Foreldre: Bokhandler Edward Olsen Bodding (1825–1905) og Betzy Emilie Wennevold (1838–89).
Gift 1) 18.12.1891 med Clara Braathen (20.9.1867–26.4.1892), datter av brukseier Christopher Olsen Braathen og Inger Karine Frederiksdatter; 2) 1897 med Vilhelmine Laurentine Ingeborg Bahr f. Børresen (8.11.1863–16.5.1926), datter av sivilingeniør og misjonsprest Hans Peter Børresen (1825–1901) og Caroline Vilhelmine Ernestine Hempel (1832–1914), ekteskapet oppløst 1921; 3) 8.5.1922 med lege Christine Larsen (11.2.1883–21.6.1940), datter av gårdeier Christen Larsen (1834–1918) og Kirsten Jørgensen.
Paul Olaf Bodding var en norsk teolog og misjonær i Santalmisjonen. Han ble i 1910 misjonens leder.
Bodding startet som misjonsprest i Santal Parganas (Santalistan) i Birbhum i India i 1889, samme år som han var ferdig utdannet som teolog. Han var en fremragende språkforsker og etnograf. Bodding arbeidet først som medarbeider til Lars Olsen Skrefsrud, men tok etter hvert gradvis over ledelsen av misjonsarbeidet i Santalistan. Ved Skrefsruds død ble han leder for misjonen.
Bodding utførte et stort arbeid med oversettelse av Bibelen og litteratur til santali. Han er kjent for en rekke språklige og etnografiske arbeider. Han fikk stor anerkjennelse for sitt arbeid og ble i 1893 medlem av Asiatic Society i Bengal, i 1904 av Det Norske Videnskaps-Akademi i Kristiania og i 1907 av The British and Foreign Bible Society. Han donerte en stor samling av gjenstander til Etnografisk museum i Kristiania (Oslo).
Bodding hadde som utdannet teolog en annen bakgrunn enn misjonens gamle ledere Hans Peter Børresen og Lars Olsen Skrefsrud, som begge manglet akademisk utdanning. Lars Olsen Skrefsrud så viktigheten av Boddings akademiske arbeid ikke minst med tanke på de utfordringene med bibeloversettelse misjonen sto overfor. Både Skrefsrud, Børresen og Bodding vektla kunnskap om lokal kultur og tradisjoner som grunnlag for gode oversettelser og formidling av kristen tro.
Skrefsrud og Børresen var begge opptatt av å praktisere evangeliet ved å utvikle ulike typer hjelpetiltak og var spesielt opptatt av samfunnets mest marginaliserte grupper, for eksempel de spedalske.
Misjonens økonomi var avhengig av støtte fra misjonsvenner i Norden, Storbritannia og USA. Lars Olsen Skrefsrud og hans medarbeidere i misjonen hadde lagt et viktig grunnlag for å få slik støtte, men Bodding utviklet denne kontakten videre. Ikke minst fikk han, som høyt anerkjent forsker, stor betydning for kontakten med miljøer utenfor Norden, med den britiske koloniadministrasjonen, andre misjonsorganisasjoner og ulike typer fagmiljøer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.