Pseudonym er et påtatt navn, et oppdiktet forfatternavn, i motsetning til autonym. Tradisjonelt forekommer pseudonymer på arbeider som forfatterne regner med vil skape oppstyr, og de har da til hensikt å spare dem for ubehageligheter.
Pseudonymer brukes også for å villede publikum av humoristiske grunner eller fordi en forfatters navn er for vanlig.
I noen tilfeller har pseudonymene helt eller delvis erstattet forfatternes virkelige navn, for eksempel Molière, Voltaire, Jean Paul, Novalis og Mark Twain. Kollektivpseudonym brukes gjerne der flere forfattere samarbeider om å skrive en serie bøker, for eksempel Nancy Drew-bøkene.
I vår tid er bruken av pseudonymer mest utbredt blant kriminalforfatterne, noe som har sammenheng med sjangerens tidligere lave status, men samtidig er helt i tråd med det mysterium som en kriminalgåte representerer. Rudolf Muus brukte flere enn 20 forskjellige pseudonymer. Andre etablerte skjønnlitterære forfattere har uten noen åpenbar grunn skapt seg et alter ego til bruk for kriminalromaner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.