protestaksjoner mot ekstraskatten over store deler av Norge. Disse protestene var isolert sett relativt små hendelser, men de var sterkt medvirkende til at ekstraskatten ble avviklet i Norge i 1772, mens den ble stående i Danmark til 1812. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 10
Det kinesiske tributtsystemet var en diplomatisk og hierarkisk orden mellom Kina og nabolandene som preget Øst-Asia i mange hundre år. Naboland som ble integrert i tributtsystemet, ble sosialisert inn i en sinosentrisk internasjonal orden. Dette som en motsats til den eurosentriske ordenen i Vesten. I sitt forhold til det hegemoniske Kina var nabolandene hierarkisk rangerte, der Korea og Vietnam stod over Japan, Ryukyuøyene, Siam, Burma og andre. Nabolandene måtte betale en tributt (朝貢) til den kinesiske keiseren, derav det moderne navnet på systemet. Underkastelsen må i første rekke forstås som kulturell, ikke politisk eller statsrettslig, idet nabolandene beholdt sin autonomi.
Tributtsystemets former og funksjoner har vært debattert innen fagområder som sinologi, historie og statsvitenskap. Det er kontroversielt hvorvidt tributtsystemet hadde en fremtreden og bevisst rolle, eller bare var et løst sett med normer og forventninger i møte med kinesisk kultur. Tidsrommet er også gjenstand for diskusjon. Noen hevder at systemet i ulike avskygninger var i funksjon i rundt 2 000 år, og begynte under det vestlige Han 100–200 år f.Kr. Andre argumenterer for at systemet kun hadde betydning mot slutten av Ming-dynastiet og i begynnelsen av Qing-dynastiet, det vil si omkring 1600-tallet. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 11
Papirets historie går tilbake til Kina til rundt 200 f.Kr. Kunnskapen om papirproduksjon spredte seg langsomt i Øst-Asia og deretter vestover via Samarkand og Bagdad. Papirframstilling og industriell tilvirkning i Europa begynte på Den iberiske halvøy på 900-tallet (dagens Portugal og Spania), foruten på Sicilia, ved at muslimer som levde der tok med seg kunnskapen fra Midtøsten. Derfra spredte kunnskapen seg til Italia og det sørlige Frankrike, og den nådde fram til Tyskland på 1300-tallet.
Til å begynne med ble papir framstilt ved håndkraft i Europa, men i middelalderen ble produksjonen mekanisert ved bruk av vannkraft. Den første vannkraftbaserte papirframstillingen i Europa skal ha skjedd i Leiria i Portugal. Den europeiske papirproduksjonen ekspanderte raskt etter oppfinnelsen av trykkemaskinen med løse skrifttyper på 1400-tallet. Papir var kostbart fram til dampdrevne maskiner ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, såkalte Fourdrinier-maskiner. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 12
Sissel Bjørstad Skille (født 18. mars 1945 i Salangen) er en norsk dukkemaker, oppvokst i Sortland, bosatt i Trondheim. Hun er en internasjonalt anerkjent dukkekunstner og stiller ut og selger dukker i flere land. Skilles dukker er ikke leketøy for barn. Hun lager såkalte kunstnerdukker, originaldukker som kjøpes av samlere fra hele verden for priser opp til 10 000 USD, og hun har fått flere utmerkelser for sine arbeider. Enkelte av dukkene blir reprodusert i vinyl av det tyske firmaet Götz. Også disse reproduksjonene er samleobjekter og produseres i et begrenset antall, fra 100 til 1000 eksemplarer. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 13
Niwano-prisen er en japansk fredspris som blir delt ut for å hedre og oppmuntre personer som er engasjerte i interreligiøs dialog for å skape fred, og for å gjøre anstrengelsene deres kjent. Niwano Peace Foundation, som deler ut prisen, håper at prisen vil føre til økt samarbeid på tvers av religioner og at flere mennesker vil føre interreligiøs dialog. Prisen blir ofte sett på som en slags Nobels fredspris for medlemmer av ulike trossamfunn.
Prisen har blitt delt ut årlig siden 1983 og består av et diplom, en gullmedalje og 20 millioner yen. Av mottakerne er det tretten kristne, sju buddhister, tre hinduer, to tverreligiøse organisasjoner, to muslimer, én jøde, én unitar, én som praktiserer urfolksreligion og én jøde som ble hedret for arbeid på sekulære premisser. Den foreløpig siste prisen gikk i 2014 til Dena Merriam, grunnleggeren og lederen for The Global Peace Initiative of Women. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 14
Jens Valentinsen Hundseid (født 6. mai 1883 i Vikedal, død 2. april 1965) var en norsk politiker (B). Han var stortingsrepresentant fra 1925 til 1940, og Bondepartiets partiformann og parlamentariske leder i en årrekke.
