Sabatier-prosessen

Sabatier-prosessen er en metode for å fremstille metan av karbondioksid og hydrogen. Metoden er basert på en grunnleggende kjemisk reaksjon som ble beskrevet av den franske kjemikeren Paul Sabatier i 1902 og senere brukt til fremstilling av kunstig bensin og andre flytende hydrokarboner (se Fischer–Tropsch-prosessen).

Utgangspunktet for prosessen er en gassblanding bestående av hydrogen og karbondioksid. Under høy temperatur og trykk, og med nærvær av en katalysator som for eksempel kan være nikkel, oppnås følgende eksoterme reaksjon:

CO₂ + 4 H₂ → CH₄ + 2 H₂O + overskuddsvarme

Metoden har fått ny aktualitet som følge av et økende innslag av kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. Mye av denne produksjonen er ikke regulerbar og prisgitt naturlige variasjoner i naturen som sol og vind. Det vil da i perioder oppstå overskuddskraft som enten må lagres eller finne en alternativ anvendelse.

Et alternativ er å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse. Selv om hydrogen kan brukes direkte i energiforsyningen, er ikke dagens infrastruktur tilpasset denne gassformige energibæreren. I stedet er energiforsyningssystemet i stor grad basert på naturgass (metan) som energikilde. Kunstig produsert «naturgass» kan da mates inn i eksisterende gassnett eller gassturbiner for produksjon av for eksempel balansekraft i perioder med lite vind eller sol. Brukes CO₂ som er innfanget ved hjelp av CO ₂ -håndtering kan det hevdes at denne formen for naturgass blir tilnærmet klimanøytral.