floks

Artene i slekta er ettårige eller flerårige urter med hele blader som sitter motsatt på stengelen. Blomstene sitter ofte samla i toppen av plantene i en klase, topp eller halvskjerm. Blomstene er ganske store og har sammenvokste begerblad og sammenvokst krone med fem fliker som sitter vannrett og gir blomsten, det for slekta, karakteristiske flate inntrykket. Kronefarge varierer hos artene, men rosa, purpurrød, rød, fiolett og hvit er vanlig. Pollenbærerne er festa i det ganske lange kronrøret. Plantene i slekta pollineres av insekter og kolibrier. Fruktene er kapsler med tre rom.

Flere arter av floks dyrkes som prydplanter i Norge, enten som sommerblomster eller flerårige stauder.

Sommerfloks, Phlox drummondii, er ettårig, blir inntil 30 centimeter høy, og har blomster som sitter mange sammen i skjerm. Det finnes mange sorter i intense farger, unntatt gult og rent blått. Arten er opprinnelig fra østlige USA, sørlige stater fra Texas og østover, og Michigan og Minnesota.

Høstfloks, Phlox paniculata, er flerårig, har bredt elliptiske til lansettformede blad og store, hvite eller rødlige blomster i høy topp. Plantene blir 50–150 centimeter høye, og de fleste sortene er meget hardføre. Høstfloks blomstrer i juli–september og trives best i næringsrik, ikke for tørr jord. De formeres ved deling. Opprinnelig fra USA, midtre og østlige stater i tillegg til Utah og staten Washington.

Vårfloks, Phlox subulata, er lave planter som blir 10–20 centimeter høye. De er teppedannende, svært blomsterrike og verdifulle steinbedplanter. Vårfloks blomstrer i mai–juni og formeres ved deling og stiklinger. De bør dyrkes på varm jord og dekkes mot barfrost. Opprinnelig fra Nord-Amerika, fra Louisiana til Manitoba og østover. I tillegg finnes den i Utah.

• fjellflokkfamilien