Hundseid ble statsminister i 1932 etter at partikollega Peder Kolstad døde i embedet. Med kun 25 av 150 stortingsmandater i ryggen var regjeringens parlamentarisk grunnlag svakt. Regjeringen ble ytterlige svekket av en maktkamp med forsvarsminister Vidkun Quisling (se Kullmann-saken), politisk uro rundt Grønlandssaken og et upopulært sparebudsjett som Hundseid la frem som svar på dårlige økonomiske tider. I februar 1933, etter bare ett års regjeringstid, ble regjeringen Hundseid felt av et mistillitsforslag fra Johan Ludwig Mowinckel, no:Venstre.
I 1935 var Hundseid sentral i kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet. Han la dermed grunnlaget for Johan Nygaardsvolds regjering og flere tiår med Arbeiderpartistyre. Hundseid meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940, og ble derfor dømt til ti års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret etter krigen. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 15
«Vasa», eller «Wasa», er et svensk orlogsskip som kantret og sank på Stockholms havn under jomfruturen 10. august 1628. «Vasa» er et regalskip, som er den svenske betegnelsen på de største krigsskipene i den svenske flåten på 1600-tallet.
Skipet ble hevet 24. april 1961 etter å ha blitt funnet i 1956 av Anders Franzén. «Vasa» var hovedsakelig intakt ved bergingen og er i dag utstilt i Vasamuseet på Djurgården i Stockholm. Etter flere århundrers glemsel er skipet nå en av de største severdigheter i den svenske hovedstaden, som verdens eneste vel bevarte skip fra 1600-tallet.
Etter at skipet var funnet, ble flere tusen gjenstander og levningene av 16 mennesker avdekket i og rundt vraket. Blant funnene var klær, våpen, kanoner, verktøy, mynt, mat og drikke samt seks av «Vasa»s ti seil. Funnstedet og skipet har gitt stor innsikt i hverdagsliv, sjøstrid og skipsbyggeteknikk tidlig på 1600-tallet. Det nye flaggskipet skulle representere Sveriges militære og politiske makt, og Gustav II Adolfs autoritet som krigerkonge. Derfor ble skipet dekorert for store pengesummer, blant annet med flere hundre skulpturer i sterke farger. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 16
RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med et isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen sin fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og det er antatt at 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 17
Turveier i Oslo er grønne veier og stier for gang-, ski- og sykkeltrafikk, anlagt av kommunen i et system som binder boligstrøkene til indre by og hverandre, til Marka og til Oslofjorden. Turveiene, som var 53 strekninger i 2008, har nummer i grupper fra A til E.
I 2011 var det eksisterende turveinettet mellom 220 og 230 kilometer langt, mens det er vedtatt at nettet skal bygges ut med manglende lenker til det utgjør til sammen 279 km. Byens turveinett bygger på en plan for parkårer som reguleringssjef Harald Hals la frem i 1929 med amerikanske forbilder, og som var grunnlag for kommunens turveiplan som ble laget i 1949 og vedtatt i bystyret i 1953. Akerselva og Lysakerelva var med i tenkningen om turveier fra starten av, mens de andre elvene og fjordkanten kom med senere. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 18
Ladejarlene var herskerne på det trønderske herresetet Lade gård i fem generasjoner fra Håkon Grjotgardsson Ladejarl sist på 800-tallet til Håkon Eiriksson sist på 1020-tallet. Jarleætten stammet etter all sannsynlighet fra Håløygslekta fra Hålogaland. Ladejarlene balanserte sin maktposisjon mellom økonomisk styrke og handel på den ene siden, og støtte fra bønder og landadel på den andre. Svært viktig for jarlemaktas «utenriks»-handel var kontrollen med den såkalte finneskatten, og handel med varer som selskinn, hvalrosstenner og andre produkter nordfra og til kontinentet.
