iskrystaller

Vanndampmolekylene slår seg lettest ned på spisse gjenstander, gresstrå, kvister og lignende. På jevne flater er det litt vanskeligere å få rimet til å dannes. Når først en liten iskrystall har dannet seg på en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser, ofte i fine mønstre som kan bli ganske store.

Iskrystallene danner mønster som minner om snøkrystaller. For eksempel kan de dannes på kvister ved at vanndamp kondenseres til is eller direkte på andre overflater. Det er altså ikke ikke nedbør eller snø som har lagt seg på kvistene, men vanndamp.

Vi kan se det når det dannes isroser på innsiden av vindusruter. Når det snør vil en snøpartikkel ofte være sammensatt av små sekskantete krystaller. Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosfæren har betydning for hvordan snøkrystallene dannes og hvordan de blir seende ut.

Er temperaturen i lufta nær bakken under 0 °C og den relative fuktigheten i lufta 100 %, vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken og det dannes rim.

• Iskrystalleffekten
• Rim
• Underkjølt regn