Røya forekommer i Norge i to hovedtyper: ferskvannsrøye, som lever hele sitt liv i ferskvann og som finnes i alle landsdeler og sjørøye, som vandrer mellom ferskvann og sjøen, og finnes fra Nordland og nordover. Den ferskvannsstasjonære røya kan i tillegg forekomme i en rekke ulike former eller typer (noen ganger kalt morfer).
I de fleste innsjøer forekommer den vanlig røya, som lever i de øvre vannlag. Der lever den ofte av dyreplankton, og kan ofte finnes i frie vannmasser. Dersom røya ikke har konkurranse fra ørret så finnes den ofte også i strandsonen der den lever av ulike typer bunnlevende virvelløse dyr.
I en del dype innsjøer kan man ofte finne en særlig småvokst form av røye. Denne røya har ofte store øyne som en tilpasning til å søke mat i mørket. Denne formen av røye kalles ofte for dypvannsrøye eller dvergrøye. Denne dvergformen lever ofte sammen med den vanlige røya (normalrøya). Ofte gyter dvergrøya og normalrøya på ulike gyteplasser og til ulik tid. Forekomst av slike par av røyeformer er godt beskrevet blant annet fra Fjellfrøsvatn i Nord-Norge, Vangsvatnet på Voss og i Sirdalsvatn ved Flekkefjord.
Noen ganger er den dyptlevende røya slett ikke liten. Kjente unntak er den dyptlevende gautefisken i Tinnsjø og den storvokste røya som lever dypt i Randsfjorden. Den kalles lokalt for kolmunn og kan nå størrelser rundt ti kg.
I Tinnsjøen forekommer også dyptlevende dvergformer av røye. Denne innsjøen er et eksempel på at røye kan forekomme i fra tre til fire ulike former i samme innsjø. Også i Limingen i Trøndelag forekommer det tre ulike former av røye: en normal røye som lever av zooplankton, en dvergform som lever dypt og spiser bunndyr samt en dyptlevende og relativt stor røye som lokalt kaller grårøye på grunn av fargen. Grårøya lever også dypt.
Sjørøya vandrer, som navnet tilsier, til havs for å spise seg stor. Elve- og/eller innsjølevende sjørøye finnes i cirka 100 nord-norske vassdrag, men bestandene er mange steder sårbare. Unge røye lever i ferskvann i flere år før de gjennomgår en smoltifisering. Denne prosessen gjør at atferd, morfologi og fysiologi endrer seg slik at de er tilpasset et liv i saltvann. Utvandringen skjer på våren. Til forskjell fra laksen, og tildels også sjøørreten, så oppholder sjørøya seg relativt kort i sjøen. De fleste individene kommer tilbake for å overvintre i ferskvann etter fire til seks uker i fjordene. Overvintringen behøver ikke skje i hjemmevassdraget. Etter flere årlige vandringer til og fra sjøen så kjønnsmodnes røya. Da har de en klar tendens til å vandre tilbake til vassdraget de ble født i for selv å gyte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.