I beretningen til Ottar fra Hålogaland fra ca. 890 forteller han om sin handelsrute fra det nordligste Nord-Norge via Skiringssal, Hedeby, Friesland til London. Politisk ble jarlemakta flere ganger utfordret av kongemakta ved Harald Hårfagre, Håkon den gode, Harald Gråfell og Olav Trygvasson som ønsket å svekke ladejarlenes makt til fordel for et samlet norsk kongerike. Fra siste halvdel av 900-tallet inngikk ladejarlen Håkon Sigurdsson en taktisk allianse med den danske kong Harald Blåtann og var i perioder i realiteten enekonge i Norge, om enn med jarls navn. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 19
Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i Sør-Norge, både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Unge eksemplarer kalles for pir.
Den har en strømlinjeformet kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i Skagerrak og Nordsjøen. I de siste årene har arten vandret lenger nord enn før, og den er nå vanlig også i Nord-Norge. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 20
Verdensarven i Tyskland omfatter 39 oppføringer på UNESCOs verdensarvliste. «Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder (engelsk: UNESCO World Heritage Sites) er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Forbundsrepublikken Tyskland undertegnet UNESCO-konvensjonen i 1976, mens DDR undertegnet konvensjonen i 1988. UNESCOs verdensarvkomite avholdt sitt møte i 1995 i Berlin.
Kulturpolitikken styres i Tyskland av delstatene, ettersom den ikke er overlatt den føderale regjering med hjemmel i den tyske Grunnloven. Det er dermed delstatene som foreslår verdensarvstedene, men deres forslag til verdensarvsteder samordnes og vurderes av Konferansen av delstatenes ministre for utdanning, vitenskap og kultur (Kultusministerkonferenz). Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 21
Star Wars Episode III: Sithene tar hevn (orig. Revenge of the Sith) er en amerikansk science fiction-film fra 2005, regissert av George Lucas. Filmen kom ut som den sjette Star Wars-filmen, men står som del tre i sagaen, og er derfor den avsluttende delen på forløper-trilogien. Hovedrollene er besatt av Hayden Christensen (Anakin), Ewan McGregor (Obi-Wan) og Natalie Portman (Padmé).
Handlingen foregår tre år etter klonekrigen, og jediridderne er spredt rundt i galaksen, i kamp mot separatistene. Da det ser ut som om den lyse siden vil vinne krigen, faller demokratiet i den galaktiske republikken sammen, og det mørke imperiets tid starter, under ledelse av den onde sithherren Darth Sidious. Filmen portretterer også unge Anakin Skywalker, som går fra den lyse til den mørke siden, og forvandles fra en jediridder til sithherren Darth Vader, som er sentral i den originale trilogien.
I motsetning til Den skjulte trussel og Klonene angriper ble filmen godt mottatt både av kritikere og fans da den ble utgitt 19. mai 2005. Den slo også en rekke rekorder da den hadde spilt inn 200 000 000 amerikanske dollar kun åtte dager etter premièren. Filmen regnes som en av de mest suksessrike innenfor Star Wars-sagaen. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 22
Sergej Vasiljevitsj Rakhmaninov (russisk: Сергей Васильевич Рахманинов, født 1. april 1873 i Oneg utenfor Novgorod, død 28. mars 1943 i Beverly Hills, California) var en russisk komponist, pianist og dirigent.
Rakhmaninov ses på som en av de viktigste komponistene innen senromantikken, og regnes samtidig for å være blant tidenes største klavervirtuoser. Foruten en større produksjon pianomusikk skrev Rakhmaninov også symfonier, operaer, sanger, symfoniske dikt og øvrige instrumentalverk. All hans musikk er knyttet til den romantiske stilepoken.
I motsetning til komponister som Mozart, Beethoven og Chopin, som alle skrev musikk gjennom et helt liv, stammer nær sagt hele Rakhmaninovs produksjon fra årene 1885–1917. Etter at han og familien måtte flykte til USA i 1918, valgte Rakhmaninov i stedet å starte på en ny og innbringende karriere som konsertpianist. All reisingen skulle til gjengjeld komme til å tappe ham for mye tid og krefter til å skrive egen musikk. I perioden 1918 til 1943 komponerte Rakhmaninov derfor bare seks større verk, deriblant den tredje symfonien, fjerde klaverkonserten og Paganini-rapsodien. Av disse er det kun sistnevnte som står igjen som én av hans mest populære komposisjoner. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 23
Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia, samveldelandene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten. Han tilhørte det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha.
