strandflate

Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5–10 millioner år ved et samvirke av frostforvitring, bølgeerosjon og iserosjon. I isfrie perioder er det ved forvitring og bølgeslag dannet store mengder løsmateriale som under istidene er skjøvet ut på kontinentalsokkelen. Fordi havnivået under større nedisninger har vært lavere enn i dag, er erosjonen ført ned til en basis under dagens havnivå, slik at en større del av strandflaten i dag ligger under enn over vann.

Strandflaten har vært og er viktig for bosetningen langs kysten. Muligheter for jordbruk på strandflatens landbrem og flate øyer, kombinert med gode gytemuligheter for matfisk på grunnene og sikre havner, har gitt opphav til fiskerjordbruket som næringsvei. Strandflatens tradisjonelle kulturlandskap, skapt av generasjoner av fiskerbønder, er gitt særskilt oppmerksomhet og status ved at Vegaøyan i Nordland er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste.

Termen «strandflate» ble introdusert av geologen Hans Reusch i 1894. Strandflate finnes på Svalbard og Grønland, men er ellers sjelden utenfor Norge; i internasjonal engelskspråklig faglitteratur omtales landformen som «strandflat».

• erosjon
• kyst