elektroakustikk

Elektroakustikk er en del av akustikken som omfatter teori og teknologi for komponenter og systemer som omformer akustisk energi i form av lydbølger til elektrisk energi, og omvendt. Begrepet brukes også i utvidet betydning om alle former for elektroniske apparater som benyttes som hjelpemidler i akustikken.

Elektroakustikk omfatter hele kjeden med både innspilling, lagring og avspilling av lyd, for eksempel musikk. Tidligere ble dette gjort på analog form, for eksempel på grammofonplater, men moderne utstyr er basert på digitalteknikk.

Som en del av innspillings- og avspillingskjeden kan man foreta korreksjoner eller modifikasjoner av signalet, for eksempel legge på etterklang.

Lydenergi omformes til elektrisk energi ved hjelp av mikrofoner, og elektrisk energi omformes til lydenergi med hodetelefoner eller høyttalere. En felles betegnelse for mikrofoner, hodetelefoner og høyttalere er elektroakustiske transdusere eller elektroakustiske omvandlere.

Elektroakustikken omfatter lagring av lyd på grammofonplater, magnetiske lydbånd og lydfilm, som er analoge medier, og på digitale medier som CD, DVD, Bluray og liknende. Nå benyttes praktisk talt utelukkende digitale lagringsmedier, men det finnes fortsatt noen som sverger til gammel analogteknikk (vinylplater).

Innenfor medisin brukes elektroakustiske apparater blant annet for hørselsdiagnostikk (audiometre), og i bygningsakustikk og romakustikk brukes forskjellige elektroakustiske instrumenter for å måle lydabsorpsjon, lydisolasjon, lydrefleksjon, etterklang og så videre.