Fra en alder av 12 år tjenestegjorde Georg i den kongelige marine, men etter hans eldre bror Albert Victors uventede død, ble han tronarving og giftet seg med brorens forlovede, Mary av Teck, kjent som «May» i hennes familie. Selv om de tidvis besøkte det britiske imperiet, foretrakk Georg å være hjemme med sin frimerkesamling, og levde hva biografer kaller et kjedelig liv; en konvensjonell livsstil.
Da Georgs far, kong Edvard VII døde i 1910, ble han konge og keiser. Han var den eneste keiser av India som ble kronet i landet. Under første verdenskrig gav han avkall på alle sine tyske titler på grunn av den nasjonalistiske stemningen i landet på den tiden. Han endret navnet på kongehuset til Windsor. I hans regjeringstid delte Westminster-statutten kronen, slik at Georg hersket over dominionene som separate kongeriker, og fremveksten av sosialisme, fascisme og irsk republikanisme endret det politiske spektrum. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 24
Saturn (symbol: 
) er den sjette planeten fra solen og den nest største i vårt solsystem, etter Jupiter. Den er oppkalt etter den romerske guden Saturn, og det astronomiske symbolet ♄ representerer gudens sigd. Saturn er en gasskjempe med bare én åttendedel av jordens tetthet, men med en gjennomsnittsradius ni ganger jordens, og med 95 ganger jordens masse. Saturn har den største flattrykning (1/10) blant planetene i solsystemet.
Den ytre atmosfæren på Saturn er stort sett rolig og uten kontraster, men langvarige formasjoner kan oppstå. Vindhastighetene kan komme opp i 1 800 km/t – raskere enn på Jupiter, men ikke like raske som på Neptun. Den store hvite flekken er en kjent storm som finner sted rundt sommersolverv hvert Saturn-år på den nordlige halvkulen. Ett Saturn-år tilsvarer ca. 30 år på jorden.
Saturns ringsystem består av ni sammenhengende hovedringer og tre usammenhengende buer, som består hovedsakelig av ispartikler, med også en del stein og støv. 62 kjente måner går i bane rundt planeten – 53 av disse har fått offisielle navn. I tillegg befinner det seg hundrevis av «dvergmåner» i ringsystemet. Titan, Saturns største og solsystemets nest største måne, er større enn planeten Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 25
Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrkene fra den syvende koalisjonen, bestående av en engelsk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.
Slaget ved Waterloo ble Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 26
Kai Holst (født 1913, død 27. juni 1945 i Stockholm) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Da Milorgs ledelse ble rullet opp av den tyske okkupasjonsmakten høsten 1942, fikk han en sentral rolle i gjenoppbyggingen sammen med Jens Christian Hauge. Holst måtte flykte fra Norge sommeren 1943 og var i Sverige inntil frigjøringen i mai 1945.
For ettertiden er Holst også kjent for omstendighetene rundt hans død i Stockholm, en sak som ble så mye omtalt i pressen at ledelsen for Milorg gikk ut med en redegjørelse i Aftenposten i juli 1945. Offisielt var selvmord dødsårsak, men mange mener Holst ble myrdet. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 27
Son er et tettbebygd sted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Akershus. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. Det er også en populær småbåthavn.
Det tidligere ladestedet ligger ved Oslofjorden, og fjordarmen Sonsbukta, lokalt kjent som Sonskilen, er fjordens dypeste naturlige havn. Son ligger 50 kilometer fra Oslo og grenser mot Moss og Østfold fylke i sør, og mot Hølen tettsted i nord. Son sentrum ligger nede ved sjøen, med resten av det tidligere tettstedet i en bratt helning bak. Son har ca. 4000 innbyggere og er en del av regionene Follo, Mosseregionen og Stor-Osloregionen. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 28
Ekebergskrenten er den brattlendte delen av Ekeberg i Oslo som vender nord og ned mot Lodalen, mot Alnaelva. Ekebergskrenten er et markant geologisk fenomen som har preget landskapet siden perm, 250 millioner år tilbake.
Bortsett fra det øvre beltet som ligger under bydel Nordstrand, tilhører Ekebergskrenten bydel Gamle Oslo. Det øvre sjiktet har skog og sletteland innimellom bebyggelsen, mens den nedre delen er kompakt utbygd. Nedre del hører til innafor området Gamlebyen.
