Rossabø kirke er en kvadratisk arbeidskirke i betong (brutalisme), i Haugesund kommune i Rogaland. Kirken hører til Rossabø sokn i Stavanger bispedømme og forvaltes av Haugesund kirkelige fellesråd. Rossabø kirke er tegnet av arkitektene Jan Stensrud og Per Amund Riseng og stod ferdig i 1972.
Kirken har vernestatus som listeført kirke.
Kirken er et resultat av vinnerprosjektet i en åpen arkitektkonkurranse i 1966. Vinnerutkastet var en arbeidskirke, men det la vekt på at kirkerommet skulle markere seg i landskapet. Betegnelser som kan beskrive kirken er blant annet «fyrlys», «varde», «merke» og «markering».
Rossabø kirke ligger sør i Haugesund, på et høydedrag parallelt med Karmsundet, som ligger i nordvestlig retning. Kirken er lagt på vestsiden av høydedragets høyeste topp, men ligger likevel høyt og fritt og markerer seg klart, mens landskapsdraget på østsiden ligger fritt forbi kirkekomplekset. Kirkekroppens lengderetning er orientert som landskapet, fra sørøst til nordvest. Inngangen er i sørøst, og alteret er i nordøst.
Bygningen er en kraftig konstruksjon i råbetong som er støpt på stedet. Flaten er markert ved horisontale og vertikale lekter, som markerte støpeskjøter og sporene av enten horisontal eller vertikal bordforskaling. Toppen av pyramiden er kuttet av, og fra et overlys, en lanterne, strømmer dagslys inn i kirkerommet. Om kvelden blir lanternen et fyr i mørket.
Konkurranseprosjektet var i utgangspunktet beskrevet til å være i tegl og hadde dessuten trekk av Peter Celsings og Sigurd Lewerentz’ kirker. Haugesund kommune var ikke særlig begeistret for tegl, som de mente sto dårlig i vestlandsklimaet, og forlangte derfor at kirken skulle oppføres i betong.
Kirkehuset er satt sammen av et rektangulært bygg og pyramide-konstruksjon på toppen.
Det rektangulære bygget i seg selv har et flatt tak. Selve pyramiden, med et kvadratisk grunnplan på 20 × 20 meter, når ikke helt ut til kantene på langs, men når ut til kantene i bredden. Mot sørvest, mellom pyramiden og underbyggets parapet, er det en vannrenne som går til et innvendig nedløp. Selve kirken er lagt i terrenget, men fasaden mot sørvest har en høyde tilsvarende to etasjer.
I underetasjen, under selve kirken, ligger menighetskontorene og en forsamlingssal i tilfluktsrommet. Nedsiden av anlegget har ankomst fra en boligvei og en parkeringsplass. På oppsiden mot friarealet har kirkebygget en lukket fasade i én etasje. Lengst mot nordvest er det en separat inngang til menighetssalen, belyst fra samme side. Kontordelen i underetasjen er trukket inn fra fasaden og lagt bak en smal arkade. Kontorene på hjørnet er konstruert i tre, i motsetning til betongen i resten av kirken, og går over to etasjer. I andre etasje ligger dåpssakristiet.
Hovedinngangen til kirken er fra den øvre forgården. Et smalt våpenhus ligger mellom dåpssakristiet på venstre side og sakristiet og organistkontoret til høyre. Fra våpenhuset er det direkte adgang inn til kirkerommet. Det høyreiste rommet, hele 18,5 meter, har alteret til høyre.
Møbleringen består av løse stoler og faste benker i grupper. De løse stolene er plassert til venstre og gir dermed fleksibilitet i bruken av dette arealet. På høyre side ligger benkegruppene, med en midtgang som er symmetrisk om alteret. Det er resulterer i en vinkelvandring fra inngangen til alteret. Den sentrale plasseringen av inngangen gjør det vanskelig for besøkende å komme inn og ut av kirkerommet på en diskret måte når kirken er i bruk.
Selve kirkerommet oppleves som lyst og luftig, grunnet mye treverk, hvitmalte vegger på to sider og vinduer og glassvegger på de to andre. Den grove betongen er også ført inn i kirkerommet, men hovedsakelig som strukturerende ledd, som forklarer rommet og konstruksjonen: ribbetak, en kraftig ringdrager, pilarer i hjørnene – disse elementene bidrar til å beskrive rommet og- pyramidetakets bærekonstruksjon.
De liturgiske møblene er ikke fastmonterte og kan i prinsippet flyttes på ved behov. Møblene er laget i lyst treverk og er også tegnet av arkitektene. Stolene for menigheten er også konstruert i lyst treverk og komplementerer treverket i vinduene, glasskilleveggene og trefyllingen i taket mellom betongribbene. Hovedutsmykningen er et relieff i metall laget av Veslemøy Stoltenberg.
Orgelet står til venstre for alteret, og organisten får på denne måten god kontakt med liturgen og menigheten. Døpefonten, som er fastmontert, står til høyre i kirkerommet, og er en klippe av rått tilhugget stein med et polert basseng. Temperert vann strømmer ut av steinen, ned i bassenget og videre ned i et gruslagt felt i gulvet, et moderne svar på piscina.
Gulvene i kirken og menighetssalen består av røde teglplater. Slike teglplater er også lagt ute i forgårdene og trappene mellom dem. Det utvendige treverket er beiset mørkt og representerer samme grovhet som betongen. Senere ble det malt i en rødfarge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.