Brutalisme er en retning innenfor moderne arkitektur og skulptur i 1950- og 1960-årene, inspirert av Mies van der Rohes og Le Corbusiers kompromissløshet og intellektuelle klarhet.
Betegnelsen ble først brukt i Storbritannia fra 1954 om bygninger i rå, upusset armert betong, tegnet av britiske arkitekter inspirert av Le Corbusiers byggverk i samme materiale, for eksempel Unité d’Habitation i Marseille (1947–1952).
De tidlige eksemplene på brutalistisk arkitektur, som Hunstanton-skolen i Norfolk (1949–1954), tegnet av ekteparet Allison og Peter Smithson, og Louis Kahns kunstgalleri i Yale (1951–1953), var forsøk på å virkeliggjøre modernismens moralske imperativ ved hjelp av enkle geometriske bygningskropper og en absolutt ærlighet og konsekvens i bruken av konstruksjoner og materialer som formgivende elementer.
Det moralske utgangspunktet for retningen ble etter hvert underordnet rent kompositoriske overveielser, der bruken av ubehandlet betong og eksponering av bygningenes forskjellige tekniske installasjoner, som heiser og ventilasjonssjakter, skapte sterkt depressive og til dels provoserende former. Begrepet er etter hvert også generelt brukt om byggverk med sterk materialvirkning.
Et eksempel på en moderert form for brutalisme er Chateau Neuf i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.