Bebyggelsen i Ekebergskrenten er kjennetegna av å være klort fast i knauser og bergknatter ved hjelp av utstrakt terrassering. Oslo kommune har regulert store deler av bygningsmiljøet til spesialområde bevaring. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 29
«Mary Rose» var et engelsk krigsskip, en såkalt karakk, som ble satt i tjeneste i den engelske marinen under Henrik VIII i 1512. Etter å ha tjenestegjort i om lag 33 år, gjennom flere kriger mot Frankrike og Skottland, sank fartøyet i kamp den 19. juli 1545. «Mary Rose» ledet angrepet på galeier i en fransk invasjonsflåte da hun sank i Solent, stredet nord for Isle of Wight. Dette skjedde innenfor synsvidde av Southsea Castle utenfor Portsmouth, der Henrik VIII befant seg denne dagen.
«Mary Rose» var et av de største orlogsfartøyene i den engelske flåten og et av de tidligste eksempler på et spesialkonstruert krigsskip som aldri har vært benyttet som handelsskip. Vraket ble funnet i 1971 og ble hevet av stiftelsen Mary Rose Trust i oktober 1982, i en tidenes mest komplekse og kostbare marinarkeologiske prosjekter. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 30
Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske unionsmotstanderne brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etterhvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen og Norges ensidige oppløsning av unionen.
Konflikten i Bodø begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og endel av smuglergodset. Vel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. I Norge ble Bodøsaken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 31
Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner mottar Hans Majestet Kongens Pokal (Kongepokalen). Den tildeles beste utøver under hovedmesterskapet i friidrett. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen.
Den første norske kongepokalen ble utdelt i kombinert skiidrett under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Kvinnene ble tildelt kongepokalen første gang i 1949, da til Kirsti Jordet. Siden det året har pokalen blitt utdelt årlig, uten unntak. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 32
Slaget på Bergens våg sto sommeren 1665 og var et ledd i den andre anglo-nederlandske krig. Slaget ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte. De dansk-norske styrkene i byen kom med i kampen på nederlandsk side, og dette er den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp. Slaget endte med nederlandsk seier.
En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti skip fra Det nederlandske Ostindiske kompani med svært verdifull last, søkte under forfølgelse av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. England og De forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre, og kong Fredrik III var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.
Kongens avgjørelse kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 33
Norsk-pakistanere er en betegnelse på norske innbyggere som enten selv er fra Pakistan eller som har begge foreldrene fra Pakistan. Per 1. januar 2013 var det 33 634 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 18 440 var innvandrere og 15 194 norskfødte etterkommere. De første norsk-pakistanerne kom i slutten av 1960-årene som arbeidsinnvandrere, men siden år 2000 har pakistansk innvandring via familiegjenforening/familieetablering avtatt.
Andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Norge, er godt integrert med høy deltagelse i høyere utdanning. Førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Pakistan, er derimot ikke like godt integrert. Dette kan skyldes disses fokus på å legge grunnlaget for bedre økonomisk tilværelse for sine barn. Førstegenerasjons norsk-pakistanere har også høyest andel selvstendig næringsdrivende i Norge.
Norsk-pakistanere bor hovedsakelig i Oslo og Akershus, og 85 % bor i egen eid bolig, samme nivå som etniske nordmenn. De har stor politisk tyngde, og forholdet til Pakistan til preges av blant annet cricket, en sport som pakistanske innvandrere gjeninnførte i Norge. De fleste norsk-pakistanere er muslimer og de verdsetter å være en del av Norge. De lar seg ikke anfekte av religiøst diskriminerende holdninger og islamofobi. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 34
Kvekergravstedet i Stavanger er en gravplass fra 1854. Gravlunden ligger i Øvre Haukeligate i Storhaug bydel. Gravlunden har vært, og er, i kontinuerlig bruk siden kvekersamfunnet fikk tomten i gave i 1854, og mellom 260 og 270 personer hadde blitt gravlagt der i 2011. Gravplassen er unik i nasjonal sammenheng, da ingen andre byer i Norge har egne gravlunder for kvekere, og kun svært få europeiske byer har slike gravplasser.
Det finnes også en eldre kvekergravplass i Stavanger. Denne ligger i dagens Muségate, men ble for liten for den voksende kvekermenigheten på 1840-tallet. Den var likevel i bruk fram til den nye gravplassen ble gitt i gave til kvekersamfunnet av ikke-kvekeren Carl Petter Nyman i 1854. Fram til 1980-tallet hadde kvekerne aleneansvar for drift og vedlikehold av gravplassen, men fra da av har Stavanger kommune bidratt, og etterhvert tatt over. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 35
Lee Myung-bak, født 19. desember 1941 i Osaka i Japan, er en sørkoreansk konservativ politiker. Han var Sør-Koreas president 2008–2013, og representerte partiet Ny verden. Før han ble president, var Lee toppleder i Hyundai-konsernet, medlem av nasjonalforsamlingen 1992–1998 og borgermester i hovedstaden Seoul 2002–2006.
Som borgermester sørget han blant annet for åpningen av elven Cheonggyecheon, som ble lagt i rør i 1968, og anleggelsen av flere parker i sentrum. I 2007 vant han presidentvalget med 49 % av stemmene, og ble landets første president med bakgrunn fra næringslivet. Lee arbeidet for frihandel, en hardere linje overfor Nord-Korea, tettere forbindelser med USA og regionale møter med Russland, Kina og Japan. Med Lee ble Sør-Korea igjen mer synlig internasjonalt, og arrangerte G20-toppmøtet 2010 i Seoul. Lee er en pragmatisk innstilt politiker med få ideologisk funderte standpunkter. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 36
Karlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) er betegnelsen på forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905.
Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, men Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom de hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.
Karlstadkonvensjonen varte fra 31. august til 23. september 1905, da den ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 37
De gammeltestamentlige apokryfer eller Deuterokanoniske bøker er en løst definert gruppe religiøse skrifter som er skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers, samt noen tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen Septuaginta. Verkene finnes ikke i Den hebraiske Bibelen, som er jødedommens standardutvalg av hellige tekster, eller i den delen av Bibelens kanon som det er allmenn enighet om mellom de ulike kirkesamfunnene. I tillegg til de 7–8 + 2 tekstene som finnes i den katolske kirkes kanon, finnes det flere andre skrifter fra samme periode, hvorav noen inngår i enkelte ortodokse kirkesamfunns kanon.
Disse tekstene er trolig skrevet mellom 300 f.Kr. og 100 e.Kr., i den «mellomtestamentlige perioden», etter Tanákh og før Misjná. Jøder og protestanter omtaler skriftene som apokryfer, som betyr «skjult». Katolikker og ortodokse anerkjenner dem som en «andre fase» av Bibelens kanon, derav navnet «deuterokanoniske» i katolsk terminologi, ettersom deuteros betyr den andre på gresk. Forfatterne av Det nye testamente var kjent med bøkene og siterte fra dem. Også blant kirkefedrene brukes disse skriftene på lik linje med de 66 bøkene i Bibelens kanon. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 38
De forente meksikanske stater eller Mexico er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst. I vest ligger Stillehavet og i øst ligger Mexicogolfen og Det karibiske hav. Mexico regnes som en del av Latin-Amerika, selv om det ligger i Nord-Amerika.
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519. Jordbruket, med mais, bønner, chili og avocado, oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etterhvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fra Guadalajara til Tampico. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kalles Mesoamerika, og strekker seg ned til Honduras, El Salvador og Nicaragua. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.
Landet har i dag over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstaden Mexico by. Landets høyeste fjell er vulkanen Pico de Orizaba. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 39
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54. Han var av det Julio-Claudiske dynasti, og var sønn av Drusus og Antonia den yngre. Han var født i Lugdunum i Gallia, og var første romerske keiser født utenfor Italia. Som ung var han sykelig, haltet og hadde dårlig hørsel. Derfor var han ekskludert fra familien og fra offisielle verv, fram til han delte stillingen som konsul med sin nevø Caligula fra år 37. Claudius' skrøpelighet berget ham trolig gjennom utrenskningene som foregikk både under Tiberius og Caligula, da hans potensielle fiender ikke anså ham som noen trussel. At han overlevde disse, muliggjorde at han ble utropt til keiser av Pretorianergarden etter at Caligula var blitt henrettet, på et tidspunkt hvor han var siste gjenlevende av voksne mannlige medlemmer av familien. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 40
Tysklands politiske system preges av at Tyskland er en føderal og parlamentarisk republikk. Landets statsoverhode kalles president. Presidenten velges av Forbundsforsamlingen som har dette valget som sin eneste oppgave. Landets politiske system består av landets politiske institusjoner og de politiske beslutningsprosesser i Tyskland.
Forbundsdagen er landets folkevalgte parlament. Valgene til Forbundsdagen gjennomføres som en kombinasjon av person- og forholdstallsvalg. De politiske partiene har stor betydning, og det er tradisjon for regjeringer med flertall i Forbundsdagen.
Forbundskansleren er sjef for Tysklands regjering og trekker opp linjene for regjeringens politikk. Kansleren velges av Forbundsdagen. Regjeringens ministre oppnevnes av presidenten, etter forslag fra kansleren. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 41
Overvintringsteorien er en omstridt hypotese om at noen plante- og dyrearter overlevde istiden på den skandinaviske halvøy ved å søke tilflukt i lokale isfrie områder, såkalte refugier. Den står i motsetning til «tabula rasa»-hypotesen som sier at isen dekte hele halvøya slik at alt liv ble utryddet, og at alle arter har innvandret etter istiden.
De første tanker om at planter hadde overlevd istiden i Norge finnes i arbeider av Axel Blytt fra 1870- og 80-årene, men teorien ble først klart formulert av Rutger Sernander i 1896. Teorien er et forsøk på å forklare flere eiendommelige forhold ved utbredelsen til enkelte fjellplanter. Mulige refugier kan ha vært fjelltopper som stakk opp av innlandsisen (nunataker), eller isfrie områder utenfor isranden. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 42
Karlsprisen, eller Den internasjonale Karlspris, (tysk Karlspreis, formelt Internationaler Karlspreis zu Aachen) er en av de mest prestisjefulle europeiske priser, og deles ut av byen Aachen hvert år til mennesker som har bidratt til europeisk samarbeid. Prisen ble første gang utdelt i 1950.
Prisen er oppkalt etter Karl den store (742–814), som var keiser av det tysk-romerske rike 800–814. Han residerte i Aachen og er begravet i Aachenkatedralen. Katedralen var fra 936 til 1531 kroningssted for de tysk-romerske keiserne.
Prisen består av et diplom og en medalje. Prismedaljens forside er basert på byen Aachens eldste kjente bysegl, fra det 12. århundre: Karl den store sittende på en trone. Medaljen er opphengt i et gult bånd med svarte dobbeltørner, motivet i riksvåpenet for Det tysk-romerske rike. Tidligere mottok prisvinnerne også et prisbeløp på 5000 euro, men siden Karlsprisen for ungdom (Jugendkarlspreis) ble etablert i 2007 og først ble utdelt i 2008 har prispengene gått til ungdomsprismottakeren. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 43
Mars (symbol: 
) er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rødlige utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten. Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære. Overflateegenskapene minner om både nedslagskraterene på månen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene. Olympus Mons er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og Valles Marineris er det største dalsystemet. Det flate Borealisbassenget på den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.
Før Mariner 4 gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare breddegrader, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke striasjoner ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som synsbedrag, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten. I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader. Mars-sonden Spirit samlet inn prøver av kjemiske forbindelser som inneholdt vannmolekyler i mars 2007. Landingsfartøyet Phoenix samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008. 28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis på rennende saltvann under overflaten på Mars. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 44
Manger kirke (Manger kyrkje) er en langkirke fra 1891 på Manger i Radøy kommune. Kirken er den sørvestre kirka på Radøy. Den tilhører Radøy sogn, som er en del av Nordhordland prosti i Den norske kirke. Det har vært kirke på Manger siden 1100-tallet. Den nåværende kirken er den fjerde kirken i bygda, og ble vigslet 27. oktober 1891. Tidligere har det stått en stavkirke som sannsynligvis ble bygd på 1100-tallet, en tømmerkirke fra begynnelsen av 1600-tallet og en steinkirke fra 1743. Tømmerkirken brant ned, mens de to andre kirkene ble revet.
Dagens kirke har liturgiske møbler som ble bygd sammen med kirken og et orgel fra 1981 som er det største orgelet i Nordhordland. Ellers har kirken flere gjenstander fra de tidligere kirkene som noe inventar og liturgisk utstyr fra 1700-tallet, inkludert rester av den tidligere altertavlen. På galleriet står det og en gapestokk som tidligere har stått på gravplassen utenfor den forrige kirken. Før endringer i kirkerommet hadde den 550 sitteplasser, men har i dag 400 sitteplasser, noe som fremdeles gjør kirken den største i Nordhordland. Les mer...
Vis -
Historikk
- Veke 45
Finskekrigen ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809. Bakgrunnen for konflikten var først og fremst Napoleonskrigene, der Sverige var alliert med Storbritannia, mens Russland var tvunget inn i en allianse med Frankrike. Russlands fremvekst som en europeisk stormakt og Sveriges relative tilbakegang var også en viktig faktor bak krigen, sammen med Russlands behov for å sikre hovedstaden St. Petersburg.
Etter halvannet år vant Russland krigen, hvilket blant annet førte til etableringen av Storfyrstedømmet Finland under Russlands kontroll. For Sverige var utgangen at riket ble delt og at landet mistet 1/4 av sin befolkning og 1/3 av sitt landområde. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 46
Bjørn Krogstad (født 1943) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.
Hans arbeid er beskrevet slik: «Bjørn Krogstads kunst har et stedig særpreg som grunner seg i kritisk intellektualisme. Denne er parret med malerisk skjønnhet. Disse to grunntrekkene lar seg naturlig nok ikke umiddelbart forene. Vår tilværelses dystre sider er ikke vakre og heller ikke Krogstads bilder er bare vakre i konvensjonell forstand». Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 47
Joe Hill (født 1879 i Gävle; henrettet 19. november 1915 i Salt Lake City) var en svensk-amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger.
Joe Hill regnes blant de mest innflytelsesrike protestsangere i USA, og han nevnes som inspirasjonskilde for kunstnere som Guthrie, Dylan, Lennon og Baez. Han skrev en rekke arbeider- og protestsanger, ofte preget av humor og ironi. Flere av Joe Hills sanger ble trykt i «Little red Songbook», som ble utgitt av den syndikalistiske arbeiderorganisasjonen Industrial Workers of the World, som Joe Hill var medlem av og agiterte for.
Joe Hill ble en levende legende blant syndikalister og fagforeningsaktivister i USA, og sangene gjorde ham kjent i den amerikanske arbeiderklassen og blant immigranter og arbeidsløse. Etter en omdiskutert rettssak og den etterfølgende henrettelsen, steg populariteten, og Joe Hill har siden blitt skildret i film, sanger, bøker, opera og teater. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 48
Senkakuøyene er en omstridt gruppe ubefolkede øyer i Østkinahavet. De befinner seg 120 nautiske mil nordøst for Taiwan, 200 nautiske mil øst for det kinesiske fastlandet og 200 nautiske mil sørvest for den japanske øya Okinawa. Administrativt utgjør øyene en del av det japanske prefekturet Okinawa. De ble annektert av Japan i 1895, og etter Japans nederlag i 1945 var de okkupert av USA fra 1945 til 1972, da de ble overført tilbake til japansk kontroll. Folkerepublikken Kina og Republikken Kina (Taiwan) gjør også krav på øyene.
Øygruppen består av fem holmer og tre øde klipper, og har et samlet landareal på 6,16 km². Havområdet rundt øyene er rikt på fisk, og man tror det kan finnes naturgass under sjøbunnen. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 49
Noma-prisen var en afrikansk litteraturpris som ble delt ut fra 1980 til 2009. Aktuelle vinnere var bøker som hadde blitt utgitt i Afrika året i forveien. De kunne være skrevet på alle språk brukt i Afrika, både lokale og europeiske.
Prisen var på 10 000 dollar, og ble etablert i 1979 av den japanske forleggeren Shoichi Noma og delt ut første gang i 1980. Prisen ble finansiert av det japanske forlaget Kōdansha, hvor Shoichi Noma var redaktør, og blir delt ut i regi av UNESCO. Prisen bidro til å styrke den afrikanske litteraturens stilling. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 50
Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal kommune i Nordland fylke; den ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av Riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.
Krigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser. Les mer…
Vis -
Historikk
- Veke 51
Det Konservative Folkeparti er et politisk parti i Danmark. Partiet ble stiftet i desember 1915, men kan føre sin historie tilbake til etableringen av partiet Højre i 1848. De konservative hadde sin storhetstid i 1970- og 1980-årene under ledelse av Poul Schlüter, partiets eneste statsminister. Politisk ligger partiet nært sine skandinaviske søsterpartier, det norske Høyre og det svenske Moderaterna, men har en mer tradisjonsbundet innstilling til institusjoner som nasjonen, familien og kirken.
Med 8 mandater er KF Folketingets minste parti. Mellom 2001 og 2011 var Det Konservative Folkeparti og Venstre regjeringspartnere med støtte fra Dansk Folkeparti. Søren Pape Poulsen er politisk leder og formann i partiorganisasjonen siden 2014. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 52
Onkel Toms hytte er en roman av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863.
Hovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold. Boken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte. Les mer …
Vis -
Historikk